Agilitysøndag

I dag var Rambo og jeg oppe skammelig tidlig (0800) for å møte Trine, Bente, Ellen og Kari på Stavsøra for trening klokka 0930. Hindrene var visst borte, så vi tok med egne. Trine tok ansvar for å sette opp en bane hvor vi fikk god anledning til å jobbe med bytte av retning og kryssing foran og bak (og noen ganger ved siden og langt utenfor). Fint å få testet ut hva som funker og hva man trenger å jobbe mer med.

Det ble en del filming og fotografering av de utøvende atletene, ispedd rikelig med nysing, kremting og trekke-på-snørra fra min side. Beklager ristingen i opptaket, Trine, anti-shake er ikke designet for å tåle nysing… I morgen håper jeg å være «frisk» igjen.

Været var mildt sagt skiftende, det ene øyeblikket var det sommer, det andre var det høstregn. Innimellom slagene forsøkte vi å åpne, lukke, lufte og justere bilene slik at våre firbente venner ikke skulle lide nød. Det viste seg at Bente har en bil bare tyskere og ingeniører (og en og annen polansatt) kan betjene – helst bør man være både tysk og ingeniør… Kari og jeg lyktes iallfall ikke å rulle opp vinduene basert på instruksen «nøkkelen (en liten plastdings, red.anm.) må legges i hullet». Vi forsøkte å putte den i bagasjerommet, sitte på setet, plassere den i myntholderen og diverse annet, men vinduene var som limt fast. Sveiv fantes heller ikke! Etterhvert måtte bileieren selv ta ansvar og finne riktig hull å plassere dingsen i (nøkkelen, ikke hunden). Og visp, så var vinduene oppe!

Rambo fikk øvd på det vi sliter mest med, nemlig å gå banen med folk og hunder i nærheten. I dag var han riktig så flink og fikk ikke hilse på noen av tilskuerne før treningen var over. Konklusjon: pølsebiter er bedre enn venner!