20. mars 2011
Våren kommer og går. Noen dager er det varmt og snøen smelter, andre dager kommer det mere snø… Lørdag gikk vi en rolig runde i Bymarka med Anne og Ellen (7,1 km), mens søndag ble det litt heftigere da Bente skulle vise vei Ellen og meg til tårnet på Solemsvåttan (9,4 km).
Det er vanskelig å beregne nødvendig tøymengde for tiden. Lørdagen ble det for varmt, så søndagen lot jeg genseren ligge igjen hjemme. Og tror du jammen ikke det også ble for varmt. Siden det var utelukket å gå naken til skogs måtte jeg bare finne meg i å dampe i vei under jakka. «Heldigvis» ble det straks kjøligere da vi sluttet å gå i oppoverbakke – og jeg fikk kjølt meg skikkelig ned. Godt at ullundertøy er tilgivende og holder på varmen selv om det blir klamt.
Prøvde meg på to frihåndspanoramaer, et på vei opp stien og et annet i tårnet. Tårnbildet lot seg ikke sy sammen skikkelig, får ta med stativ til sommeren og prøve igjen. Det andre ble ikke så verst.
Rambo gjør iblant utfall mot andre hunder (spesielt større hunder) i form av knurring og hugg. Han er nervøs og tenker nok at angrep er det beste forsvar. Oppførselen plager meg veldig, og jeg er bekymret for hvordan disse nye taktene vil utvikle seg på og rundt agilitybanen. Har prøvd å lokke han vekk i passeringssituasjoner før, men det har ikke funket så bra. Han gjør sine små utfall og kommer tilbake for å få godbiter. «Var jeg ikke flink? Jeg jaga den slemme hunden!» Nå skal jeg bli strengere og ta styringa for hvordan vi passerer. Samtidig gleder jeg meg til treningssesongen kommer igang igjen. Forhåpentligvis vil det å være sammen med andre snille hunder få han til å innse at verden ikke er så skummel.
[picasaView album=»FraVadanViaStorfurua» instantView=»true»]
2011-03-19 Fra Vadan via Storfurua
[picasaView album=»TurTilSolemsvattan» instantView=»true»]
2011-03-20 Tur til Solemsvattan
9. februar 2009
Lengde: 3,9 km
Tid: 1 t 50 min
Søndag og klar for helgas andre tur! Forrige helg, mens turgruppas eneste faste mannlige (med)lem regelmessig deltakende mann lå hjemme og veltet seg i en blanding av snørr, neseblod og Otrivin, hadde damene vært i Malvikmarka og besøkt utkikkstårnet på Solemsvåttan i et utmerket vær. Denne helga var det tid for å ta igjen det tapte! Teksting for fantasisvake: *Eye of the tiger høres i bakgrunnen*
Byboerne møttes på Burger King/Statoil på Leangen Tugna (fornøyd Anne?) til kolonnekjøring i retning Reppe. Der skulle Bente møte oss på parkeringa ved Tjønnstuggu. Etter å ha snirklet oss gjennom boligområdene begynte det plutselig å bli bratt (også oppi marka attpåtil, makan…) og glatt. Det hadde kommet en del snø i løpet av natta og under snødekket var det glattis med en ukvantifiserbar mengde grus oppå. Ellen måtte ned i bunnen av bakken for å hente fart, jeg kom meg over kneika med litt forhjulsspinning og Anne kom like etter. Eller nei… hvor ble det av Anne? Anne..? Ups, hun stod visst nesten i snøskavlene heeelt nederst i bakken (du trodde vel ikke at du skulle slippe å få høre det, Anne?). Litt rallykjøring med Escort’en med undertegnede bak rattet, og vips så var vi oppe… på forbikjøringslommen. Og derfra ville damene ganske enkelt ikke kjøre lenger, så vi lot bilene stå og tok beina fatt opp resten av veien.
Bente hadde derimot ikke latt seg skremme, verken av føret eller at vi var 15 minutter for sene til oppmøte, og tok godt i mot oss i toppen av bakken, sammen med dingsen og den andre hunden.
Derfra tråkket vi noen meter av gårde langs løypene før vi trakk oss vekk fra de befolkede områdene og startet «klatringa» opp mot Solemsvåttan. Det øker jevnt oppover, så det er fin trim. Ikke så voldsomt bratt, men visse partier var litt skumle pga isen. Damene greide seg heldigvis fint oppover, uten å pådra seg hofte- og/eller lårhalsbrudd, og etter ca 45 minutter var vi oppe ved tårnet.
Fra toppen av tårnet var det en fantastisk utsikt! Man ser milevist i alle retninger. Mot byen, over fjorden, nord, sør, øst, vest. Og overalt ser man SNØ! Helsikes så uheldig… Været satte en effektiv stopper for å få samme opplevelsen av omgivelsene som damene hadde hatt helga før. Men det blir vel bedre vær etterhvert og da vet jeg hvor tårnet står har jeg tårnet merket på GPSen. I mellomtiden er det fint å kaste snø fra toppen og ned på intetanende fotfolk som nyter nistepakken sin 🙂
[picasaView album=’Solemsvaattan’ instantView=’true’]
2009-02-08 Solemsvåttan