9. oktober gikk klubbmesterskapet av stabelen på Stavsøra. Det ble et dugnadsstevne på kort varsel, men folk bidro og vi fikk dratt det i land. Takket være Anettes iherdige innsats stilte også flere av rekruttene til start. Kjempegøy å se at vi har fått så mange nye, fine ekvipasjer til klubben. Spesielt morsomt (for meg) at det kommer så mange småhunder inn 🙂
Team Rambo stilte til start i A2L og H2L. Agilityløpet gikk skeis etter feil rørinngang, et moment jeg (igjen) var sikker på ikke ville bli et problem. Disk, men ellers ganske fornøyd med løpet – foruten litt kluss med egen plassering. Hoppen forløp feilfritt og vi fikk førsteplassen. Fin flyt, kunne kanskje hatt litt større fart, men godt fornøyd.
På kvelden hadde Trine og Agnete tatt initiativ til kurvfest for klubben. Alle tiders arrangement med masse god mat og en del dansing. Nå er konkurransesesongen over og det gjenstår bare noen få utetreninger før vinteren setter inn for fullt. I år tar vi pause fra vintertrening i ridehus, og satser heller på å komme uthvilt tilbake på våren.
I år ble den siste agilitykonkurransen klubbmesterskapet. Varslet lovte opphold og solgløtt, men det ble ikke helt slik. Heldigvis var det ikke frost i lufta eller bakken, men det regnet hyppig hele formiddagen. Jeg hadde kledt meg etter et worst case scenario, så det gikk bra likevel.
Rambo og jeg stilte i litenklassen hvor det som vanlig ikke var trangt om plassen. I agilityløpet var vi eneste startende, så førsteplassen var billig: «ikke disk = du vinner». Løpet gikk fint, vi startet med god fart og kom over vippa uproblematisk. Vippe på grus har vært skummelt en stund, kjempegodt å se at det har løsnet. På mønet hadde vi et dårlig felt, men vi var på, om enn bare så vidt. Derfra gikk det slag i slag, og på stigen satt feltet bra. Dermed ble det seier i 1L.
Til hoppløpet stilte også Bente og Tyra, og likt forrige gang gikk Tyra feilfritt og seiret i klassen. Rambo og jeg kom på andreplass (bare to startende) med én vegring – på siste hinder. De siste hindrene stod plassert i en S-form og jeg greide ikke å presse Rambo inn på målhinderet fra yttersvingen. Han gikk utenom, men kom raskt tilbake og vi fullførte med et smil om munnen.
Oppsummert: to løp jeg er strålende fornøyde med og et trivelig klubbmesterskap! Det var spesielt morsomt å se alle «rekruttene». Det er fort gjort å glemme alt besværet man selv hadde i starten, og det kan være godt å kikke tilbake, klø seg i skjegget og tenke: «Joda, det har gått fremover».