20. mars 2011
Våren kommer og går. Noen dager er det varmt og snøen smelter, andre dager kommer det mere snø… Lørdag gikk vi en rolig runde i Bymarka med Anne og Ellen (7,1 km), mens søndag ble det litt heftigere da Bente skulle vise vei Ellen og meg til tårnet på Solemsvåttan (9,4 km).
Det er vanskelig å beregne nødvendig tøymengde for tiden. Lørdagen ble det for varmt, så søndagen lot jeg genseren ligge igjen hjemme. Og tror du jammen ikke det også ble for varmt. Siden det var utelukket å gå naken til skogs måtte jeg bare finne meg i å dampe i vei under jakka. «Heldigvis» ble det straks kjøligere da vi sluttet å gå i oppoverbakke – og jeg fikk kjølt meg skikkelig ned. Godt at ullundertøy er tilgivende og holder på varmen selv om det blir klamt.
Prøvde meg på to frihåndspanoramaer, et på vei opp stien og et annet i tårnet. Tårnbildet lot seg ikke sy sammen skikkelig, får ta med stativ til sommeren og prøve igjen. Det andre ble ikke så verst.
Rambo gjør iblant utfall mot andre hunder (spesielt større hunder) i form av knurring og hugg. Han er nervøs og tenker nok at angrep er det beste forsvar. Oppførselen plager meg veldig, og jeg er bekymret for hvordan disse nye taktene vil utvikle seg på og rundt agilitybanen. Har prøvd å lokke han vekk i passeringssituasjoner før, men det har ikke funket så bra. Han gjør sine små utfall og kommer tilbake for å få godbiter. «Var jeg ikke flink? Jeg jaga den slemme hunden!» Nå skal jeg bli strengere og ta styringa for hvordan vi passerer. Samtidig gleder jeg meg til treningssesongen kommer igang igjen. Forhåpentligvis vil det å være sammen med andre snille hunder få han til å innse at verden ikke er så skummel.
[picasaView album=»FraVadanViaStorfurua» instantView=»true»]
2011-03-19 Fra Vadan via Storfurua
[picasaView album=»TurTilSolemsvattan» instantView=»true»]
2011-03-20 Tur til Solemsvattan
28. februar 2011
Sprang ut rett etter at middagen var fortært og knipset et håndholdt panorama like før lyset forsvant. Prøvde å posisjonere kameraet ut fra et merke i gresset, men ser etterpå at det ikke ble 100% korrekt likevel. Stativ er nok å foretrekke, men et middelmådig bilde er likevel bedre enn ikke bilde. Passet også på at det ikke var gjenstander som stakk opp fra bakken like ved der jeg stod, de blir gjerne svært fordreide når «lappen» i bunnen av bildet (nadir) skal plasseres inn.
Som en liten «vri» kastet jeg godbiter til Rambo etterhvert som jeg snudde meg rundt, slik at han ble med på flere bilder. I PTGui maskerte jeg han eksplisitt inn, slik at alle de fem små pudlene ble med i sluttbildet. (Roter til høyre og litt ned for å se alle sammen).
Nå begynner det forresten å bli veldig vårlig ute. Herlig! 🙂
20. november 2010
Lengde: 9.5 km
Tid: 3 t 40 min
I dag gikk turgruppa på uutforskede veier til Liaåsen. Elisabeth viste frem en ny sti, og selv om skumle skilt truet med anmeldelse (og påfølgende traumer) kom vi oss av gårde. Den første etappen var temmelig bratt, og etter ca tre minutter var det tid for første avkledningspause. Det var tydeligvis mer enn nok å bare ha ei tynn ulltrøye under jakka, så genseren ble plassert i sekken.
Vi kom raskt opp til toppen av Liaåsen, og begynte å lete etter et egnet sted å fyre opp medbrakt pølsegrill. Vinden var kald, så vi måtte finne et sted som både var i ly og i sola. I tillegg ville jeg ha utsikt slik at jeg kunne leke med kameraet. Det ble til at utsikten ble skrotet til fordel for et flott åpent stykke snøkledd mark. Resten av Liaåsen er såpass igjengrodd at det var vanskelig å finne mer enn små gløtt mot Jonsvannet.
Grilling underveis
Selvrullede snøballer
Etter en runde om Lomtjønna slo vi oss ned like i utkanten av stien. En sitteplass ble rigget vha. tråkking og granbar. Ellen fant ut at de nye gamasjene fungerte bedre om de var festet til skoen, heller enn rullet oppover leggen i en stor knute. Man lærer så lenge man lever. Grillen ble fyr på av to iherdige pølsespisere, mens gamasjeieren fungerte som puddel-i-jakka-varmer. Ikke mer enn 3-5 minutter etter at grillen var (over)tent ble pølsene desperat kastet i flammene. Her gjaldt det å spise mens skrotten var varm!
Da tre raske pølser var fortært begynte jeg slukkeprosedyren ved å kaste en stor hånd snø i grillen. Den andre pølsespiseren hylte ut et forskrekket «Neeeeeei!». Vi iverksatte strakstiltak, men dessertpølsa ble ikke hva den kunne blitt… Ja, det røk av den i kulda, men den så ikke stort mer grilla ut enn da den kom fra plastpakken. «Noen» bestiller nok ferdigpizza i kveld.
Vi ryddet opp grillrestene og fortsatte nedstigningen. Vinden hadde gjort sitt til at alle tre (pluss et par hunder) var nokså kalde og lenget etter å bevege seg. Vi valgte en litt annen vei ned enn vi hadde gått opp, og sparte omtrent 20 meter på det. Vi kaster da ikke bort tida!
Vel hjemme har jeg herjet med å sette sammen panoramabildet, og selv om jeg er ganske fornøyd med teknikken jeg lærte for å maskere ut stativet sliter jeg enda med at min egen skygge er veldig fremtredende. Neste gang skal jeg prøve å fikse det også 🙂
2010-11-20 Grille- og panoramatur til Liaåsen
