23. februar 2011
"Trøste"-gave fra Trine
«Hvor i helvete har jeg lagt mobilen?!» tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Den lå ikke på sin vante plass på kommoden, ei heller på stuebordet eller kjøkkenbenken. Ikke var den på kontoret, ikke på badet og ikke i kjøleskapet. Oppringning fra Trines mobil ga null resultat, den jeg prøvde å nå var visst ikke tilgjengelig for øyeblikket.
Til slutt begynte det å demre. I dusjen hang jakka mi, den ble vasket i går pga intens bållukt fra helgas ekspedisjon. Og i lomma lå en klissvåt telefon…
Neeeeeeeeeiiii!!!
Jeg hadde maskinvaska mobilen! 2 timer på 40 grader, inkludert sentrifugering på 1400 omdreininger/min. Deretter hadde den ligget i jakkelomma «til tørk» over natta. Utsiktene var dårlige. Men jeg demonterte den likevel så godt jeg kunne, tørket delene og stilte alt opp på kjøkkenbordet til føning med Rambos hår-/pelsføner mens morgenstellet pågikk. (Takk for lånet, Rambo).
Etter jobb (hvor jeg fikk store mengder spydige kommentarer fra hånflirende ikketeknologer sympati fra hyggelige kollegaer) monterte jeg bitene, satte i batteriet og plugget i laderen. Ingenting eksploderte. Så langt alt vel! Etter et intenst langt venteminutt forsøkte jeg å slå den på – og det gikk! Batteriet ble raskt tatt ut, og en ekstra tørkerunde ble gjennomført over varmeovnen – just in case. Slik lå den til utpå kvelden. Deretter ble den ladet en stund og slått på igjen.
It's alive!
Dessverre var ikke alt som det skulle… Etter oppstartsbildet ble det stille. Men jeg var ikke helt klar til å gi opp. Heldigvis har jeg root’a/jailbreak’a telefonen, så jeg lasta ned en kopi av min favoritt-Android-utgave Oxygen, og gikk i gang med ROM-flashing. Etter noen minutter i spenning (med risiko for totalhavari) slo jeg den på igjen. Og den virket!
Har brukt den noen timer nå i kveld, og det meste ser ut til å være i orden. Bare duggflekker på kameraet (sannsynligvis på sensorbrikken) og støv mellom skjermen og glasset avslører at den har vært offer for waterboarding i Runetanamo Bay. Om det har oppstått varige mén er litt tidlig å si, men fremtiden ser lys ut. Jeg krysser fingrene og håper den i det minste overlever frem til neste dingseoppgradering.
Desire – Miele: 1-0
11. desember 2010
I går, mens alle norske (og utenlandske) medier fulgte Nobelprisutdelingen, fremmet Arbeiderpartiet forslag om å innlemme Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lov, slik at politiet får overvåke alle, i tilfelle vi gjør noe kriminelt i fremtiden.
Det har vært nok snakk om hvorfor DLD ikke bør innføres. Men hvis det blir innført, hva da? VG har gått gjennom den ca 140 sider lange proposisjonen og funnet noen «highlights»:
Justisminister Knut Storberget har lovet at DLD kun skal brukes til å «bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme». Så da er det vel ikke så ille likevel? Man må jo tross alt ha mistanke om alvorlig kriminalitet før man tar i bruk slike «våpen». Nei forresten, det trenger man ikke nå lenger. Det er nok å være i geografisk nærhet av et åsted, f.eks. å jogge i et område det har skjedd noe, eller kjøre forbi i bil.
Men politiet må iallfall gå til domstolene for å få tilgang til loggene. Godt at noen overvåker overvåkerne! Eller.. nei, forresten, i noen tilfeller kan de bare forsyne seg direkte, og be om tilgivelse etterpå. Men det er nå iallfall fremdeles bare politiet som skal ha tilgang! Ja, også Finanstilsynet da… (edit: og PST, selvsagt) Men ingen private. Med mindre de spør Post- og teletilsynet. Da kan de også få. Alle skal få!
«Alvorlig kriminalitet og terrorisme». Det høres kanskje ut som de verste av de verste, men betyr i realiteten alt som har strafferamme på 4+ år. Eller 3 år i noen tilfeller. Eller 2 år i andre. Eller ingen krav i gitte tilfeller av «alvorlig kriminalitet», som f.eks. å røyke hasj (narko) eller laste ned en film (datakrim). Å se en piratkopiert film mens du er stein leder som kjent til terrorisme, det vet vel alle?
Men så lenge det skaper «trygghet», så er det kanskje greit å overvåke alle – alltid? Sannsynligheten er jo likevel liten for at akkurat du skal bli dratt inn i en kriminalsak. Så lenge ikke du blir rammet gjør det vel ikke noe at en uskyldig familiefar tilbringer et par netter i varetekten mens politiet bekrefter at mobilen hans faktisk var stjålet mens den ble loggført å oppholde seg i nærheten av et voldtektssted?
Imens ligger loggen din trygt på en server hos Telenor (m.fl.) og skader ingen – ingen ser den og ingen bryr seg. Tja, bortsett fra at den fritt kan kopieres og lagres i andre EU-land. Men på sikre måter naturligvis! Ja, bortsett fra at det ikke trenger krypteres… «Could you e-mail me that as a Word document?» «Sure, no problem, officer!»
Et riktig så fint og idiotsikkert system, der altså.
Hvis du hadde en snikende følels av at Facebook rævkjørte privatlivet ditt i dag, kan du bare lene deg tilbake fremover og vente på morgendagen. Det kommer til å bli kult, jeg lover!
24. september 2010
Å kjøre i mørket kan være ganske kjedelig. Spesielt hvis det regner kraftig, gatebelysning mangler og det kommer biler med langlys imot. Sånn som da vi kjørte gjennom Østerdalen på vei fra Trondheim til Kongsberg i går, med vegen nesten usynlig bak et teppe av refleksjoner fra egne lys i regnværet.
Noen irriterer seg over å bli liggende bak stinkende, treige trailere, men når forholdene er som beskrevet over er det veldig behagelig å kjøre bak en annen bil. Å slippe å anstrenge seg for å se hvor veien svinger, å ikke være den første til å bli blendet av møtende fjernlys og å få god tid til å bremse når det dukker opp hindringer. Bare å følge etter de røde baklysene!
Ekstrafordelene med å ligge bak en trailer (fremfor en hvilken som helst annen bil) er at de er godt utrustet med (markerings)lys og kan ses gjennom det tetteste regn/snøvær. Samtidig har de ofte ekstremt kraftige lys foran, slik at man kan se langt fremover langs veien. Møter man andre trailere legger de seg ekstra ut til siden for å møte sine kollegaer på en trygg måte og det er aldri trangt om plassen for den som kommer bak. (Og så vet de gjerne hvor kontrollene er *kremt*).
Eneste «ulempen» med å ligge bak en trailer er at sjåførene er høflige. De bremser ned på lange strekninger, legger seg ut til siden og blinker med lysene for å si «Det er trygt å kjøre forbi nå.» Men jeg vil jo ikke forbi, jeg har det faktisk riktig så fint i trailerkjølvannet på mørke kvelder.
Derfor grubler jeg… Har vi et lyssignal for å si «Tusen takk, men det går helt fint. Jeg blir bak her.»?
