12. november 2009
Hyggelig hilsen fra Kjell Arntzen
Lørdag, på «Den store kinodagen», var Trine og jeg på Nova for å se Law Abiding Citizen. Filmen skulle starte 1720, men etter reklamen ble salen svart igjen, og tiden gikk. Da vi omsider fikk bildet tilbake var filmen godt i gang, og vi startet noen minutter inn i handlingen. I tillegg var lyden lav, slik at dialogen var vanskelig å høre. En dårlig start på kinodagen altså, noe jeg gjorde Trondheim Kino oppmerksom på i en (høflig) e-post mandag ettermiddag. Jeg ba dem vurdere å iallfall refundere én av billettene, vi hadd jo sett resten av filmen, så begge var kanskje litt i overkant tenkte jeg.
I dag lå det en tykk konvolutt med kinologo i posten. Et hyggelig brev forklarte at problemet med bildet og lyden på den aktuelle visningen var kjent, at tidspresset på kinodagen gjorde omstart av filmen vanskelig, og at de beklaget det ble som det ble. Som kompensasjon fikk vi to billetter til valgfri film, langt mer enn hva jeg hadde håpet på. Kanskje en dråpe i havet for Trondheim Kino, men for meg ble det dagens lille høydepunkt.
En liten detalj som at omslagskortet hadde en håndskreven hilsen toppet opplevelsen. Kjell Arntzen vet hvordan man blidgjør kunder.
Takk Trondheim Kino, vi gleder oss til å gå på kino igjen!
7. november 2009
Vendela har fått en del oppmerksomhet for å kaste klærne i Synsamreklamen hun er fjes (med mer) for. Visstnok bidrar det til å flytte fokus fra klærne til brillene. En eller annen Ove mente det var «mye hud og liksom sånne ting», men siden Vendela ikke helt skjønte spørsmålet vil jeg gi en kort oppsummering. Bildet består av tre ting: a) mørk bakgrunn, b) briller (uten glass?) og c) HUD! Jeg velger å ikke vektlegge elementer som hår, øyne og tenner, da det regnes som normale «bieffekter» av å fotografere et hode, med briller eller ei.
Men det som slo meg var at det ikke finnes en navle på bildet. Det kan jo være slik at Vendela har navlen plassert et sted utenfor det man regner som normal anatomi, men det første jeg tenkte var likevel at dette var enda en Photoshop-jobb.
For å illustrere navlemangelen har jeg laget en montasje. Til venstre: faksimile fra Synsams reklame. Til høyre: en garantert umodifisert navle, foruten at den er tømt for lo og at det ligger en viss anstrengelse i å holde inne magen. (Vennligst se bort fra sideflesket). La også til en sepiaeffekt for å skjule den griserosa fargetonen i originalen, vi vil jo ikke at noe skal ta fokuset vekk fra det som er viktig..?
PS: Ja, jeg er gal og har ikke skamvett.
14. oktober 2009
Jadda, så ble jeg forkjøla. Igjen. Ikke det verste man kan bli rammet av, får vel bare være lykkelig for at det ikke er svineinfluensa. Dessuten gir en lett sykdom rom for refleksjon, for eksempel over reklamer som lover et noe annet bilde av produktet enn det som faktisk leveres.
De fleste har kanskje sett sammenligninger av BigMac på billboard, og BigMac servert. Ikke helt det samme. Bildet jeg presenterer i kveld er langt verre, noen vil kanskje føle seg uvel. Så vær advart, sterke scener følger.
For en stund siden kjøpte jeg (etter varme anbefalinger) et nesehorn. Nei, ikke den eksotiske typen fra Afrika, men den norske typen man bedriver vanntortur på seg selv med. Og siden jeg nå altså har en plagsom nese tenkte jeg å «berolige» den med en solid dose lunkent saltvann. Det var midtveis i prosessen det slo meg: dette er ikke hva jeg ble lovet. Det vil si, selve produktet levde opp til forventningen, det er nok vanskelig å gjøre altfor store blundere når man produserer helstøpte plastgjenstander. Men opplevelsen var ikke helt som forespeilet.
Jeg lar bildet fortelle mer enn 202 ord.
Ahh, deilig!
Jøss, så friskt!
