20. mars 2010
Etter en ryddeøkt tidligere i måneden hadde jeg samlet en håndfull kosedyr fra diverse anledninger. Premier, (tulle)gaver og andre ting jeg verken gadd ta vare på eller bruk tid på å gi bort. Tenkte Rambo kunne få leke med ett av dem, men for at han ikke skulle tygge i seg harde plastting klippet jeg bort øynene.
Det slo meg at den lille bjørnen egentlig så ganske creepy ut uten øyne, som noe hentet fra gutterommet til en seriemorder… Men Rambo var desto mer fornøyd, for med hull i «pelsen» var det fritt frem for å plukke ut vattfyllet. Og er det noe Rambo liker så er det å få brukt fortenna.
10 minutter senere var bjørnen temmelig «flatpanna» og ikke interessant å leke med lenger. Far fikk det ærefulle oppdraget å rydde stua for «hjernemasse». Vi er jo tross alt et team – med hver vår spesialisering.
Den øyeløse - aldri mer litterære gleder
Hodet tømmes
2. desember 2009
Alle flater skrubbet og tørket
Det startet med at søppelposen var full. Da jeg hadde knyttet den sammen og løftet den opp så jeg at det var vått i bøtta. Ekkel lukt var det også. Jeg tok bøtta med på badet og ga den en grundig vask i dusjen, lokket ble også rengjort. Vel tilbake på kjøkkenet så jeg at det uttrekkbare trauet bøttene står i var ganske skittent. Smuler, løkskall, plastbiter og annet rask. Jeg tok ut den andre bøtta og løftet ut trauget (som står på skinner). Og under der var det pinadø enda mer skittent!
På tide å hente vaskevann og klut! Først måtte jeg selvsagt tømme resten av skapet, kan jo ikke vaske bare halvparten. Vaskemiddel, skrubber, melkekartoner (pent brettet, må vite) og alt det andre som bodde under benken ble plassert utover kjøkkengulvet. Deretter ble bunnen i skapet, trauet og begge bøttene grundig vasket med Ajax.
Da alt var skinnende rent gikk det opp for meg at veggene i skapet ikke lenger hadde samme farge som bunnen. Litt mer vasking måtte altså til. Da det var ferdig hadde fargeforskjellen flyttet seg til skapet vs skapdørene. En runde til med kluten. Og tror du jammen ikke jeg la merke til at det var ganske grått rundt håndtakene på utsiden i tillegg. Best å skure dem (og resten av døra). Litt flekker på gulvet ved vasken var det også, men ingenting litt Ajax ikke kunne fikse.
Det var da det gikk opp for meg. Tok jeg meg ikke i nakken nå kom jeg til å vaske rundt hele kjøkkenet i en slags selvpåført «bare litt til»-transe sterkere enn det verste rusmiddel. Og så står du der etterpå, med rent kjøkken og dårlig samvittighet. Bare takket være beinhard selvdisiplin greide jeg å stoppe i tide. «Just say no!» som de sier.
Ikke alle er like heldige/disiplinerte som meg, og jula er den verste tida for mange. Mine tanker går til dem som i disse dager risikerer livet, liggende på kne med halve kroppslengden inni et skrøpelig IKEA-skap. Husk, det er ikke for sent å la rusk være rusk og heller nyte livet sammen med familien.
25. november 2009
Jeg misliker stikktitler, subtitler, ingresser og annet unødvendig fjas. En NTNU-relatert artikkel i Adressa.no illustrerer hvorfor, og på en «bedre» måte enn jeg noensinne kunne drømt om å få til selv.
Oppslaget
Teksten fra oppslaget gjengitt nesten i sin helhet:
Hm.. vet ikke helt om jeg fikk med meg hva som var saken her, best å klikke seg videre inn til artikkelen.
Artikkelen
Aha! Endelig en litt mer oppklarende forklaring på hva som har skjedd:
NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner- I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
- NTNU startet arbeidet med å sikre alle undervisningsrom i 2005. Det første året gikk antall innbrudd og tyveri fra disse rommene ned fra 1,1 millioner kroner til 70 000 kroner. I fjor var tallet null.
- NTNU har hatt en kraftig reduksjon i tyverier etter en oppgradering av sikkerhetsanlegget. (Bildetekst)
Litt mer diversetekst følger før Marit Moe, sikkerhetsansvarlige ved NTNU, sier: «Det skal være trygt å oppholde seg i byggene våre, derfor er vi er helt avhengig av et godt sikkerhetssystem med høy oppetid». Jaha.. Litt usikker enda, men så kommer hovedløsningsordet i denne lille gåten: «Sikkerhetsansvarlig Marit Moe er klar på at det å ha høy oppetid på et sikkerhetsanlegg er alfa og omega.»
Oppsummert
- NTNU har redusert tyverier med 1,1 millioner.
- Dette har skjedd i løpet av årene 2005, 2006, 2007 og 2008. Altså to år. Eller var det tre..? Fire?
- Marit Moe synes sikkerhetssystemene funker best når de er påslått.
Ja, se da har jeg fått det med meg!
For å enda bedre illustrere hvor «sløsende» artikkelen er har jeg gjenfortalt essensen som en fiktiv Twitter-melding på kun 95 tegn (spanderte til og med på meg et par hashtags):
maritmoe Jippi! Nye sikkerhetssystemer funker. 2005: Tyverier for 1,1 mill. 2008: Null! #sikkerhet #ntnu
For ordens skyld: Marit Moe er unnskyldt å ufrivillig bli gjengitt på denne måten, både av Adressa og meg.
