10. oktober 2009
Masse snø i marka
Rambo samler varme i sola
Lengde: 6,1 km
Tid: 2 t 45 min
Dagen startet med en tur på agilitybanen sammen med Bente. Frosten hadde vært på besøk, så banen var ganske hard. Dermed ble det bare enkle øvelser. Litt terping på felt, og så gjorde vi noen tapre forsøk på venstreslalom. Kan ikke si at det ble så voldsom fremgang, vi får bare jobbe videre med saken. Trodde vi skulle bli nokså alene på banen siden så mange er på Årnesstevnet i helga, men et par nybegynnerekvipasjer dukket opp og hilste på.
Etterpå ble det tur i marka med Ellen og Anne. På vei oppover mot Henriksåsen var det isete og glatt, tror til og med veien var brøytet. Snøkanter var det iallfall. Vi tok av fra hovedstien ved Vintervannet og gikk for det meste alene gjennom skogen til Grønlia. Hundene fikk løpe fritt og koste seg med å trenge seg forbi de gående så snøen føyk! Spesielt Zorro syntes det var råtøft å være stiens bølle.
På Grønlia spiste vi medbrakt niste og damene fikk smake baksten min (sender en stor takk til Byåsen Bakeri). Sola var oppe og varmet oss i «solveggen» (dvs. på den store rota), det eneste tørre stedet i området. Mette og uthvilte gikk vi samme vei tilbake. Jeg greide å finne den største gjørmepytten og plumpet uti med ene foten. Ble en del gjørme å vaske både der og da, og vel hjemme. Takk og pris for elektrisk skotørker!
SportyPal-GPX-10_10_2009
8. oktober 2009
Gutta fryser på tærne, men får godbiter
De siste dagene har det vært temmelig surt og kaldt. Innslag av hagl og slaps har det vært, og på fjelltoppene er det hvitt.
I dag gikk vi første tur i Estenstadmarka i snø. Iallfall det av den som ikke allerede hadde smeltet og rant nedover stiene. Nå er det bare å se frem til frosten setter seg i bakken, piggsko er tross alt bedre enn gjørme til under knærne.
3. oktober 2009
Se så hyggelig vi har det
Møtte Kari og Bente på Stavsøra for å trene agility i formiddag. Damene er alltid rause med godsakene, så i dag tok jeg meg bryet med å ta med bakst til fellesskapet. Men var fruktige damer bra nok? Neida. Ivar Aasen sa det så godt: «Til Lags aat alle kann ingen gjera». Og det viser seg altså at gamle Ivar var mer fremsynt enn man tidligere har hatt grunn til å tro.
Analyse
Til Lags aat alle kann ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.
Så sant som det er sagt. Jeg prøvde å hjelpe de som åpenbart hadde udekkede sukkerbehov. Sjokolade fortærtes med største selvfølgelighet, men fruktige damer var visst ikke søtt nok. Utakk er verdens lønn, nevner det bare.
Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.
Om vi sidestiller «bakar» med «kjøper inn» ser vi klare paralleller. Først var det Bente. «Men herre e da itj sure skrikerunga!». Og så «den heile Hop» (les: Kari): «Og de har da itj sukker på!». Deretter haglet det med personangrep, blant annet at jeg hadde tatt meg bryet med å slikke sukkeret av hver enkelt dame.
D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.
Poeten tar damene på kornet igjen. Da jeg tok riva fatt og rakte løv stakk de hodene sammen, konspirerte og lo godt seg imellom. Jeg er ikke paranoid, men er sikker på det var meg de lo av. Ikke hjalp de til med rakinga heller, bare satt der, godt plantet på doble sitteunderlag og nøt kaffen sin.
Forøvrig var det ei trivelig trening.
