Rune på nye stier: Gjenvollhytta

22. februar 2009

Lengde: 5 km
Tid: 2 t 30 min

Lørdag formiddag hentet jeg Heidi, Inka og Chantel («Sjantæll» for trøndere) på Nidarvoll. Inka hadde nettopp tatt stingene og skulle få være med på en rolig tur i Klæbumarka. Changel var på helgeovernatting hos Heidi, og fikk naturligvis også bli med.

Vi fant Bente og dingsen rånende utenfor Shell Bilby’n, ble enige om at de skulle få være med (under sterk tvil), og kjørte kortesje sørover i retning Oslo/Klæbu. Etter å ha kjørt halvveis til Lillehammer svingte vi av østover og begynte på noe som lignet en fjellovergang. Plutselig møtte vi en bom og måtte ut av bilen for å betale 40 kr i avgift. Automaten hadde kortspalte, men tok verken det ene eller det andre kortet jeg hadde å tilby. Etter gjentatte mislykkede forsøk ble automaten forbanna og skrek feilmeldinger over alle linjene i displayet, så jeg ga opp og hentet myntene. Mine dyrebare vaskeautomatmynter…

Før vi visste ordet av det var vi på en stor parkeringsplass. Og der var jammen hytta også. Ikke helt sånn vi hadde planlagt det, men så stod vi nå der, 50 meter fra hytta vi hadde planlagt å bruke to timer på å gå til. Noen liker kanskje tanken på å kjøre til døra, ta en kaffe og kjøre hjem igjen, men vi er da turgåere, ikke bingofolk! Så vi lot bilene stå og gikk nedover veien vi hadde kommet kjørende. Et stykke nedi bakken fant vi en mindre hyttevei og tuslet innover. Langs veien så vi spor i snøen som ikke kunne stamme fra annet enn det midt-norske brøytedyret (snedig, fant ingenting om det på Wikipedia…) Det hadde beveget seg opp og ned langs skavlene, så vi holdt øyner og ører åpne i frykt for å møte faenskapen på kloss hold. Brøytedyret har et fryktelig temperament og skal møtes med respekt og ærefrykt. Eller helst ikke i det hele tatt…

I enden av veien fant vi Sælbusjøen, hvor vi snudde og satte kursen oppover igjen. Rambo slet med løypa, ikke fordi den var vanskelig å gå, men fordi baken til dingsen luktet fryktelig godt og måtte undersøkes nærmere ved enhver anledning. Oppi bakken satte vi oss i veikanten og nøt medbrakt snop og drikke. Sola tittet fram, og det ble etterhvert fint og varmt å sitte i «solveggen».

Til slutt gikk vi tilbake til Gjenvollhytta hvor vi tok en kopp kaffe under tak. Det var ei virkelig flott hytte, stor og moderne, og med langt mere sjel enn nye Skistua. Håper å komme tilbake hit når sommeren kommer.

[picasaView album=’Gjenvollhytta’ instantView=’true’]

2009-02-21 Gjenvollhytta