16. oktober 2010
9. oktober gikk klubbmesterskapet av stabelen på Stavsøra. Det ble et dugnadsstevne på kort varsel, men folk bidro og vi fikk dratt det i land. Takket være Anettes iherdige innsats stilte også flere av rekruttene til start. Kjempegøy å se at vi har fått så mange nye, fine ekvipasjer til klubben. Spesielt morsomt (for meg) at det kommer så mange småhunder inn 🙂
Team Rambo stilte til start i A2L og H2L. Agilityløpet gikk skeis etter feil rørinngang, et moment jeg (igjen) var sikker på ikke ville bli et problem. Disk, men ellers ganske fornøyd med løpet – foruten litt kluss med egen plassering. Hoppen forløp feilfritt og vi fikk førsteplassen. Fin flyt, kunne kanskje hatt litt større fart, men godt fornøyd.
På kvelden hadde Trine og Agnete tatt initiativ til kurvfest for klubben. Alle tiders arrangement med masse god mat og en del dansing. Nå er konkurransesesongen over og det gjenstår bare noen få utetreninger før vinteren setter inn for fullt. I år tar vi pause fra vintertrening i ridehus, og satser heller på å komme uthvilt tilbake på våren.
[picasaView album=»Klubbmesterskapet2010″ instantView=»true»]
24. september 2010
Å kjøre i mørket kan være ganske kjedelig. Spesielt hvis det regner kraftig, gatebelysning mangler og det kommer biler med langlys imot. Sånn som da vi kjørte gjennom Østerdalen på vei fra Trondheim til Kongsberg i går, med vegen nesten usynlig bak et teppe av refleksjoner fra egne lys i regnværet.
Noen irriterer seg over å bli liggende bak stinkende, treige trailere, men når forholdene er som beskrevet over er det veldig behagelig å kjøre bak en annen bil. Å slippe å anstrenge seg for å se hvor veien svinger, å ikke være den første til å bli blendet av møtende fjernlys og å få god tid til å bremse når det dukker opp hindringer. Bare å følge etter de røde baklysene!
Ekstrafordelene med å ligge bak en trailer (fremfor en hvilken som helst annen bil) er at de er godt utrustet med (markerings)lys og kan ses gjennom det tetteste regn/snøvær. Samtidig har de ofte ekstremt kraftige lys foran, slik at man kan se langt fremover langs veien. Møter man andre trailere legger de seg ekstra ut til siden for å møte sine kollegaer på en trygg måte og det er aldri trangt om plassen for den som kommer bak. (Og så vet de gjerne hvor kontrollene er *kremt*).
Eneste «ulempen» med å ligge bak en trailer er at sjåførene er høflige. De bremser ned på lange strekninger, legger seg ut til siden og blinker med lysene for å si «Det er trygt å kjøre forbi nå.» Men jeg vil jo ikke forbi, jeg har det faktisk riktig så fint i trailerkjølvannet på mørke kvelder.
Derfor grubler jeg… Har vi et lyssignal for å si «Tusen takk, men det går helt fint. Jeg blir bak her.»?
5. september 2010
Tid: 4t 20 min
Lengde: 13.1 km
I dag ble det endelig «sommer» igjen. Det var riktignok ikke meldt den store varmen, men med sola godt synlig ble det likevel fint. Turgruppa møttes i Nilsbyen for å ta turen mot vår lille perle Bjørkhylla. Jeg hadde med ekstra ulltrøye i sekken, men heller enn å ta den frem måtte jeg pakke ned jakka. Flott å være ute når sola skinner!
Vi gikk via Våddan gård og så på hestene til damenes store begeistring. Samtidig lærte jeg at det kan være farlig for menn å ri på hest. Spesielt i store sprang. Har visst noe med landingen å gjøre…
Peek-a-boo
Nøtteliten
Ved Storfurua hadde en liten leir med småbarnsfamilier slått seg til ro, så vi tuslet forbi demningen og fant en rolig benk for oss selv. Der ble medbrakt niste fortært, blant annet nydelige brownies Anne hadde med. Takk til Sandra (og Toro) for bakverket. Etter rasten fortsatte vi til målet (Bjørkhylla) hvor mer niste/kake ble omsatt. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit, men gjestmildheten var stor, og det ble plass til alle.
På vei hjem ble vi kjent med to små ekorn (-barn?) som lekte i trærne ved veien. De ble forsøkt fotografert mens Ellen mumlet noe om telelinse. Alltid kjekt å få tekniske råd av ei dame som kjører uten baklys, men til gjengjeld har motorlyset konstant tent 😉 Hundene drev selvplukk av villbringebær langs veien og det ble vel noen søte bær på eierne også.
Alt i alt en kjempefin tur med skikkelig sommerfølelse, selv om høsten nærmer seg. Håper på flere av samme kaliber i løpet av september!
Fine høstfarger
Spøkelsesmyr
2010-09-05 Nilsbyene – Bjørkhylla – Nilsbyen
