I ettermiddag var Trine og jeg med pappa ut på Børingen for å se om vi kunne få oss fisk til fryseren i Trondheim. Vi gikk fra Steinesjøen, mellom Litløya og Værøya og ut mot Krasen. Der la vi oss til ro, en maskin ble fyrt opp, og jarstein og angler kasta uti. Måkene la seg på bølgene og ventet, de er tålmodige fugler. Irriterende og bråkende, ja, men i dag først og fremst tålmodige. Noen skarver ventet på et nærliggende skjær, de holder seg helst i bakgrunnen hvor de kan drite i fred.
Trine speider etter fisk
Sjefen ombord
Dessverre for både dem og oss ble det lite (les: ingen) fisk å få. Etter å ha jukset sett på at maskinen jukset en stund bestemte vi oss for å prøve et nytt område nærmere land. Noen mener det er juks å bruke juksamaskin (beklager det utilsiktede «rimet»), men de kan jo hale opp 1000 kg fisk for hånd, så skal vi snakkes når de prøver å samle krefter nok til å dra av seg oljehyret etterpå.
Det bølget godt der ute og undertegnedes mage liker seg best i roligere farvann. Mens vi gikk innover prøvde vi oss på flyvefiskfiske (se bildet under), men også der uten hell. Måkene kom etterhvert etter, men ble skuffet igjen. Litt «rusk», som pappa sier, på ekkoloddet, men ingen fisk å få. Kanskje er det seismikkskytinga som har skylda? Uansett måtte vi «ro» i land uten en eneste fisk i containeren. Til alt hell ligger det både fisk og fiskemat i fryseren her hjemme, så mat skal vi nok få med oss sørover. 🙂
Lørdag og søndag gikk Trønderhelga av stabelen, lørdag arrangert av Nidaros BHK, søndag av Selbu TBHK. Team Rambo var påmeldt i agility 1 liten og hopp 1 liten begge dagene.
Lørdag
Petter Nordlien var dommer og første løp var A1L. Vi tok i bruk vår klassiske kastestart, altså at Rambo plasseres på bakken knurrende, opphisset og med beina allerede i bevegelse. Pangstart, men ved første rør rakk jeg ikke frem i tide og Rambo gikk inn feil åpning. Dermed ble det disk, men vi fortsatte løypa. Litt småkluss i slalominngangen, men han tok seg inn og vi fortsatte derfra uten flere feil. Synd med disk, men så lenge han holder seg motivert og på banen er det «greit».
Hoppløpet gikk bedre. Løypa var ganske enkel, en stor bue langs langside, kortside, langside, en snuoperasjon og tilbake igjen samme veien. I slalomen ble det en bitteliten stopp som ga fem feilpoeng, men resten var bra. Det lå ei lita felle i det siste hinderet, men Rambo skjønte hvor han skulle og vi kom i mål med god tid. Seier og napp! Hovedpremien, en forpose fire ganger så tung som Rambo selv, gikk til vinnere av agilityløp, hoppvinnere fikk velge lekeballer. Rambo fikk en oransje pipeball med pigger. Nei, ikke barberbladskarpe tagger, men myke og gode gummipigger 🙂
Søndag
Dommer for dagen var Annette Dalgaard fra Danmark. På agilityløpet ble det disk. I første store sving stod både mønet og stigen som naturlige valg etter et hinder. Jeg ville helst vært på utsiden av svingen for å dytte Rambo mot mønet, men tenkte at hvis jeg byttet foran ville jeg trekke han med meg ut av svingen. Dermed gamblet jeg på å rope han inn, men det gikk skeis og han gikk over mønet. Vi fullførte løpet og det ble et par feil i tillegg, men alt i alt et godt løp med masse fart. Spesielt fornøyd er jeg med at han var komfortabel på vippa.
Hoppløpet gikk bra, feilinngang på slalomen, men ellers etter planen. Det ble en liten stopp for å bjeffe på en publikumshund, men han ble med videre da jeg kalte på han. Bente og Tyra fullførte uten feil og vant klassen, gratulerer! 🙂 Rambo og jeg kom på andreplass. Etterpå spanderte jeg seiersvaffel på Bente, en vennlig gest Kari og Ellen ikke helt uten videre kunne la passere. Etter å ha spurt pent langvarig masing fikk også Kari sin vaffel – gratulerer med seieren i storklassen! Ellen ble tilbydt tilsvarende vare, men da var vafler plutselig ikke noe godt. Et par timer senere ble hun likevel observert gumlende på noen hjerter med jordbær og rømme.
Rambo, Ellen og jeg har forresten funnet en ny startstrategi. Tidligere har utfordringen vært å få Rambo til å glemme at supertante Ellen er i nærheten, han blir bare enda mer gira på å løpe av banen for å finne henne når hun gjemmer seg. Denne gangen fikk hun i stedet hente han i bilen og varme opp før start, slik at jeg ble premien da han endelig fikk komme til far (som hadde pølsebiter). Dermed var han ferdig med å leke med Ellen og veldig gira i det vi gikk på banen til start. Takk for all hjelp i helga, Ellen! 🙂
På premieutdelingen fikk Tyra forsekk, Rambo tok med fire telysestaker hjem til mor, pluss en gul sprettball til seg selv. Helga ble avsluttet med en tur i Estenstadmarka i finværet.
Og @Torgeirtrap fulgte opp med en festlig tegning. Faktisk var tegningen så bra at jeg ikke kunne dy meg for å spørre om han ville ta et lite oppdrag: å tegne den etterlengtede logoen for meg. Etter å få fått positivt svar på henvendelsen tok jeg turen innom bloggen hans, fant navn (Torgeir Trapnes het han visst) og kontaktinfo og sendte over bilder av Rambo samt noen idéer.
I dag ble logoen ferdig og jeg er storimponert!
Etterhvert skal den pryde treningstøyet når vi er på agilitybanen, videoer fra løp jeg legger ut og evt. andre steder hvor den passer. Torgeir er 17 år og ønsker å bli profesjonell serietegner. Han setter pris på oppdrag, og jeg kan anbefale alle som ønsker en tøff og original tegning av sin egen hund (eller har helt andre tegneønsker) å ta en tur innom bloggen hans og ta kontakt.
