I helga deltok Team Rambo for første gang på Nes-stevnet. I likhet med Oslo Hundeshow, som arrangeres av samme klubb(er), var også dette et ganske stort stevne etter vår målestokk. Rundt 800 starter ble det nevnt over høyttalerne.
Stevnet ble lurt inn i ferien, etter bryllupet til Eirik og Lene, og ei lita uke hos svigers i Kongsberg. Det var styggvarmt begge steder, og da vi kjørte gjennom Lillestrøm kom det en enorm troperegnskur. Vi begynte å grue oss for å ligge i telt, men regnet ga seg heldigvis omtrent idet vi var fremme ved stevneplassen.
"Jeg vant en polakk eller pukkel eller noe sånt!"
"Ble kaldt i regnet, brrr"
Etter å ha satt opp utstillingsteltet dro vi til Frognerstrand camping, hvor vi skulle bo. Vi fikk lov å snylte terrasseplass og sosialt samvær hos Trine, Agnete, Kari og Tina. Kake hadde de også 🙂 Andre Nidarosinger bodde på hotell, på stevneplassen og andre steder.
Lørdag var det solsteik og oppholdsvær. Det var varmt i lufta, så Rambo ble fuktet ned og nøt livet i skyggen før og mellom løpene. I agilityløpet ble det to feil. Det ene pga. noe han aldri har gjort før: å springe vippa helt ut og hoppe av enden før den beveget seg (også kjent som «belgervippe»), og det andre pga feil slalominngang. Det var likevel så mange andre som gikk feil at vi havnet på en tredjeplass av 16 startende til slutt (og med beste tid av alle). Fôrsekk og fin pokal ble plukket med fra pallen.
Hoppløpet ble feilfritt (napp!), men vi var 5 sekunder bak vinneren, så det endte med en fjerdeplass av 20 startende. Rambo fikk en keramikkskål og telyseholder i premie. Keramikkskålen er allerede innviet som nødfôrskål.
På ettermiddagen spiste vi grillmat sammen med resten på campinga, og utpå kvelden slo noen av Gauldalingene (som også bodde på hytte der) seg ned sammen med oss. Det ble bydd opp til Geni-spill, en utfordring vi tok på strak arm. Vi utklasset dem selvsagt, men minst ett poeng 😉
Søndag kom regnet tilbake. Vi rakk å pakke ned soveteltet før vi forlot campinga, men etter førsteløpet i agility (som ble disk) kom øse-pøse. Vi var heldige og slapp å gå hoppløpet i det verste regnet, men telt og klær var gjennomtrukket av vann. Ikke gøy å pakke masse vått utstyr i bilen, men slik ble det denne gangen.
Hoppen ble også disk. Rambo var på vei inn i riktig inngang av to rør som lå like ved hverandre, men så plutselig noe spennende gjennom den andre (strake) røret, og kastet seg til side akkurat tidsnok til å diske seg. Skulle vært keeper-puddel den gutten. Så ble han stående bom i ro i røret og kikke ut, sikkert til stor glede for publikum. Etter at han bestemte seg for å bli med videre ble det litt improvisering og raskeste vei ut av banen.
I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.
Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.
Lørdag
Den glade/gale gjengen
Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!
H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk – og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…
Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det – ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.
På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.
Søndag
Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen – med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. «It’s not you, it’s me».
Konklusjon
Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.
I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare «forallergi» når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder – det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!
