Ladestien i regn

28. september 2009

Hang meg med på en ettermiddagstur langs Ladestien i ruskeværet. Gutta fikk løpe mye og leke seg på gresset og i strandkanten. Det blåste friskt fra fjorden og regnet kom i store porsjonspakker, men med gode klær og godt fottøy ble det en fin og tørr tur likevel. Totalt ble det 5,5 km.

Etter turen stoppet jeg innom Siba på Lade for å svi av et par gavekort jeg hadde fått for spørreundersøkelser jeg har deltatt på. Det var visst ikke så lett å bruke to gavekort og betale restsummen med bankkort, men etter 20 minutter (og 15 min over stengetid) ble pakken med Mario Kart og ratt omsider min. Ikke så greit med disse nymotens EDB-systemene. 😉 Heldigvis hadde betjeningen godt humør!

Ladestien i regn

MC-lappen endelig i boks

5. september 2009

Har hatt lyst til å kjøre opp til MC en stund, men i fjor ble det ingenting av fordi alle kurs var fulle på sommeren. I år gjorde jeg et nytt forsøk, men var igjen for sent ute. Alt var opptatt, både i Trondheim og nabokommunene. Et par steder satte jeg meg på ventelister, men med lite håp om å få noe før sommeren 2010. Men så fikk jeg en hyggelig telefon noen uker senere. Det skulle arrangeres ekstra kurs på Malvik Trafikkskole, og om jeg fremdeles var interessert var det plass til meg. I mellomtiden hadde jeg kjøpt ny bil og MC-budsjettet var egentlig tomt. Men etter en ganske kjapp vurdering bestemte jeg meg: det ble MC-kjøring i år!

Teorien gjorde jeg unna på egen hånd i fjor. Har kjørt moped siden 1996 og bil siden 1998, så det grunnleggende kan man jo (forhåpentligvis). En liten oppfriskning i teoriboka, pluss lese grundigere over det som er spesielt for MC, og så er det bare å møte opp på en trafikkstasjonen og avlegge prøven.

På Malvik Trafikkskole innledet vi med de obligatoriske teoritimene fra Statens vegvesens læreplan. Vi var en gruppe på omtrent 15 stykker i alle forskjellige aldersgrupper, fra 16 til 60+. Motivasjonen for å kjøre opp var variert, for min del handlet det om en kombinasjon av å utfordre seg selv, oppleve noe nytt, det rent praktiske med å kjøre motorsykkel (heller enn bil) til jobb, og å kunne kjøre turer for opplevelsens del. Det er fint å sette mål man kan strekke seg etter, og det er morsomt å ha prosjekter å fikle med.

Etter teoridelen var det rett på kjøring med Petter, en trivelig kar som jobber med trafikklærerutdanning på HiNT. Vi startet med småkjøring mellom kjegler på en parkeringsplass. Erfaringen fra mopedkjøring ble nyttig, selv om det er temmelig annerledes å kjøre tungsykkel. Men man vet iallfall hva de forskjellige hendlene brukes til, så det blir mindre fikling og leting. Neste gang var det ut på landeveien med meg bak styret og Petter bakpå. Litt skummelt i starten, men man venner seg fort til det. Tur inn til Trondheim ble det også, med kjøring på banen på Sluppen og en tur gjennom byen, med trikkeskinner og andre utfordringer for MC-førere.

Senere kjørte vi mye i Stjørdal sentrum, og enda mer presisjonsøving med kjegler. Den siste uka var det tid for kjøring på Lånkebanen, med rom for mer fart og høyere krav til presisjon. For en feiging som meg føltes det en smule skummelt å legge seg så langt ned at fothvilerne tåpinnene (Petter presiserer) tok i asfalteten. Men gjett hva, det ble gøy da jeg etterhvert forstod at begrensningene ligger i hodet, ikke i sykkelen. Med planlegging, aktiv bruk av blikket og en lett hånd på clutch og gass gikk de knappeste svingene også brillefint.

Høydepunktet i opplæringa var landeveiskjøringa. Petter og jeg kjørte hver vår sykkel langs motorvei, landevei og grusvei, helt opp til Storlien. Et par småstopp underveis gjorde turen enda mer behagelig, man blir ganske støl i stussen av å sitte på et hardt sete over tid. Været var upåklagelig og naturen langs ruta flott. På Storlien var det tid for grensehandling, dog bare litt sjokolade og brus som ble med meg tilbake.

Egentlig skulle jeg etter langturen kjøre opp om først to uker, men torsdag ettermiddag ringte Petter: «Du, hvordan passer det i morgen tidlig?». Pulsen økte merkbart, men jeg gikk raskt med på at det passet fint. Kl 0700 møtte jeg opp på trafikkskolen for omkledning og forberedelser. Vi kjørte til Stjørdal sammen med en annen kar som også skulle kjøre opp, og lekte litt i kjøregården for å riste av de verste nervene. Etterpå var det til pers. Først presisjonskjøring i kjøregården, deretter en tur langs hovedveiene i og utenfor Stjørdal, og til slutt noen runder gjennom sentrumsgatene. Vel tilbake på trafikkstasjonen kunne sensor Kjetil fortelle at Rune hadde bestått prøven, og gratulerte så mye. Jippi!

Takk til kjørelærer Jan Petter Wigum for et trivelig samarbeid med Malvik Trafikkskole!

Nå gjenstår bare spørsmålet: Skal man kjøpe motorsykkel..? 😉

Svart hav

28. august 2009

I ettermiddag var Trine og jeg med pappa ut på Børingen for å se om vi kunne få oss fisk til fryseren i Trondheim. Vi gikk fra Steinesjøen, mellom Litløya og Værøya og ut mot Krasen. Der la vi oss til ro, en maskin ble fyrt opp, og jarstein og angler kasta uti. Måkene la seg på bølgene og ventet, de er tålmodige fugler. Irriterende og bråkende, ja, men i dag først og fremst tålmodige. Noen skarver ventet på et nærliggende skjær, de holder seg helst i bakgrunnen hvor de kan drite i fred.

Dessverre for både dem og oss ble det lite (les: ingen) fisk å få. Etter å ha jukset sett på at maskinen jukset en stund bestemte vi oss for å prøve et nytt område nærmere land. Noen mener det er juks å bruke juksamaskin (beklager det utilsiktede «rimet»), men de kan jo hale opp 1000 kg fisk for hånd, så skal vi snakkes når de prøver å samle krefter nok til å dra av seg oljehyret etterpå.

Det bølget godt der ute og undertegnedes mage liker seg best i roligere farvann. Mens vi gikk innover prøvde vi oss på flyvefiskfiske (se bildet under), men også der uten hell. Måkene kom etterhvert etter, men ble skuffet igjen. Litt «rusk», som pappa sier, på ekkoloddet, men ingen fisk å få. Kanskje er det seismikkskytinga som har skylda? Uansett måtte vi «ro» i land uten en eneste fisk i containeren. Til alt hell ligger det både fisk og fiskemat i fryseren her hjemme, så mat skal vi nok få med oss sørover. 🙂