9. august 2009
I dag ble det tur fra Bekken med engangsgrill, pølser, bærspann og badetøy i sekken. Vi startet med å sette kursen mot Liaåsen. Jeg hadde ikke GPSen med, men Ellen har en detaljert veibeskrivelse på bloggen sin. Underveis plukket vi bær av forskjellige sorter: blåbær, markjordbær, villbringebær og et par krykkjebær. Blåbærene sto høyest i kurs – få ting er så godt som hjemmerørt blåbærsyltetøy, f. eks. sammen med pannekaker. Mens Ellen ble åpenlyst ranet av en blåbærelskende terrier fikk jeg stort sett plukke i fred. Rambo sprang frem og tilbake mellom tuene for å samle mest mulig kvistbiter og lyng i pelsen. Fjerning av rusk og rask i puddelpels er nemlig en av matfars favorittaktiviteter…
Etterhvert som vi sakte forflyttet oss oppover i terrenget ble begrene (eller «kaupan» som vi sier i Bø) gradvis fyllt opp. Sola stekte, men heldigvis var det både vindpust og skygger man kunne kjøle seg ned i. På Liaåsen tok vi en rast og koste oss med medbrakte godsaker, kaffe, isvann og brus. Både hunder og mennesker var varme og isvannet var en sikker vinner i dag.
Etter pausen gikk vi videre til Estenstadhytta for å kjøpe mer kald drikke, men hytta hadde akkurat stengt da vi kom frem. Heldigvis står det ei vannvogn (for tørste og «tørste») ved hytta så vi fikk påfyll av friskt vann. Rundt dammene var det folk som solte seg, badet og nøt lørdagen og vi fant en ledig flekk på tangen på østsida av Estenstaddammen. Grillen ble fyrt opp og mens den brant hoppet vi uti. Vannet var varmt nok til å være behagelig å entre, og kaldt nok til å være nydelig avkjølende. Da grillen var klar steg vi elegant ut av vannet og la pølsene på varmen. Utrolig nok var det god futt i kullbrikkene, og få minutter etter var pølsene passelig svidd til å kunne etes.
Turen oppover hadde tatt sin tid, så etter pølser og potetgulldessert måtte vi pakke sammen. Ved stien fant jeg en snedig sak med påskriften «Paint grenade» som jeg lurer på hva er. Paintballutstyr, øvingsmateriell fra forsvaret eller noe helt annet? Noen som vet? Tok bilde av den iallfall, om den er udetonert er det sikkert ikke noe «mor og far» vil at poden skal finne og putte i munnen, kaste til hunden eller legge på bålet…
Ned på Bekken ble det oppsummert at det hadde vært en fin tur, bra blåbærfangst, nydelig vær, varmt badevann og at frosne kanelsnurrer fra Findus er jævlig godt!
[picasaView album=’LangturTilLiaasenBadingOgGrilling’ instantView=’true’]
28. mars 2009
Lengde: 9,3 km
Tid: 4 t
Lørdag og nydelig vær! Kald vind, men sola varmet godt, og vi hadde bestemt oss for å ta turen fra Bekken mot Liaåsen. Med i sekken var engangsgrill, 10 stk grillpølser og diverse tilbehør. Ingen Pepsi Max sier du? Joda, den var naturligvis også med.
Kl 11 hadde vi betalt oss til parkering på Bekken. Ellen hadde sjarmert seg gratis forbi vakta, men ble pålagt av turgruppa å gå tilbake og kjøpe seg ren samvittighet. 30 kr for ren samvittighet er jo ingenting, særlig med tanke på hva skikkelig avlat går for nå til dags. Martin Luther ville vært stolt!
Noen minutter opp i marka ble første stopp dedikert til avkledning. Sola tok godt, og trippel påkledning viste seg å være i overkant for de fleste av gruppas medlemmer, iallfall to av tre. Varme av å gå i oppoverbakke ble vi også, makan! Vi møtte en og annen skiløper, men i det store og hele var det rolig i marka.
På Liaåsen skulle vi slå leir og gjøre opp ild tenne engangsgrillen. Ellen fant et fint vindhull til oss, og til tross for påståelige kommentarer fra underskrevne om at det kanskje var ly å finne litt lengre ned langs løypa, insisterte «Lars Monsen» på at kombinasjonen ly og sol var umulig å oppdrive på en dag som denne. Vi slo oss derfor skjelvende til ro i blåsten og stappet i oss varme pølser i et forsøk på å opprettholde normal kroppstemperatur.
Etter rasten gikk vi videre, og trur du neimen meg ikke vi fant en flott huk med solvegg og vindstille bare 50 meter lengre ned. Faktisk fant vi mange fine grillplasser etterhvert som vi gikk. Dessverre kunne vi ikke slå oss ned igjen, vi måtte bare holde oss i bevegelse for å få blodsirkulasjonen tilbake i kroppen.
Turgruppas høythengende utmerkelse «Ms Rasteplass 2009» går derfor til Ellen Hove.
Prisen ble definert og overrakt på stedet etter svært korte diskusjoner i priskomitéen, og består av en ubetalt reise til det største vindhølet på jord, Bodø.
Komitéen gratulerer!
[picasaView album=’PLsegrilleturTilLiaasen’ instantView=’true’]
2009-03-28 Pølsegrilletur til Liaåsen
24. januar 2009
Lengde: 10 km
Tid: 3 t 40 min
For å spare hundene før agilitytreninga på søndag, og for å få med oss dagslyset fant vi ut at vi skulle gå ukens langtur i dag – lørdag – formiddag i stedet. Vi startet fra Bekken kl 1100 og tok retning mot Liaåsen. Heidi hadde bestemt seg for å bli hjemme og ligge i en haug av skum i boblebadet med et glass champagne i hver hånd heller enn å bli med oss på tur. Snakk om å bli lat på sine eldre dager 😉 Men vi andre tok sats og tråkket oss oppover bakkene i «bakglatt» snø.
Det var småkjølig vind og jeg hadde tatt på litt for lite tøy, men oppoverbakkene fikk raskt temperaturen opp. Fikk testa ut nybuksa også, takk mamma! 🙂 Da vi omsider kom til toppen av Liaåsen tok vi en kort pause. Benken var nedsnødd, så vi måtte nyte sjokolade, kake og kjeks tradisjonell norsk turmat og kaffe stående. Pausen ble ikke langvarig, det ble fort kjølig å stå stille.
Etterpå gikk vi i retning av Månen og Estenstadhytta. På hytta tok vi en ny rast, drakk varm kaffe og siden vi hadde vært så sunne på forrige rast bestemte vi oss for å skjemme oss bort med kaloririke bakevarer i form av kanelboller. Rambo greide også å snike til seg noen biter, han er sykt glad i kanel! Eller er det melisen..? 🙂
Fra hytta gikk vi veien og akebakken ned til bilene. Antar Ellen kom seg hjem igjen, men det var nok bare så vidt, for bilen hørtes ut som en barkemaskin. På tide med en service snart? 😉
[picasaView album=’ReturnToLiaaasen’ instantView=’true’]
2009-01-24 Return to Liaåsen