Å ha bilen på service er en dyr og kjedelig nødvendighet, og i år måtte jeg i tillegg sjekke en ulyd i forstillinga og få fiksa AC-anlegget som slett ikke kjølte. Jeg sjekka priser på forskjellige verksteder, og ikke overraskende var det dyrest hos merkeverkstedet Toyota Hell Bil. Men siden AC-anlegget også var i ustand da jeg kjøpte bilen (på nettopp Hell Bil) for to år siden, tok jeg hele sulamitten der for å slippe å være uten bil i flere omganger. Det fikk heller bli litt dyrere tenkte jeg, de er iallfall et seriøst firma.
Jeg ble faktisk svært positivt overrasket da jeg leverte bilen en torsdag morgen. Ved innlevering fikk jeg en ordre å signere, og der var alt oppgitt i minste detalj. Hva jeg hadde sagt på telefonen i forkant, at Hell Bil skulle utbedre ACen på egen regning og at de skulle sjekke ulyden og ringe meg for å avtale hva som evt. skulle gjøres. Ryddig og oversiktlig, akkurat som jeg liker det!
Det var først da jeg fikk SMS fra verkstedet fredag at det ikke var så ryddig lenger: «Hei, bilen er ferdig og klar til henting, åpent til kl 16.30. Pris 10.095.-»
Samtalen
Prisen vi hadde avtalt var 5696 kr. Jeg ble kokheit, skjelvende forbanna og ringte verkstedet. Samtalen forløp omtrent som dette:
– «Hei, Rune Andersen her, jeg har nettopp fått en SMS fra dere. 10095 kroner, det var ikke akkurat de 5696 kr vi avtalte? Det er omtrent det dobbelte!»
– «Ja.. skal vi se.. (blar i papirer) Ja, jeg ser det, det er et hjullager som er byttet, derfor det er blitt dyrere.»
– «Dere skulle sjekke, og så ringe meg og avtale hva som skulle gjøres! Det står i ordren, ser du det?»
– «Ja, det står her.»
– «Og det har dere gjort?»
– «Nei, vi har vel ikke det…»
– «Hvordan synes du sjansen min er til å sjekke priser hos andre verksteder nå?»
– «Nei… ikke så bra..?»
– «Dere skal være en stor og seriøs aktør, jeg forventer at dere rydder opp i dette!»
Kundebehandleren bekreftet at han skulle ta det opp med verksmesteren og ringe tilbake, og jeg la på. I mellomtiden sjekket jeg priser på skifte av hjullager et par andre steder.
Etter lunsj ringte verksmesteren. Han forklarte at gutta på verkstedet jobbet sent torsdag, fant et ødelagt hjullager og ringte han for å spørre hva de skulle gjøre. Han hadde tatt sjansen på å fikse det med det samme, heller enn å vente til fredag for å ringe meg, og dermed ikke rekke å ha bilen klar før helga. Jeg var ikke spesielt fornøyd, men han tilbød å kutte prisen slik at totalkostnaden ble 7561 kr for service og hjullagerbytte. Det var et billigere bytte enn på de to jeg hadde rukket å sjekke, men fordi servicen var dyrere havnet totalen omtrent der den ville havnet likevel, så jeg godtok. Alternativet ville vært å tvinge Hell Bil til å sette tilbake det ødelagte lageret og dra et annet sted for å bytte det, men det tjener ingen, verken i tid eller kostnader. Bilen ble hentet etter jobb fredag.
Spekulasjoner
Det er ikke første gang jeg har opplevd lignende (fra andre verksteder), og jeg er vel neppe den eneste bileieren som har vært utsatt for slikt. Selv om situasjonen «løste seg» på et vis, mistenker jeg den representerer en utbredt måte å spekulere i kundens villighet til å betale ekstra. Å bytte ei lyspære uten å ringe er én sak, men 4399 kr ekstra blir noe annet.
Jeg kunne fint blitt oppringt torsdag kveld og sagt ja/nei til reparasjon. Hell Bil kunne også riskert at jeg ikke var i stand til å betale merkostnaden før ved neste lønnsutbetaling (noe jeg kanskje burde insistert på uansett?). Men i de fleste situasjoner antar jeg at folk enten betaler det de blir avkrevd, eller gjør som meg og godtar et «tilbud» som et slags plaster på såret for å bli ferdig med det. Folk flest misliker ekstra prakk, og vil nok bare ha bilen tilbake.
I ettertid har jeg vært tilbake og fått ordnet ACen også. Det forløp uten uenigheter eller overraskelser, og Hell Bil tok regninga for reklamasjonen som avtalt.
Oppfordring til andre bileiere
Vit hva du skriver under på, og gjør deg kjent med verkstedets lovpålagte (og selvpålagte) plikter. Husk at du har forbrukerkjøpsloven på din side, enten det er kjøleskapet eller bilen som fusker. 2 år minimum, og 5 år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (som en bil tross alt skal).
Lær forskjellen mellom garanti og reklamasjon! Her feiler mange. Forhandlerne/verkstedene tilbyr gjerne garantiordninger, men disse skal ikke være dårligere enn de rettighetene loven gir. Det vil si at det er ulovlig å kreve «egenandel for garantibruk» i tilfeller der du allerede dekkes av kjøpsloven. Hell Bil krevde en slik «egenandel» første gang det var feil på bilen min, 1 år etter at jeg kjøpte den. Den kunne de se langt etter.
Stå på ditt når du vet du har rett. Bli ikke fristet til å godta et urettmessig nederlag bare for å bli ferdig med saken. Er du i tvil, kontakt NAF, de har jurister som garantert har vært borti lignende saker før.
1. og 2. oktober dro Team Rambo til Kongsvinger for å delta på det aller første Norwegian Open, et nytt storstevne dratt i gang av en gjeng ildsjeler innen agilityen (bla. vår egen Arne). Stevnet foregikk på kunstress innendørs, noe som funket fint for oss da vi deltok på Sortland.
Ellen og jeg delte på kjøringa, og vi skulle bo på Sigernessjøen Camping med Trine, Agnete, Kari, Tina, Helge, Julie, Anniken og Madlen. På veien nedover møtte vi også andre ekvipasjer med samme destinasjon. Et stykke før vi kom til Kongsvinger ble vi passert av en sykebil, og litt lenger fremme møtte vi en skummel elgpåkjørsel. Vi så to dyr i veikanten (et levende og et dødt), og en bil som var ganske knust. Ambulanser mm. var på plass. Ellen fant en artikkel om påkjørselen etter at vi var kommet hjem igjen. Skumle greier at vi bare var noen minutter bak, bekmørkt langs veien var det også. Fikk veldig lyst på svære 1000-metringer igjen.
Lørdagen startet Rambo med A2L, men det gikk ikke spesielt bra. Han luntet gjennom banen, men var mest opptatt av hva som skjedde utenfor ringbåndene. Tunnelcupen (bare tunneler som hindre) gikk bedre, men farten var ikke noe å skryte av da heller. Vi kom gjennom med én vegring og 6,54 tidsfeil, som ga oss 22.-plass. Deretter var det H2L, som var et lite løft i forhold til dagens to første løp. Feilfri gjennomføring og napp, men bare 8.-plass, hele 8 sekunder bak vinneren. Til slutt var det Norwegian Open-løpet, men da var det lite krefter å hente i puddelskrotten. Vegring + 6,31 feilpoeng = 26.-plass, 15. sekunder bak vinneren.
På ettermiddagen spiste vi middag med en del andre fra klubben, hyggelig med sosialt samvær! Den helt store festen ble det ikke, siden vi skulle opp tidlig igjen på søndag.
Søndagen begynte jeg å bli ganske snørrete. Om det var allergi eller forkjølelse er ikke godt å si, men kortisontablettene hjalp ikke særlig mye iallfall. Etter at vi hadde gått H2L (5,92 feilpoeng = 8.plass) skulle supertante Ellen hente Rambo i bilen, og da de kom tilbake hadde hun lagt merke til at han var halt på ene bakbeinet. Vi gikk løpet likevel, i håp om at han bare var litt støl etter å ha ligget, og det gikk greit. Men han var like halt etterpå, så jeg tenkte at det fikk være avslutningen på dagen. Greit å kunne kjøre hjem i riktig tid også, særlig siden min egen form ikke var på topp heller. Takk til Ellen som tok første etappe, slik at jeg fikk ligge med snørrhodet bakover og slappe av 🙂
Ingen av løpene fra stevnet ble filmet, siden de fleste var opptatte med egne løp og å bidra i ringene. Det var nok generelt høyt stressnivå for å rekke alt man skulle gjøre, om man ikke i tillegg skulle løpe rundt og filme 🙂
Selv om resultatene ble så som så, synes jeg stevnet var flott. Bra opplegg, og godt gjennomført. Det var et trangt tidsskjema, men jeg tror stort sett det holdt i alle ringene, takket være stram regi.
Team Rambo ser fram til å delta i 2012 også!
Status etter stevnet: 2 napp i A2, 6 napp (ferdignappet) i H2. I 2013 blir det H3 🙂
I år kombinerte vi to stevner med familiebesøk i Bø. Det er en liten times kjøring fra Bø til Sortland, så vi kjørte frem og tilbake på dagen. Morsomt å skulle konkurrere på «hjemmebane» 🙂
Sortland
Stevnet foregikk på kunstgress i Blåbyhallen. Vi har ikke konkurrert verken innendørs eller på kunstgress før, men det var en positiv opplevelse. Dekket kjentes mykt og behagelig å løpe på, og Rambo brydde seg ikke om støynivået i hallen. Det foregikk utstilling parallellt med agilityen, med mye bruk av speakeranlegg, men det bød ikke på noen problemer. Greit å vite før Norwegian Open.
Banene på lørdag bar preg av å ha blitt tegnet/bygget av en som ikke trener agility til vanlig. Ikke spesielt krevende, men til gjengjeld var det gjerne 12-14 meter mellom hindrene. Mye løping og lite handling. Søndag var det bedre, da de var satt av en utøver fra Narvik Trekk- og Brukshundklubb.
Resultatene var ikke så mye å skryte av. Det var et bittelite agilitystevne, med bare én hund i A2L og H2L (Rambo) så det var på et vis «vinn eller forsvinn». Vi fikk et napp i H2L lørdag, resten av løpene var så som så. Dessverre ble det mye fusk på slalomen i helga, og jeg mistenker at Rambo ble usikker og mistet rytmen fordi slalomføttene stakk ut på feil side, altså der han vanligvis lander når han spretter frem og tilbake. Ser en del tripping og rare taktskifter på opptakene iallfall.
Bodø/Tverlandet
På vei fra Bø til Trondheim stoppet vi hos Bjørn-Ruben for å være noen dager på besøk, pluss gå agilitystevne. Stevnet ble holdt utendørs på Tverlandet idrettsbane, og været var ganske grått. Det ble lite fokus og mye virring i løpene på lørdagen, så jeg bestemte meg for å droppe søndagen, og heller kjøre tidligere hjemover. Tross alt 9 timers kjøring fra Fauske til Trondheim, og det var greit å kunne komme hjem før leggetid.
