Sløsing med tid og bokstaver

Jeg misliker stikktitler, subtitler, ingresser og annet unødvendig fjas. En NTNU-relatert artikkel i Adressa.no illustrerer hvorfor, og på en «bedre» måte enn jeg noensinne kunne drømt om å få til selv.

Oppslaget

Teksten fra oppslaget gjengitt nesten i sin helhet:

• NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner
• I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
• Fra 1,1 mill til null på tre år.

Hm.. vet ikke helt om jeg fikk med meg hva som var saken her, best å klikke seg videre inn til artikkelen.

Artikkelen

Aha! Endelig en litt mer oppklarende forklaring på hva som har skjedd:

• NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner
• I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
• NTNU startet arbeidet med å sikre alle undervisningsrom i 2005. Det første året gikk antall innbrudd og tyveri fra disse rommene ned fra 1,1 millioner kroner til 70 000 kroner. I fjor var tallet null.
• NTNU har hatt en kraftig reduksjon i tyverier etter en oppgradering av sikkerhetsanlegget. (Bildetekst)

Litt mer diversetekst følger før Marit Moe, sikkerhetsansvarlige ved NTNU, sier: «Det skal være trygt å oppholde seg i byggene våre, derfor er vi er helt avhengig av et godt sikkerhetssystem med høy oppetid». Jaha.. Litt usikker enda, men så kommer hovedløsningsordet i denne lille gåten: «Sikkerhetsansvarlig Marit Moe er klar på at det å ha høy oppetid på et sikkerhetsanlegg er alfa og omega.»

Oppsummert

• NTNU har redusert tyverier med 1,1 millioner.
• Dette har skjedd i løpet av årene 2005, 2006, 2007 og 2008. Altså to år. Eller var det tre..? Fire?
• Marit Moe synes sikkerhetssystemene funker best når de er påslått.

Ja, se da har jeg fått det med meg!

For å enda bedre illustrere hvor «sløsende» artikkelen er har jeg gjenfortalt essensen som en fiktiv Twitter-melding på kun 95 tegn (spanderte til og med på meg et par hashtags):

maritmoe Jippi! Nye sikkerhetssystemer funker. 2005: Tyverier for 1,1 mill. 2008: Null! #sikkerhet #ntnu

For ordens skyld: Marit Moe er unnskyldt å ufrivillig bli gjengitt på denne måten, både av Adressa og meg.

Agility og diktanalyse (Ivar Aasen revisited)

Se så hyggelig vi har det

Møtte Kari og Bente på Stavsøra for å trene agility i formiddag. Damene er alltid rause med godsakene, så i dag tok jeg meg bryet med å ta med bakst til fellesskapet. Men var fruktige damer bra nok? Neida. Ivar Aasen sa det så godt: «Til Lags aat alle kann ingen gjera». Og det viser seg altså at gamle Ivar var mer fremsynt enn man tidligere har hatt grunn til å tro.

Analyse

Til Lags aat alle kann ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.

Så sant som det er sagt. Jeg prøvde å hjelpe de som åpenbart hadde udekkede sukkerbehov. Sjokolade fortærtes med største selvfølgelighet, men fruktige damer var visst ikke søtt nok. Utakk er verdens lønn, nevner det bare.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.

Om vi sidestiller «bakar» med «kjøper inn» ser vi klare paralleller. Først var det Bente. «Men herre e da itj sure skrikerunga!». Og så «den heile Hop» (les: Kari): «Og de har da itj sukker på!». Deretter haglet det med personangrep, blant annet at jeg hadde tatt meg bryet med å slikke sukkeret av hver enkelt dame.

D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.

Poeten tar damene på kornet igjen. Da jeg tok riva fatt og rakte løv stakk de hodene sammen, konspirerte og lo godt seg imellom. Jeg er ikke paranoid, men er sikker på det var meg de lo av. Ikke hjalp de til med rakinga heller, bare satt der, godt plantet på doble sitteunderlag og nøt kaffen sin.

Forøvrig var det ei trivelig trening.