17. januar 2010
Lengde: 11,4 km
Tid: 4 t 15 min
Fra en hemmelig lokasjon i utkanten av Estenstadmarka tok turgruppa av mot Liaåsen. Jeg hadde pakket med meg mitt nye Nikon D5000 (med Nikkor 35mm/1.8) og tenkte å dagslysinnvie det i løpet av turen. Sola skinte på oss og det var ca -4 i lufta, med andre ord lå alt til rette både for turgåing og naturfotografering. Men da jeg fant mitt første motiv oppstod et problem… Minnekortet satt ikke i – som det jo helst bør om man skal ha særlig nytte av et digitalkamera. Sinte voksenord ble ytret, mens «noen andre» pekte og lo hånlig. Heldigvis er turgruppa et tilgivende miljø å være del av, så jeg hørte nesten ingenting mer om det gjenglemte minnekortet.
Anne hadde hatt en tøff fredagskveld på byen, så vi gikk i rolig tempo oppover den seige stigninga mot Liaåsen. Vi fulgte samme løype som vi gikk 17. mai, et fredelig og bortgjemt sted uten særlig mange andre mennesker å se. En del fine fotomotiver dukker opp underveis, og Ellen knipset «diskret» med mobilkameraet sitt. Nesten ingen ord om minnekort kunne høres gjennom skogen.
På toppen rastet vi på en provisorisk benk i nærheten av det gamle vindhullet vårt. Hele gruppa hadde med matpakker av varierende kvalitet. Muligheter for å ta fine bilder ble bare så vidt nevnt, hadde man bare hatt minnekort i kameraet…
[picasaView album=’TrafostasjonenLiaasenBekken’ instantView=’true’]
2010-01-16 Trafostasjonen – Liaåsen – Bekken
24. januar 2009
Lengde: 10 km
Tid: 3 t 40 min
For å spare hundene før agilitytreninga på søndag, og for å få med oss dagslyset fant vi ut at vi skulle gå ukens langtur i dag – lørdag – formiddag i stedet. Vi startet fra Bekken kl 1100 og tok retning mot Liaåsen. Heidi hadde bestemt seg for å bli hjemme og ligge i en haug av skum i boblebadet med et glass champagne i hver hånd heller enn å bli med oss på tur. Snakk om å bli lat på sine eldre dager 😉 Men vi andre tok sats og tråkket oss oppover bakkene i «bakglatt» snø.
Det var småkjølig vind og jeg hadde tatt på litt for lite tøy, men oppoverbakkene fikk raskt temperaturen opp. Fikk testa ut nybuksa også, takk mamma! 🙂 Da vi omsider kom til toppen av Liaåsen tok vi en kort pause. Benken var nedsnødd, så vi måtte nyte sjokolade, kake og kjeks tradisjonell norsk turmat og kaffe stående. Pausen ble ikke langvarig, det ble fort kjølig å stå stille.
Etterpå gikk vi i retning av Månen og Estenstadhytta. På hytta tok vi en ny rast, drakk varm kaffe og siden vi hadde vært så sunne på forrige rast bestemte vi oss for å skjemme oss bort med kaloririke bakevarer i form av kanelboller. Rambo greide også å snike til seg noen biter, han er sykt glad i kanel! Eller er det melisen..? 🙂
Fra hytta gikk vi veien og akebakken ned til bilene. Antar Ellen kom seg hjem igjen, men det var nok bare så vidt, for bilen hørtes ut som en barkemaskin. På tide med en service snart? 😉
[picasaView album=’ReturnToLiaaasen’ instantView=’true’]
2009-01-24 Return to Liaåsen