30. januar 2010
Lengde: 8,9 km
Tid: 3 t
I dag holdt jeg på å dø. Minst to ganger. La meg fortelle fra begynnelsen… Turgruppa møttes på parkeringsplassen i Hesthagen. Der satte vi igjen to biler, og ble med i Ellens Golf for å kjøre opp til Byåsen. Planen var å gå langs den nyåpnede Ilabekken ned til Ilsvikøra. Det vi ikke visste var at denne opplevelsen kunne komme til å koste oss livet.
Ellen tok turen over Leütenhaven på glattisen, og heisann, i lyskrysset var det visst en bil som stod og ventet på grønt. Bremser ble aktivert, men Golfen skled som Bambi nedover mot krysset – og den ventende bilen. En liten puddel så livet (bestående av tilsvarende deler snusing og tissing) passere i revy, og hvem vet, kanskje kom det en skvett i eierens bukser også? I livets siste sekunder la Gud (eller var det Ellen?) en hånd på rattet og dreide bilen mot en snøhaug hvor det var bedre feste, og bilen stanset opp. Jeg løsnet omfavnelsen på Rambo (slik at han kunne puste igjen) og konstanterte at jeg fremdeles var i live.
Bilen som nesten ble kista mi
Auda, et gjerde
Resten av turen oppover prøvde hundene, Anne og jeg å få tilbake hvilepulsen. Ellen lot til å være upåvirket, eller som hun selv forklarte situasjonen: «Næsj, herre har æ da gjort før!» Betryggende… Vel oppe skulle vi rygge bilen på plass og ta beina fatt (sikkert tryggere det), men huffsann, der var det visst et tregjerde bak bilen! *BANG* Sjåføren kontrollerte skaden, og karakteriserte det 40 cm brede merket med ubekymret tone: «Næsj, herre vises jo næsten itj». Til alt hell stod gjerdet enda…
Spaserturen gikk ned langs bekken og til Ilsvikøra. Vi tråkket noen runder i nabolaget, kommenterte de søte trehusene – og kontrasten til de stygge betongkolossene som ligger rundt på alle kanter. Butikkvirksomheten i området så ut til å ha floppet, på vindu etter vindu hang det bannere med «Næringslokaler til leie». Men dykkerne trivdes og flere steder ble latexkledde, middelaldrende menn observert vaglende i retning fjorden.
Trapp med mange trinn
Gyldent i Høyskoleparken
Videre gikk vi mot Ila kirke, via Marinen og til Bakklandet, hvor vi rastet med kaffe og muffins på Dromedar. Til å ha et såpass lemfeldig forhold til liv og eiendom er Ellen veldig nøye på hvordan cappuccino skal serveres. Nevner det bare…
Siden vi tross alt overlevde får jeg vel si at det var en fin tur. Været var bra, men litt hustrig nede langs fjorden. Fikk testa nyobjektivet en del, og konkluderer med at det svakeste leddet sannsynligvis er fotografen… Note to self: husk å sjekke innstillingene først!
[picasaView album=»ByturLangsIlabekken» instantView=»true»]
2010-01-30 Bytur langs Ilabekken
28. januar 2010
Nikon D5000 m/18-55m kit-objektiv
..men speilrefleks ville jeg ha! Kjøpte et Nikon D5000 tidligere i måneden, og like etter et Nikkor 35mm f/1.8. Har eksperimentert litt innen- og utendørs, men kan ikke akkurat påstå å være fotograf enda. Fotoapparateier er mer passende inntil videre.
35mm’eren er (som jeg opplever det) veldig lyssterk. Det lar seg faktisk gjøre å ta kurante bruksbilder innendørs uten blitz, en ganske annen verden enn kompaktkameraet jeg har fra før. Fint når man vil foregive mørke scener eller ikke kan bruke blitzen av diverse grunner. Fast brennvidde kan være utfordrende for en nybegynner som meg selv, men kanskje blir bildene bedre når man må jobbe litt tankemessig før man knipser løs? I tillegg til lysstyrken er også den kompakte størrelsen og lave vekten på objektivet et pluss. Jo lavere terskel for å ta med seg apparatet, jo mer blir det sannsynligvis brukt.
Nikkor 16-85mm f/3.5-5.6
Nikkor 35mm f/1.8
Til allround-bruk har jeg bestilt et Nikkor 16-85mm f/3.5-5.6. Vurderte lenge for og imot Sigma vs Nikon, og om 16-85 var riktig spennvidde for meg. Valget ble tatt basert på testresultater på nett siden jeg har liten erfaring å flagge med selv. Kanskje har jeg kjøpt for dyrt til mitt bruk, men kan også hende jeg får desto større glede av det etterhvert som jeg får erfaring og begynner å forvente mer av utstyret. God optisk kvalitet skulle det iallfall ha. Er jeg heldig ligger det hentelapp i posten i morgen, da får jeg brukt det i dagslys i helga.
I tillegg ønsker jeg meg et zoomobjektiv, kanskje noe a’la 70-300mm, og et makroobjektiv for livets bittesmå gleder. Men det får blir om en stund, akkurat nå er det viktigere å lære seg å bruke det man har. Dingse-kjøpe-entusiasten i meg har fått nok næring for en stund 🙂
18. januar 2010
Skilpadden "Beauracracy". Fordi han er treig.
For noen uker siden la jeg inn Disqus (et system som skal håndtere kommentarer) på bloggen. For meg har det funket brillefint, siden jeg er innlogget stort sett hver gang jeg kommenterer egne innlegg. Men her om dagen gjorde Bente meg oppmerksom på at man måtte skrive inn brukernavn og passord for å kunne legge igjen en bemerkning.
Først skjønte jeg ingenting, men etter en del testing fant jeg problemet. De viste seg at Disqus er ganske ivrig i forsøket på å overtale folk til å registrere seg i systemet dens, heller enn å bare gjøre jobben sin. Og er det noe jeg virkelig ikke kan fordra, så er det byråkratiske systemer. Keep it simple, stupid!
Disqus er nå kastet på dør, og kommentering skal igjen være åpent for allmenheten. Navn og e-post kreves dog fremdeles oppgitt 🙂
Bilde av Marilyn Burgess – med en Creative Commons-lisens.
