17. januar 2009
Sånn! Da var slalomhinderet så godt som ferdig. Skulle hatt små «hetter» på rørendene, men jeg fant ikke i rett dimensjon. Rørene er 16mm og de minste hettene var 19mm. Jeg fant noen flate plugger som var beregnet på å tette skruehull i karmer og kjøpte en pose med dem. De passet bra og er bedre enn ingenting.
Isolasjonstapen er fjernet og erstattet med en solid dose smeltelim. Det ser penere ut, er stødigere og holder sannsynligvis mye lengre.
Alt ser litt bedre ut når detaljene er på plass.
Totale utgifter
9 VP-rør: 108,00 kr
12 skjøtmuffer: 50,70 kr
12 rørbender: 99,60 kr
12 maskinskruer og muttere: 8,90 kr
10 plasthetter: 8,90 kr
5 pinner smeltelim: ?
Totalt: 276,10 + litt for limet. Og så mangler jeg enda plasthetter til føttene og to av pinnene. Likevel blir det under 300 kr. (Jeg kjøpte rørene på Clas Ohlson i stedet for Biltema, de var bittelitt billigere der).
Slalomen er testet og Rambo virker fornøyd 🙂 Da gjenstår det bare å sette i gang med hardtrening!
Oppdatering: Anette observerte ganske riktig at slalomen starter med støttefoten på feil side, slik at Rambo må gå over dem også på sin vei gjennom hinderet. Det ble oppdaget da vi testet, og er nå rettet opp.
15. januar 2009
Slalom har vist seg å være et vanskelig hindre å øve inn for Rambo og meg. Det startet bra, gikk fort fremover i starten, men så stoppet det opp, og han har enda ikke helt skjønt hva han skal gjøre hvis han skal gå på egenhånd.
Jeg har lenge tenkt at jeg burde hatt en slalom å trene på hjemme. Noen er heldige og har hager å trene i like utenfor terrassedøra, det har dessverre ikke vi. Vi har en fellesplen, men den er like foran vinduene til de som bor i 1. etasje, så der er det ikke så kult å trene. Og skulle han finne på å trene der måtte man likevel måle opp, plassere ut og pakke ned igjen pinnene hver gang.
Det vi derimot har lett tilgjengelig er en lang og fin gang hvor det er fort gjort å dra ut et hinder. Så hvorfor ikke lage et skikkelig hinder å ha hjemme? Inspirert av tegninger på nettet dro jeg på Biltema og kjøpte 4 meter VP-rør, skjøtestykker, rørbender og maskinskruer. Ikke noe poeng i å bruke for mye penger før jeg visste om det ville fungere, så 4 meter fikk holde.
Resultatet av testen ser dere øverst. Pinnene/rørene har riktig avstand og står stødig pga rørbenden som er skrudd fast i skjøtestykket. (Aller helst skulle jeg hatt et skjøtestykke som hadde 4 ender, men det fant jeg ikke i farta, så jeg måtte mekke selv). Noen runder isolasjonstape er tvinnet rundt festet for å hindre at det roterer rundt skruen. Mulig at det kan gjøre litt mer elegang vha. smeltelim eller lignende, det gjenstår å teste. Av 4 meter rør ble det 20 cm til overs. Altså trenger jeg fremdeles 7 rør á 2 meter for å bli ferdig: 6 rør for å lage 3×3-pinnesett, pluss 1 rør til å dele opp mellom dem.
To be continued…
12. januar 2009
Lengde: 8,1 km
Tid: 2 t 45 min
Vel tilbake i Trondheim var det på høy tid å komme i gang med turer og trening igjen. Turgruppa har storkost seg i jula, med nydelig vær, godt føre, sollys og nedarvede bålplasser, så det passet jo fint at det ble blautføre da jeg kom tilbake. Neida, det var ikke så ille som jeg hadde fryktet, stort sett tråkkede løyper i kramsnø og fast underlag der det var oppkjørt.
Jeg fryktet også at damene i løpet av julefeiringa hadde funnet ut at 2009 var året hvor pinjekjerner og kruskakli skulle gjøre sin entré som turmat, men de hadde heldigvis gitt opp å holde kroppene sine i stand ikke lagt på seg et eneste gram, og var 100 % klare for kanelboller på Estenstadhytta.
Siden vi startet turen ca klokka 1200 (bortsett fra Bente som insisterte på at 1215 passet bedre) og at både hun og jeg skulle på agilitytrening kl 1700, ble turen et hakk kortere enn den pleier å være. I tretida var vi nede på parkeringa igjen, hund og utstyr ble pakket i bilen og turen gikk strake veien hjem, dog med en avstikker til Bunnpris for å kjøpe frossenpizza. 80 kroner ble kastet bort på en Big One-pizza som det tok en liten evighet å steke og som attpåtil smakte dritt. Men jeg ble iallfall mett. Nesten…
Etter «maten» var det på med turtøyet, denne gangen med enda mer isolasjon, og pakke hund og utstyr i bilen igjen. GPSen viste til alt hell riktig vei (det er nemlig ikke alltid GPSer gjør det…) til Hårstad Hestesenter slik av vi var fremme i god tid. Etter hilserunde med de andre oppmøtte og banebygging begynte moroa. Rambo fikk starte tidlig, tok «assistert slalom» noen ganger og et par felt som far egentlig ikke hadde tatt med i planen, men som likevel ble OK. I pausene koste han seg på det lille varmeteppet som nå er omhyggelig montert i buret hans, og som trekker strøm fra bilen. Bortskjemt, jadda jadda, men han trenger varme. Ikke koselig å ligge i bilen og fryse mellom øktene.
I økt 2 tok vi noen hinder og tunnel for å gjøre noe som var greit å få til og som ga fart og motivasjon. Ikke at det skorter på motivasjonen hans, men det er jo morsomt å avslutte med favorittaktiviteten: å løpe fort, fort, FORT! Og vips var klokka blitt 2000 og folkene i konkurransegruppa begynte å ramle inn. Kort og intens trening, men moro læll. Godt å være igang igjen!
Hjemme ble kvelden avsluttet med vasking og føning av puddel. Dessverre var det tomt for grisehaler til kveldskosen, snakk om dårlig far… 🙁 Men en bitepinne i størrelse XXL ble delt ut som plaster på såret og både Rambo og Rune var godt fornøyd med dagen.
PS: Når vi en gang skal konkurrere for alvor må vi selvfølgelig ha en logo til «Team Rambo». Har drodlet litt med idéen, resultatet ser dere over. Hvis noen har kunstneriske ferdigheter og ønsker å lage en stilisert eller tegneserieaktig versjon tar jeg imot forslag med stor glede og iver 🙂
