7. mars 2010
Lørdag
Lengde: 7,2 km
Tid: 2 t 45 min
Lørdag gikk vi den etter hvert vanlige løypa fra trafoen mot Estenstadmarka. Været er begynt å bli mildere, og vårfølelsen kommer så smått sigende. Rambo og Zorro fikk løpe fritt på stien og storkoste seg som bare to små bestevennhunder kan.
Lyst og fint på stien
Spor etter småkryp
Fra Tomsetmyra gikk vi veien opp til hytta. Vi var visst tidlig ute, for det var nesten ingen andre å se på turen opp. Etter en liten kaffepause begynte imidlertid tilstrømningen, og akebrett og småttiser med snørrstriper begynte å fylle hytteveien.
Da vi kom ned på myra igjen valgte vi en alternativ rute tilbake, over en haug og inn i et flott furuskogområde. På sommeren pleier det å være heldekket av kraftig grønn mose, et nydelig skue. For tiden var det hvitt, men likevel trivelig. Ellen var tålmodig slik at jeg fikk lekt med fotoapparatet også. Det skarpe lyset er fremdeles utfordrende, men nå eksponerer jeg heller ekstra og finjusterer lysbalansen hjemme.
Ferske skudd
Furu
2010-03-06 Tur med båndtvangkjeft
Søndag
Lengde: 7,3 km
Tid: 3 t
Søndag ble det en rolig tur langs Ladestien. Vi startet fra Leangen gård og denne dagen var også Anne, Lita og Ozzy (the prince of darkness) med. Ikke så mange å se på stien, kanskje folk var redd det skulle være glatt eller vått. Vi gikk gjennom småskogene slik at hundene fikk lekt seg. Mange rare lukter å undersøke når det er vått.
Litt is i fontena
Tuppen og Lillemor
På Sponhuset tok vi kaffepause med noe attåt. Noen spiste kanelbolle, andre spiste rømme med vaffel. Selv tok jeg vaffel med en beskjeden porsjon jordbærsyltetøy. Nam nam! Tror det smaker ekstra godt med vafler når man har gått langt for å spise dem.
På ettermiddagen ble det agilitytrening i ridehuset på Hårstad. Ellen stakk innom for å titte/skravle og fikk æren av å være crew for Team Rambo. Hun hentet og varmet opp hund før jeg skulle på banen, og gikk ned og plasserte i bilen etterpå. Tusen takk, Ellen, det var kjempegodt å få hele treninga tilrettelagt. 🙂 Du er herved ansatt!
2010-03-07 Ladestien og rundt Rotvoll
21. februar 2010
Tid: 2 t 16 min
Lengde: 6,7 km
Siden agilitytreningene i vinter foregår på søndager kl 16 rekker vi vanligvis ikke så lang tur før middagen må fortæres. Men vi prøver å få til en liten runde likevel. I dag gikk vi til Estenstadhytta hvor vi koste oss med kanelbolle og kaffe. Vi var slett ikke alene i marka, både skiløpere og familier med barnevogn hadde tatt turen ut i det kalde godværet.
Å si «godværet» er egentlig i overkant optimistisk, for akkurat nå er jeg fryktelig lei av hele vinteren. Ønsker meg sol, varme, turer på myke stier i shorts, og bading i dammene. Men det er enda lenge til… 🙁 På vei ned fra hytta traff vi Madlen sammen med kollegaer. Hennes første tur i Estenstadmarka visstnok, gratulerer med jomfruturen 🙂
Rambo prøver å la vær å skjelve
Trøtt av føning og frisering
Etter kanelbollerasten var jeg blitt såpass kald at å gå i bare nedoverbakker egentlig ikke skapte nok varme. Det var derfor ekstra godt å komme seg i bilen i dag, og omsider i godstolen med et pledd.
Etter middag fikk Rambo gjennomgå i dusjen, ble behørlig fønt og børstet, og til slutt klippet på knollen. Det var nok på høy tid, men balansen mellom nok pels til å tåle kulda, og lite nok pels til å holdes flokefri er tricky når det er så kaldt. Vanskelig å kjøre full manke når vi skal herje i hestemøkk og sand en gang i uka 🙂
Sommer snart? Bra, da sier vi det sånn!
2010-02-21 Trafoen – Estenstadhytta
2010-02-21 Trafoen – Estenstadhytta
17. januar 2010
Lengde: 11,4 km
Tid: 4 t 15 min
Fra en hemmelig lokasjon i utkanten av Estenstadmarka tok turgruppa av mot Liaåsen. Jeg hadde pakket med meg mitt nye Nikon D5000 (med Nikkor 35mm/1.8) og tenkte å dagslysinnvie det i løpet av turen. Sola skinte på oss og det var ca -4 i lufta, med andre ord lå alt til rette både for turgåing og naturfotografering. Men da jeg fant mitt første motiv oppstod et problem… Minnekortet satt ikke i – som det jo helst bør om man skal ha særlig nytte av et digitalkamera. Sinte voksenord ble ytret, mens «noen andre» pekte og lo hånlig. Heldigvis er turgruppa et tilgivende miljø å være del av, så jeg hørte nesten ingenting mer om det gjenglemte minnekortet.
Anne hadde hatt en tøff fredagskveld på byen, så vi gikk i rolig tempo oppover den seige stigninga mot Liaåsen. Vi fulgte samme løype som vi gikk 17. mai, et fredelig og bortgjemt sted uten særlig mange andre mennesker å se. En del fine fotomotiver dukker opp underveis, og Ellen knipset «diskret» med mobilkameraet sitt. Nesten ingen ord om minnekort kunne høres gjennom skogen.
På toppen rastet vi på en provisorisk benk i nærheten av det gamle vindhullet vårt. Hele gruppa hadde med matpakker av varierende kvalitet. Muligheter for å ta fine bilder ble bare så vidt nevnt, hadde man bare hatt minnekort i kameraet…
[picasaView album=’TrafostasjonenLiaasenBekken’ instantView=’true’]
2010-01-16 Trafostasjonen – Liaåsen – Bekken
