Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.
Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.
Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.
Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 🙂
Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.
Rambo lader batteriene
Treningsgruppe D
Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.
Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum 🙂
Sosialt i samestua
Mer samesosialisme
Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.
Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!
Året startet med Nidarosstevne på hjemmebane. Rambo og jeg deltok for første gang i en klasse 2-bane, H2L. Resultatet var ikke all verden, men helga etter, på Oslo Hundeshow, gikk vi gjennom feilfritt, med bare 1,53 sekunder tidspoeng. Det holdt til en fjerdeplass og vi var godt fornøyde, selv om vi syntes det var surt at nappet glapp – og at standardtida var ganske knapp (beklager ordspillet). Vi fikk en andreplass (wiii!) og vårt andre og sårt trengte napp i 1L.
Rørosstevnet i juni ble uforglemmelig på mange måter. Været var mildt sagt vått, og stevnet var ikke akkurat velsmurt. Men kudos til klubben for å dra igang stevne etter et lengre agilityopphold, og jeg er glad de skal arrangere i år også.
Oslo Hundeshow
Rørosstevnet regner bort
I juli arrangerte NKK internasjonalt stevne på Leangen, og Nidaros hadde «motsattdagen» (den andre helgedagen av stevnedagen, altså søndag, for alle dere ikkeagilityfolk). Resultatene for Team Rambo var ikke noe å skryte av, og attpåtil hadde Rambo fått problemer med magen.
Til tross for skrantende puddelform dro vi til Stavstevnet uka etter, i håp om at ting hadde bedret seg. Vi gikk inn en femteplass og fikk det tredje og siste 1L-nappet, men Rambo var tydeligvis ikke i form. Blodig avføring og dårlig matlyst. Jeg kom i prat med ei dame som hadde pudler, og hun fortalte at hennes hunder hadde hatt lignende symptomer etter å ha fått i seg fordervet slakteavfall nær der hun pleide å lufte. Etter at vi kom hjem tok jeg med bæsjeprøve (ikke vær sjuk.. ja, selvfølgelig var det Rambo sin..) til dyrlegen, og resultatene viste ubalanse i bakteriekulturen. Etter en antibiotikakur var lille Rambo god som gull igjen!
Sommer på Leangen
Trivelig gjeng på Stavstevnet
Høstens siste offisielle stevne var på hjemmebane. Vi debuterte i 2L og fikk vårt første napp i H2L. En veldig fin avslutning på sesongen, samtidig som jeg hadde fått hunden min tilbake fra langvarig sykdom.
I oktober ble det hastearrangert et klubbmesterskap hvor mange av agilitygruppas nye medlemmer fikk prøvd seg – og vist frem imponerende ferdigheter. For Team Rambo ble det førsteplass i H2L, og fint trofe utdelt på årsfesten i januar.
Året under ett
2010 var et vanskelig agilityår. I flere uker var Rambo vekselvis frisk/syk, og dyrlegen ville bare «utrede» og prøve dyre diettfór. Operasjon og prøvetaking av indre organer lå i horisonten. Det ble lite trening og det var vanskelig å holde humøret og engasjementet oppe. Det gikk ut over treningsvenner og mitt trofaste crew, Rambo-tante Ellen. Beklager!
Årets største problemhinder var pølsa, og det ble mye disking pga vegringer/nekt. Publikum så/hørtes imidlertid ut til å glede seg over den pølseschizo puddelen 🙂
Målet om å få til venstreslalom kom vi ikke i mål med, så det er første utfordring for 2011. I vinter har vi hatt treningsfri. Det koster dessverre mer enn det smaker å trene i ridehus, både med tanke på kulde, allergi og vasking/føning av puddel til sent på kveld. Vi starter uthvilte på utetrening til våren.
I dag deltok Team Rambo på agilitystevne på Røros. Det var bare et endagsstevne, så vi (jeg) bestemte oss (meg) for å kjøre oppover og tilbake på samme dag. Det betydde at vi måtte opp kl 0500 (på en lørdags morgen) for å rekke frem i tide. Galskap… Med oss i bilen hadde vi Anniken og Kita som for øyeblikket var billøse pga et «nysertifisert» familiemedlem. Hyggelig med selskap når man er ute på «langtur».
Alle værnettsteder meldte regnvær – alle fikk rett. Det høljet ned nesten i ett strekk fra vi ankom, bare småetapper innimellom var «tørre». Først da vi dro begynte det verste regnet å gi seg. Men Janniche hadde tatt med klubbteltet og Ellen hadde lånt oss gapahuken, så alle hadde heldigvis tørre steder å oppholde seg.
Røros hundeklubb har visst lite fartstid med agilitystevner og det kunne man merke. Men man bør forsøke å være overbærende med nykomlingene, det er tross alt flott at det er flere som arrangerer stevner i nærheten. Noen velmenende råd råd for fremtidige arrangementer kan likevel gis:
Legg tidsskjemaet etter når klassene faktisk skal starte, i det minste i riktig rekkefølge.
På kartet: tegn banen der den skal være, ikke et helt annet sted.
Plasser kaféen nærmere enn 10 min gange fra banen, det gir bedre omsetning.
Organiser parkering i nærheten, og vær konsekvent på parkeringsreglene.
Kontroller at hindrene holder NKK-standard, og ha nok av dem.
Pass på at banen er 100% klar før en ekvipasje starter.
Litt rom for forbedringer, men til neste år blir det nok bedre. Været også, håper vi 🙂
Løpene
For Team Rambo gikk det både bra og dårlig denne dagen. Hoppløpet var litt klønete gjennomført, jeg ser tydelig på opptaket hvor jeg gikk i baret; endret retning for tidlig, og glemte løypa. Men Rambo gikk pølsa! Endelig! En seier i seg selv egentlig. Fra opptaket fikk vi tre vegringer, men på kritikkskjemaet var den ene strøket. Dermed ble det andreplass og fin rosett. Gratulerer til Marianne som vant velfortjent!
Agilityløpet gikk ikke bra. Vi rotet i starten, disket, men fortsatte og var egentlig tilbake i siget da noe stjal Rambos oppmerksomhet. Dermed mistet jeg kontakt og han gikk av banen. Marianne vant også denne klassen, gratulerer igjen! Nei, det gjordet hun ikke, det var i 2L hun vant. 1L ble nemlig vunnet av Bente og Tyra! Gratulerer! 🙂
