Lørdag, på «Den store kinodagen», var Trine og jeg på Nova for å se Law Abiding Citizen. Filmen skulle starte 1720, men etter reklamen ble salen svart igjen, og tiden gikk. Da vi omsider fikk bildet tilbake var filmen godt i gang, og vi startet noen minutter inn i handlingen. I tillegg var lyden lav, slik at dialogen var vanskelig å høre. En dårlig start på kinodagen altså, noe jeg gjorde Trondheim Kino oppmerksom på i en (høflig) e-post mandag ettermiddag. Jeg ba dem vurdere å iallfall refundere én av billettene, vi hadd jo sett resten av filmen, så begge var kanskje litt i overkant tenkte jeg.
I dag lå det en tykk konvolutt med kinologo i posten. Et hyggelig brev forklarte at problemet med bildet og lyden på den aktuelle visningen var kjent, at tidspresset på kinodagen gjorde omstart av filmen vanskelig, og at de beklaget det ble som det ble. Som kompensasjon fikk vi to billetter til valgfri film, langt mer enn hva jeg hadde håpet på. Kanskje en dråpe i havet for Trondheim Kino, men for meg ble det dagens lille høydepunkt.
En liten detalj som at omslagskortet hadde en håndskreven hilsen toppet opplevelsen. Kjell Arntzen vet hvordan man blidgjør kunder.
Takk Trondheim Kino, vi gleder oss til å gå på kino igjen!
Dagen ble forsiktig startet med å stå opp ca 1030. Trine var allerede i ferd med å bake frokostboller, og etter morgenstellet var de klare til å bli spist. Etter en god frokost ble Rambo kastet i dusjen, behørlig sjamponert, balsamert, skyllet, tørket, fønet og gredd. Etterpå fant jeg frem maskina, saks og kam, og gjorde terrassebordet om til «Runés Puddelsalong» (diakritisk tegn for økt raffinement). Mens sola varmet puddel og frisør ble poter, snute og halerot barbert. Og tissefanten, Rambo liker det sånn. Evt. så er det far som liker at det ikke backsplasher tilbake i pelsen når det markeres… Klør ble også stelt. Som normal skikk og bruk på fine salonger for personlig pleie fikk kunden (offeret?) servert forfriskninger, i dette tilfellet vann fra springen.
Etterpå var det tid for å ta grillen ut av vinteropplag. Jeg hadde tatt en snarvei forbi tidsklemma ved å ikke rengjøre den skikkelig før vinteren, i dag ble de 15 minuttene hentet tilbake – med renter. Det viser seg nemlig at våt og ekkel kattesand (som fanger fett i bunnen av grillen) likevel ikke fjerner seg selv… Det viser seg også at den samme kattesanden utover terrassen krever både kosting, støvsuging og vasking for å forsvinne.
Etter at grillen var på plass måtte jeg på Statoil for å få tak i mer gass, men SÅ var det endelig klart for årets første grillmiddag! Dagens rett bestod av krydrede grillskiver (den billige, men akk så gode sorten du finner på REMA), hvitløksbaguett, potetsalat og grønnsaker på spyd. Iste ved siden av.
Det var avtalt agilitytrening på Stavsøra halv fem, Rambo og jeg ankom litt forsinket ca kvart over. De andre var i ferd med å sette en fartsbane på gresset så vi hang oss på. Skyene truet med regn, men det var tordenværet som kom først. Det skrallet noe fryktelig og flere av de oppmøtte hevdet å ha observert disse symbolene man ser på høyspentanlegg, dog i større format, over himmelen. Etterhvert kom det noen dråper regn, og tilslutt begynte det å regne jevnt. Da var det på tide å dra hjem, så vi ryddet banen og pakket sammen.
Highlights fra dagens trening:
På kvelden dro Trine og jeg på Prinsen for å se siste nytt fra Star Trek-fronten. Slett ikke ille, ganske lang film, men det merker man knapt siden det skjer noe hele tiden. Ekstra morsomt er det hvis man kjenner igjen referansene til de gamle filmene og/eller TV-serien. Filmen er i likhet med de siste Star Wars-filmene en prequel som finner sted før den handlingen vi allerede kjenner. Kritikeren i meg kunne kanskje ønsket en større oppbygging av starten, det går nokså fort å samle de «riktige» personene på samme team. Mer tekniske detaljer rundt byggingen av Enterprise hadde også vært gøy.
Språkteigen:Hvis du, som jeg, lurer på hvordan «raffinement» staves, vær oppmerksom på at sarte sjeler kan sette sin te (med melk) i halsen av ordet som står ryddig plassert like over i lista.
Hvem var det som eide Lilleby igjen? Kan det være Fesil..?
Puddel i solskinn gjør sin "Inspector Clouseau"-imitasjon
Lørdag var Anne, Ellen og jeg på tur langs Ladestien med fem hunder. Ozzy begynner å bli stor, og han og Rambo herjet og lekte 🙂
Vi gikk fra Bromstadekra via Leangen gård og tok rast på Sponhuset. Der ble det vaffel, brus og litt snop. Hundene fikk en etterlengtet vannpause, tørste som de var etter å ha gått i varmen.
Langs fjæra satt det folk med småunger og engangsgrill i hopetall. Sannsynligvis ikke for å grille småungene, men pølser og annen medbrakt godis. Pølsegrilleiveren begynte å ta seg opp kjente jeg. På tide å ta med en grill ut i marka snart! Bare all snøen kan forsvinne…
På ettermiddagen skulle Trine og jeg på kino for å se Knowing med blant andre Nicolas Cage. Vi varmet opp med å spise på Graffi Grill og Bar, Trine tok en salat mens jeg tok en burger. Også på Graffi har de vanskelig for å skjønne «helt plain, kun brød, kjøtt og chips», så jeg fikk en cheeseburger med grillsaus… Osten var heldigvis at gatekjøkken-osteark-typen, så den var lett for en kresen burgerspiser å plukke vekk.
Kort fortalt (og uten å røpe poenget) handlet filmen om en MIT-professor som kommer over et gammelt ark med tall som viser seg å være datoer for store katastrofer, mange av dem fremtidige. Mens han prøver å forstå hvorfor akkurat han har fått denne kunnskapen begynner merkelige mennesker å interessere seg for sønnen hans. Mer avslører jeg ikke, men jeg syntes den var intenst spennende, helt frem til slutten som var temmelig überteit. Men sånn er det ofte med filmer med «store» plot, hvordan kan den ende på en smart måte?
Søndag hadde jeg egentlig tenkt å stå opp tidlig og være med på agilitytrening, men da jeg stod opp ca 0730 var det vått ute og motivasjonen tok et svalestup. Jeg bestemte meg for å bli i senga og meldte fra om at jeg ikke kom til å møte opp på trening.
To hindre som venter på siste montering
Ca 1300 var jeg uthvilt og stod opp. 🙂 Etter frokost og hundelufting tok jeg med verktøy og materialer ut på terrassen for å bygge flere hopphinder. Designen er blitt litt endret/forenklet, det ble i overkant mye mekk med to hengslede føtter. Nå er det kun bakfoten som lar seg klappe sammen, men det funker jo like greit. Og det gikk med mindre material på denne måten. Fikk laget to par hinder i løpet av ettermiddagen, og da jeg var ferdig begynte Rambo å bli klar for en luftetur. Vi gikk en runde opp langs Bratsbergveien og rundt via Leira kapell i kveldssola. Nesten litt synd at det skal bli kirkegård der oppe, området er perfekt som park.
