29. mars 2009
Rambo klabber en smule...
Lengde: 5,2 km
Tid: 1 t 30 min
I dag ble det en kort turrunde. Vi småhundeiere har bestemt oss for å ikkje kjøre vofsene så hardt når de skal på agilitytrening senere samme dag. Best å spare litt på krefter og motivasjon slikt at agilityen blir det artigste på jord 🙂 Turen gikk derfor veien Heidi har lært meg: fra Fossegrenda, forbi Leira gods, via Øvre Leirfossen og tilbake igjen via kapellet.
Det var få folk og dyr ute, så hundene fikk løpe fritt store deler av veien. Artig å leke sisten på markene, særlig for pudler som elsker å bli «jaget».
Rambo klabber som kjent bittelitt, så det var ekstra «morsomt» med all nysnøen som hadde kommet i natt. Fine, hvite støvletter med pelskant ble det…
Tyra fant seg en fin haug jord å rulle seg i. Det viste seg imidlertid at det hun hadde smurt utover pels og dekken slett ikke var jord, men noe annet man kan risikere å finne i store hauger i og omkring bondegårder… Fysjda, det blir dusjen på Dem, unge dame!
Avslapping på pleddet
Vel hjemme ble det dusjen for Rambo også. Ikke fordi han var spesielt skitten, men all snøen måtte av og varmt vann er enkleste måte. Etterpå ble det avslapping/oppladning på pleddet.
Mmmm, kos!
2009-03-29 Rundt Leira
28. mars 2009
Lengde: 9,3 km
Tid: 4 t
Lørdag og nydelig vær! Kald vind, men sola varmet godt, og vi hadde bestemt oss for å ta turen fra Bekken mot Liaåsen. Med i sekken var engangsgrill, 10 stk grillpølser og diverse tilbehør. Ingen Pepsi Max sier du? Joda, den var naturligvis også med.
Kl 11 hadde vi betalt oss til parkering på Bekken. Ellen hadde sjarmert seg gratis forbi vakta, men ble pålagt av turgruppa å gå tilbake og kjøpe seg ren samvittighet. 30 kr for ren samvittighet er jo ingenting, særlig med tanke på hva skikkelig avlat går for nå til dags. Martin Luther ville vært stolt!
Noen minutter opp i marka ble første stopp dedikert til avkledning. Sola tok godt, og trippel påkledning viste seg å være i overkant for de fleste av gruppas medlemmer, iallfall to av tre. Varme av å gå i oppoverbakke ble vi også, makan! Vi møtte en og annen skiløper, men i det store og hele var det rolig i marka.
På Liaåsen skulle vi slå leir og gjøre opp ild tenne engangsgrillen. Ellen fant et fint vindhull til oss, og til tross for påståelige kommentarer fra underskrevne om at det kanskje var ly å finne litt lengre ned langs løypa, insisterte «Lars Monsen» på at kombinasjonen ly og sol var umulig å oppdrive på en dag som denne. Vi slo oss derfor skjelvende til ro i blåsten og stappet i oss varme pølser i et forsøk på å opprettholde normal kroppstemperatur.
Etter rasten gikk vi videre, og trur du neimen meg ikke vi fant en flott huk med solvegg og vindstille bare 50 meter lengre ned. Faktisk fant vi mange fine grillplasser etterhvert som vi gikk. Dessverre kunne vi ikke slå oss ned igjen, vi måtte bare holde oss i bevegelse for å få blodsirkulasjonen tilbake i kroppen.
Turgruppas høythengende utmerkelse «Ms Rasteplass 2009» går derfor til Ellen Hove.
Prisen ble definert og overrakt på stedet etter svært korte diskusjoner i priskomitéen, og består av en ubetalt reise til det største vindhølet på jord, Bodø.
Komitéen gratulerer!
[picasaView album=’PLsegrilleturTilLiaasen’ instantView=’true’]
2009-03-28 Pølsegrilletur til Liaåsen
17. mars 2009
Lengde: 9,7 km
Tid: 4 t
Lørdag ble det tur fra Rotvoll langs Ladestien. Det var hardpakket snø og is på deler av stien, men med piggsko gikk det greit likevel. I skogen var det stort sett bart, og hundene koste seg med å springe rundt på deilig, myk skogbunn. Mange spennende lukter, kvister å lekesloss om og kongler å fange.
Folk flest var nok enten i byen på «Toilldag», eller i Granåsen og koste seg med skisport, for på stien var det temmelig rolig, selv til lørdag å være. Været var fint og sola ga god varme i fjeset, så vi satte oss utenfor Sponhuset og nøt vafler og kaffe/brus. Etterpå gikk vi videre til vi kom til Østmarka hvor vi tok en runde rundt området og beundret plenene, trærne og byggene. Et knallfint område!
Etter Østmarka snudde vi og begynte på hjemveien. Vi forsøkte å holde oss i skogkanten slik at hundene kunne løpe mest mulig fritt. Det må være godt å være hund på slike dager 🙂 Selv om vi hadde gått rolig og ikke engang fullført stien ble det en bra tur. Ladestien kan være ei bra turløype hvis man er så heldig at man slipper å gå i kø.
Lengde: 5,6 km
Tid: 2 t
Søndag ble det tur i nærmiljøet. Heidi viste vei forbi Leira gods mot Øvre Leirfossen. Jeg har bodd i Nordslettveien i snart fire år, men aldri vært akkurat der, og jeg ble overrasket over hvilket flott område som finnes like utenfor dørstokken. Hundene fikk løpe fritt over jordene, men ble tatt i bånd mens vi passerte dyra på gårdene. Mens hundene lekte knipset jeg bilder i håp om å få et skikkelig blinkskudd. Det kan være vanskelig å få til med kompaktkamera, men seriefotografering er en venn i nøden. Hvorvidt jeg lyktes blir opp til dere å avgjøre 🙂
Ved Leirfossen tok vi oss en kort rastepause på en gammel tømmerstokkbenk mens vi så på endene som padlet rundt ved demningen. Rambo var nysgjerrig på fuglene (vannhund som han er), men motsto fristelsen til å hoppe uti. Inka syntes isbading hørtes spennende ut og tok seg et par dupperter mens vi ventet.
Etter pausen gikk vi videre forbi noen gårder og begynte runden for å komme tilbake til Leira Kapell. Fengselet som jeg har hørt om fikk jeg også se, så i grunn lærte jeg ganske mye på denne turen, mer enn hva man kan forvente å lære en søndags formiddag med mindre man sitter og nistirrer på BBC Knowledge.
Så forresten en dokumentar om Arktis og Antarktis (Planet Earth) på Discovery HD mens jeg spiste frokost. Sir David Attenborough er mann med stil 🙂
[picasaView album=’VreLeirfossen’ instantView=’true’]
2009-03-15 Øvre Leirfossen
