Ladestien og Øvre Leirfossen

17. mars 2009

Lengde: 9,7 km
Tid: 4 t

Lørdag ble det tur fra Rotvoll langs Ladestien. Det var hardpakket snø og is på deler av stien, men med piggsko gikk det greit likevel. I skogen var det stort sett bart, og hundene koste seg med å springe rundt på deilig, myk skogbunn. Mange spennende lukter, kvister å lekesloss om og kongler å fange.

Folk flest var nok enten i byen på «Toilldag», eller i Granåsen og koste seg med skisport, for på stien var det temmelig rolig, selv til lørdag å være. Været var fint og sola ga god varme i fjeset, så vi satte oss utenfor Sponhuset og nøt vafler og kaffe/brus. Etterpå gikk vi videre til vi kom til Østmarka hvor vi tok en runde rundt området og beundret plenene, trærne og byggene. Et knallfint område!

Etter Østmarka snudde vi og begynte på hjemveien. Vi forsøkte å holde oss i skogkanten slik at hundene kunne løpe mest mulig fritt. Det må være godt å være hund på slike dager 🙂 Selv om vi hadde gått rolig og ikke engang fullført stien ble det en bra tur. Ladestien kan være ei bra turløype hvis man er så heldig at man slipper å gå i kø.

Lengde: 5,6 km
Tid: 2 t

Søndag ble det tur i nærmiljøet. Heidi viste vei forbi Leira gods mot Øvre Leirfossen. Jeg har bodd i Nordslettveien i snart fire år, men aldri vært akkurat der, og jeg ble overrasket over hvilket flott område som finnes like utenfor dørstokken. Hundene fikk løpe fritt over jordene, men ble tatt i bånd mens vi passerte dyra på gårdene. Mens hundene lekte knipset jeg bilder i håp om å få et skikkelig blinkskudd. Det kan være vanskelig å få til med kompaktkamera, men seriefotografering er en venn i nøden. Hvorvidt jeg lyktes blir opp til dere å avgjøre 🙂

Ved Leirfossen tok vi oss en kort rastepause på en gammel tømmerstokkbenk mens vi så på endene som padlet rundt ved demningen. Rambo var nysgjerrig på fuglene (vannhund som han er), men motsto fristelsen til å hoppe uti. Inka syntes isbading hørtes spennende ut og tok seg et par dupperter mens vi ventet.

Etter pausen gikk vi videre forbi noen gårder og begynte runden for å komme tilbake til Leira Kapell. Fengselet som jeg har hørt om fikk jeg også se, så i grunn lærte jeg ganske mye på denne turen, mer enn hva man kan forvente å lære en søndags formiddag med mindre man sitter og nistirrer på BBC Knowledge.

Så forresten en dokumentar om Arktis og Antarktis (Planet Earth) på Discovery HD mens jeg spiste frokost. Sir David Attenborough er mann med stil 🙂

[picasaView album=’VreLeirfossen’ instantView=’true’]

2009-03-15 Øvre Leirfossen

Nidarvoll, Ila, Piren og Bakklandet

8. mars 2009

Lengde: 16,4 km
Tid: 4 t

Etter knallværet (jeg gikk glipp av) forrige helg var jeg litt lei for at det ble overskyet i dag. Det var heldigvis ikke nedbør som Yr.no lovte i går kveld, men sola var borte og vinden blåste friskt.

Litt før kl 11 møtte jeg opp hos Heidi, og like etterpå svinga Bente BMWen inn på gårsplassen. Inka skulle være hjemme og slappe av, så i dag var vi i en uvanlig situasjon med færre hunder enn folk. Vanligvis er hundene i flertall, men Rambo og Tyra (Dingsen) syntes det fikk være greit med mindretallsstyre for i dag og ble med likevel.

Fra Heidi gikk vi langs Klæbuveien mot byen. Ved Samfundet svingte vi under Elgeseter bro og gikk via Øya, over den borterste gangbrua, forbi Ila Kirke og til Suhmhuset. Mens Tyra, fra den inngjerda gården foran bygget, testet ut metoder for å påkalle matmors dårlige samvittighet (for å ha etterlatt henne der ute for å dø) nøt de tobente, matmor inkludert, vafler og kald og varm drikke. Rambo bet den sjelelige smerten i seg, men etter noen minutter så vi at begge de små begynte å bli kalde, så vi tok på oss klærne igjen (nei, vi var ikke nakne, det er helt vanlig å ta av jakka innendørs…) og fortsatte på resten av turen.

Vi hadde luftet idéen om å ta en titt på ubåten Ula som gjester Trondheim og satte kursen mot Piren. Men etter å ha saumfart både Hurtigrutekaia, Hurtigbåthavna og dypenden i Pirbadet uten å finne spor av verken ubåt eller annet maritimt liv, måtte vi innse at vi hadde tatt feil av hvor den lå. En telefonsamtale avslørte at den gjemte seg ved Dora. Selvsagt… Jaja, om ikke annet hadde vi fått en ekstra luftetur på asfalt i iskald vind. Sånt liker jo vi turfolk 😛

Etter intens ubåtjakt rettet vi nesene i retning Bakklandet via Sentralstasjonen. På veien gikk vi forbi Fru Inger. Så ut som kundene hadde sviktet den før så populære fiskerestauranten, lurer på hvorfor…

Vi hadde tenkt å ta en ekstra kaffekopp (og kanskje ei vaffel?) på Bakklandet, men det ble ikke til det. Istedet gikk vi videre og fant igjen Klæbuveien. Det hadde blitt en mye lengre tur enn vi hadde tenkt oss og alle tre gledet seg til å få tilbake følelsen i haka. Selv gikk jeg med grusomme planer om å ikke dra på agilitytrening og heller bade Rambo tidlig og ligge på sofaen og nyte stølheta etter å ha måket terrassen lørdag. Hva kan man si..? Jeg er ikke vant til fysisk arbeid 🙂

2009-03-08 Nidarvoll, Ila, Piren og Bakklandet

Kino og «Vaffelløypa»

2. mars 2009

The International

Lørdag var Trine og jeg på kino og så The International med blant andre Clive Owen. (Nei, han var ikke med oss på kino, han var med i filmen).

En spennende film, men oppmøtet var skuffende. Da vi kom inn i salen ca kl 1450 var det ingen der, og noen sekunder mistenkte vi at vi hadde tatt feil av sal eller tid, kanskje både sal og tid. Innen filmen startet kl 15 var vi blitt 13 stykker.

Er det The Pirate Bay som er skyld i det dårlige oppmøtet, eller er det Rottefella? Jeg mistenker det siste… Kjære MPAA: når skal dere rette skytsen mot skifanatismen som så åpenlyst og uforskammet stjeler seere fra kinoer over hele den nordlige halvkule?

Vel vel…  om ikke annet var det lett å avsløre hvem som knitret med godteposen 🙂

Vaffelløypa

Lengde: 11,7 km
Tid: 3 t 20 min

Godværet fra lørdagen varte dessverre ikke, og søndag var det mildvær med nedbør. Litt demotiverende med tanke på superværet dagen før, men ikke stort å gjøre med det. Rambo virket likevel turinteressert, så vi heiv oss i bilen og møtte opp i Bromstadekra.

Derfra gikk vi rundt Gløshaugen, via Ila, med vaffelpause på Suhmhuset, rundt Marinen, opp til Festningen for ny vaffelpause, over Lillekuhaugen og tilbake til Bromstadekra. En bedre tur enn forventet (med tanke på været), selv om været var vått og føret var glatt. Med regntette klær, varme sko, godt selskap og store mengder vafler blir selv de gråeste dager lyse 🙂

Ingen bilder fra denne turen, men kart finnes under. Den (skummelt?) observante leser vil merke seg at vi jukset i Ila og krysset den gule broa heller enn den som ligger ved Ila kirke.

2009-03-01 Bromstadekra – Gløshaugen – Ila – Festningen