28. mars 2009
Lengde: 9,3 km
Tid: 4 t
Lørdag og nydelig vær! Kald vind, men sola varmet godt, og vi hadde bestemt oss for å ta turen fra Bekken mot Liaåsen. Med i sekken var engangsgrill, 10 stk grillpølser og diverse tilbehør. Ingen Pepsi Max sier du? Joda, den var naturligvis også med.
Kl 11 hadde vi betalt oss til parkering på Bekken. Ellen hadde sjarmert seg gratis forbi vakta, men ble pålagt av turgruppa å gå tilbake og kjøpe seg ren samvittighet. 30 kr for ren samvittighet er jo ingenting, særlig med tanke på hva skikkelig avlat går for nå til dags. Martin Luther ville vært stolt!
Noen minutter opp i marka ble første stopp dedikert til avkledning. Sola tok godt, og trippel påkledning viste seg å være i overkant for de fleste av gruppas medlemmer, iallfall to av tre. Varme av å gå i oppoverbakke ble vi også, makan! Vi møtte en og annen skiløper, men i det store og hele var det rolig i marka.
På Liaåsen skulle vi slå leir og gjøre opp ild tenne engangsgrillen. Ellen fant et fint vindhull til oss, og til tross for påståelige kommentarer fra underskrevne om at det kanskje var ly å finne litt lengre ned langs løypa, insisterte «Lars Monsen» på at kombinasjonen ly og sol var umulig å oppdrive på en dag som denne. Vi slo oss derfor skjelvende til ro i blåsten og stappet i oss varme pølser i et forsøk på å opprettholde normal kroppstemperatur.
Etter rasten gikk vi videre, og trur du neimen meg ikke vi fant en flott huk med solvegg og vindstille bare 50 meter lengre ned. Faktisk fant vi mange fine grillplasser etterhvert som vi gikk. Dessverre kunne vi ikke slå oss ned igjen, vi måtte bare holde oss i bevegelse for å få blodsirkulasjonen tilbake i kroppen.
Turgruppas høythengende utmerkelse «Ms Rasteplass 2009» går derfor til Ellen Hove.
Prisen ble definert og overrakt på stedet etter svært korte diskusjoner i priskomitéen, og består av en ubetalt reise til det største vindhølet på jord, Bodø.
Komitéen gratulerer!
[picasaView album=’PLsegrilleturTilLiaasen’ instantView=’true’]
2009-03-28 Pølsegrilletur til Liaåsen
17. mars 2009
Lengde: 9,7 km
Tid: 4 t
Lørdag ble det tur fra Rotvoll langs Ladestien. Det var hardpakket snø og is på deler av stien, men med piggsko gikk det greit likevel. I skogen var det stort sett bart, og hundene koste seg med å springe rundt på deilig, myk skogbunn. Mange spennende lukter, kvister å lekesloss om og kongler å fange.
Folk flest var nok enten i byen på «Toilldag», eller i Granåsen og koste seg med skisport, for på stien var det temmelig rolig, selv til lørdag å være. Været var fint og sola ga god varme i fjeset, så vi satte oss utenfor Sponhuset og nøt vafler og kaffe/brus. Etterpå gikk vi videre til vi kom til Østmarka hvor vi tok en runde rundt området og beundret plenene, trærne og byggene. Et knallfint område!
Etter Østmarka snudde vi og begynte på hjemveien. Vi forsøkte å holde oss i skogkanten slik at hundene kunne løpe mest mulig fritt. Det må være godt å være hund på slike dager 🙂 Selv om vi hadde gått rolig og ikke engang fullført stien ble det en bra tur. Ladestien kan være ei bra turløype hvis man er så heldig at man slipper å gå i kø.
Lengde: 5,6 km
Tid: 2 t
Søndag ble det tur i nærmiljøet. Heidi viste vei forbi Leira gods mot Øvre Leirfossen. Jeg har bodd i Nordslettveien i snart fire år, men aldri vært akkurat der, og jeg ble overrasket over hvilket flott område som finnes like utenfor dørstokken. Hundene fikk løpe fritt over jordene, men ble tatt i bånd mens vi passerte dyra på gårdene. Mens hundene lekte knipset jeg bilder i håp om å få et skikkelig blinkskudd. Det kan være vanskelig å få til med kompaktkamera, men seriefotografering er en venn i nøden. Hvorvidt jeg lyktes blir opp til dere å avgjøre 🙂
Ved Leirfossen tok vi oss en kort rastepause på en gammel tømmerstokkbenk mens vi så på endene som padlet rundt ved demningen. Rambo var nysgjerrig på fuglene (vannhund som han er), men motsto fristelsen til å hoppe uti. Inka syntes isbading hørtes spennende ut og tok seg et par dupperter mens vi ventet.
Etter pausen gikk vi videre forbi noen gårder og begynte runden for å komme tilbake til Leira Kapell. Fengselet som jeg har hørt om fikk jeg også se, så i grunn lærte jeg ganske mye på denne turen, mer enn hva man kan forvente å lære en søndags formiddag med mindre man sitter og nistirrer på BBC Knowledge.
Så forresten en dokumentar om Arktis og Antarktis (Planet Earth) på Discovery HD mens jeg spiste frokost. Sir David Attenborough er mann med stil 🙂
[picasaView album=’VreLeirfossen’ instantView=’true’]
2009-03-15 Øvre Leirfossen
8. mars 2009
Lengde: 16,4 km
Tid: 4 t
Etter knallværet (jeg gikk glipp av) forrige helg var jeg litt lei for at det ble overskyet i dag. Det var heldigvis ikke nedbør som Yr.no lovte i går kveld, men sola var borte og vinden blåste friskt.
Litt før kl 11 møtte jeg opp hos Heidi, og like etterpå svinga Bente BMWen inn på gårsplassen. Inka skulle være hjemme og slappe av, så i dag var vi i en uvanlig situasjon med færre hunder enn folk. Vanligvis er hundene i flertall, men Rambo og Tyra (Dingsen) syntes det fikk være greit med mindretallsstyre for i dag og ble med likevel.
Fra Heidi gikk vi langs Klæbuveien mot byen. Ved Samfundet svingte vi under Elgeseter bro og gikk via Øya, over den borterste gangbrua, forbi Ila Kirke og til Suhmhuset. Mens Tyra, fra den inngjerda gården foran bygget, testet ut metoder for å påkalle matmors dårlige samvittighet (for å ha etterlatt henne der ute for å dø) nøt de tobente, matmor inkludert, vafler og kald og varm drikke. Rambo bet den sjelelige smerten i seg, men etter noen minutter så vi at begge de små begynte å bli kalde, så vi tok på oss klærne igjen (nei, vi var ikke nakne, det er helt vanlig å ta av jakka innendørs…) og fortsatte på resten av turen.
Vi hadde luftet idéen om å ta en titt på ubåten Ula som gjester Trondheim og satte kursen mot Piren. Men etter å ha saumfart både Hurtigrutekaia, Hurtigbåthavna og dypenden i Pirbadet uten å finne spor av verken ubåt eller annet maritimt liv, måtte vi innse at vi hadde tatt feil av hvor den lå. En telefonsamtale avslørte at den gjemte seg ved Dora. Selvsagt… Jaja, om ikke annet hadde vi fått en ekstra luftetur på asfalt i iskald vind. Sånt liker jo vi turfolk 😛
Etter intens ubåtjakt rettet vi nesene i retning Bakklandet via Sentralstasjonen. På veien gikk vi forbi Fru Inger. Så ut som kundene hadde sviktet den før så populære fiskerestauranten, lurer på hvorfor…
Vi hadde tenkt å ta en ekstra kaffekopp (og kanskje ei vaffel?) på Bakklandet, men det ble ikke til det. Istedet gikk vi videre og fant igjen Klæbuveien. Det hadde blitt en mye lengre tur enn vi hadde tenkt oss og alle tre gledet seg til å få tilbake følelsen i haka. Selv gikk jeg med grusomme planer om å ikke dra på agilitytrening og heller bade Rambo tidlig og ligge på sofaen og nyte stølheta etter å ha måket terrassen lørdag. Hva kan man si..? Jeg er ikke vant til fysisk arbeid 🙂
Kaffe på Suhmhuset
Få kunder, lurer på hvorfor...
Bakklandet
2009-03-08 Nidarvoll, Ila, Piren og Bakklandet
