Over Vassfjellet
9. juli 2008Lengde: 14,5 km
Tid: 5 t 20 min
Det var endelig tid for å fullføre 8. post på Bli Lommekjent-lista; Vassfjellet. Å kjøre eller gå til toppen via bilvegen ville blitt en kjedelig tur, så vi bestemte oss for å krysse fjellet, fra Sjøla til Løvset. Vi startet derfor med å plassere én av bilene på Løvset, slik at vi hadde noe å komme oss (4 mennersker + 4 hunder) tilbake til Sjøla i. Det tok bare tre bomturer og bittelitt knoting med bil-GPSen, alt i alt bare 20 min forsinkelse, å finne fram.
Fra Sjøla gikk vi sørover på østsida av Damtjønna, langs Higeråsen og Steinslættåsen. Turen var opprinnelig planlagt litt annerledes, men vi fulgte oppsatte merker og fant tilbake til den opprinnelige stien etterhvert.
Vel oppe i høyden kom tåka sigende inn over oss, og den flotte utsikten vi hadde gledet oss til forsvant. Dermed forsvant også fotomulighetene. Vi kunne se festene til støttewirene på masta, men få meter opp fra bakken så de ut til å forsvinne i ingenting. Småskummel stemning med så lite sikt 🙂
Etter en velsmakende og sunn lav-karbo-rast (dvs Bridgeblanding, donuts, smågodt, non-stop, kaffe og brus) begynte vi på nedstigningen. Det var blitt ganske kaldt i tåka, så det var godt å komme i bevegelse igjen. Stien til Vassfjellhytta var ikke der den hadde lovet å være (i følge Garmin, iallfall…) så det ble litt klatring på steiner og kryssing av myrer før vi fant hytta. Derfra fant vi fin sti videre nedover.
Etter å ha gått et stykke kom vi til ei infotavle som viste mulige videre stivalg, samt hvor parkeringsplassen befant seg. Det var da uroen begynte å bre seg. Ellens retningssans stemte ikke overens med den lille blå P-en. Bil-GPSen hvor parkeringa var lagret hadde funnet det for godt å dø (sannsynligvis pga solkokt batteri), så der var det lite hjelp å få. Det ble diskutert frem og tilbake, jeg ville gå til (den eneste markerte) parkeringa, Ellen ville følge retningssansen sin. Vi bestemte oss til slutt for å stole på Ellen, og aldri før har det vært så fint å ta feil, hun fant bilen og sparte oss for 3-5 km bomtur.
En kartkontroll hjemme avslørte at parkeringa i Bli Lommekjent-heftet – hvor vi hadde planlagt å ende opp – ikke var den vi hadde parkert på. P-plassen på infotavla var heller ikke riktig mål (den var ikke engang merket i heftet). Men hvem trenger kart eller GPS når Ellen er med? 🙂