Vendela har fått en del oppmerksomhet for å kaste klærne i Synsamreklamen hun er fjes (med mer) for. Visstnok bidrar det til å flytte fokus fra klærne til brillene. En eller annen Ove mente det var «mye hud og liksom sånne ting», men siden Vendela ikke helt skjønte spørsmålet vil jeg gi en kort oppsummering. Bildet består av tre ting: a) mørk bakgrunn, b) briller (uten glass?) og c) HUD! Jeg velger å ikke vektlegge elementer som hår, øyne og tenner, da det regnes som normale «bieffekter» av å fotografere et hode, med briller eller ei.
Men det som slo meg var at det ikke finnes en navle på bildet. Det kan jo være slik at Vendela har navlen plassert et sted utenfor det man regner som normal anatomi, men det første jeg tenkte var likevel at dette var enda en Photoshop-jobb.
For å illustrere navlemangelen har jeg laget en montasje. Til venstre: faksimile fra Synsams reklame. Til høyre: en garantert umodifisert navle, foruten at den er tømt for lo og at det ligger en viss anstrengelse i å holde inne magen. (Vennligst se bort fra sideflesket). La også til en sepiaeffekt for å skjule den griserosa fargetonen i originalen, vi vil jo ikke at noe skal ta fokuset vekk fra det som er viktig..?
I år ble den siste agilitykonkurransen klubbmesterskapet. Varslet lovte opphold og solgløtt, men det ble ikke helt slik. Heldigvis var det ikke frost i lufta eller bakken, men det regnet hyppig hele formiddagen. Jeg hadde kledt meg etter et worst case scenario, så det gikk bra likevel.
Rambo og jeg stilte i litenklassen hvor det som vanlig ikke var trangt om plassen. I agilityløpet var vi eneste startende, så førsteplassen var billig: «ikke disk = du vinner». Løpet gikk fint, vi startet med god fart og kom over vippa uproblematisk. Vippe på grus har vært skummelt en stund, kjempegodt å se at det har løsnet. På mønet hadde vi et dårlig felt, men vi var på, om enn bare så vidt. Derfra gikk det slag i slag, og på stigen satt feltet bra. Dermed ble det seier i 1L.
Til hoppløpet stilte også Bente og Tyra, og likt forrige gang gikk Tyra feilfritt og seiret i klassen. Rambo og jeg kom på andreplass (bare to startende) med én vegring – på siste hinder. De siste hindrene stod plassert i en S-form og jeg greide ikke å presse Rambo inn på målhinderet fra yttersvingen. Han gikk utenom, men kom raskt tilbake og vi fullførte med et smil om munnen.
Oppsummert: to løp jeg er strålende fornøyde med og et trivelig klubbmesterskap! Det var spesielt morsomt å se alle «rekruttene». Det er fort gjort å glemme alt besværet man selv hadde i starten, og det kan være godt å kikke tilbake, klø seg i skjegget og tenke: «Joda, det har gått fremover».
Jadda, så ble jeg forkjøla. Igjen. Ikke det verste man kan bli rammet av, får vel bare være lykkelig for at det ikke er svineinfluensa. Dessuten gir en lett sykdom rom for refleksjon, for eksempel over reklamer som lover et noe annet bilde av produktet enn det som faktisk leveres.
De fleste har kanskje sett sammenligninger av BigMac på billboard, og BigMac servert. Ikke helt det samme. Bildet jeg presenterer i kveld er langt verre, noen vil kanskje føle seg uvel. Så vær advart, sterke scener følger.
For en stund siden kjøpte jeg (etter varme anbefalinger) et nesehorn. Nei, ikke den eksotiske typen fra Afrika, men den norske typen man bedriver vanntortur på seg selv med. Og siden jeg nå altså har en plagsom nese tenkte jeg å «berolige» den med en solid dose lunkent saltvann. Det var midtveis i prosessen det slo meg: dette er ikke hva jeg ble lovet. Det vil si, selve produktet levde opp til forventningen, det er nok vanskelig å gjøre altfor store blundere når man produserer helstøpte plastgjenstander. Men opplevelsen var ikke helt som forespeilet.
