runemartin.com

Om meg

Barndommen

Mitt fulle navn er Rune Martin Andersen, og jeg kommer fra Bø i Vesterålen, en kommune med ca 3000 2866 innbyggere. Jeg ble født 13.09.1980 på Stokmarknes Sykehus, som den gang var en del vei, og en fergetur hjemmefra. Mine foreldre var så fornøyde med det nye tilskuddet til familien, at de bestemte seg for ikke å få flere barn, og dermed var alt lagt til rette for en flott og bortskjemt tilværelse som enebarn!

Mine første venner ble jeg kjent med i barneåra,og de nærmeste var Lene, Eirik og John Christian. I løpet av årene i barnehagen ble vi passet på av mange «tanter», men Klara Strand var den som raskt ble favoritt-tanta mi. (Hun går fremdeles under navnet tante Klara). Det verste minnet jeg har fra barnehagen, er da jeg ble tvunget til å spise kålrabistappe (som jeg slett ikke likte). Dypt merket av denne opplevelsen har jeg til dags dato ikke maktet å smake kålrabi igjen.

Grunnskolen

Etter noen rolige barneår, delvis hjemme og delvis i barnehagen, bestemte jeg meg for at det var på tide med større utfordringer. En høstdag i august '87 troppet jeg og min mor opp på Steine Skole, og fikk sammen med alle de andre barn/foreldrene servert boller og brus fra damen som skulle bli vår nye klasseforstander.

Rekkefølgen på klasseforstanderne vi hadde på barneskolen husker jeg ikke helt, men det var spesielt to som pekte seg ut: Anne Johnsen og Hans Halland. (På den tid gikk de selvfølgelig under de korrekte navnene «Frøken» og «Halland»).

Ungdomsskoletida på Bø Ungdomsskole huskes som en blanding av gru og glede… Ikke alle dagene var like hyggelige, spesielt ikke når «de store guttene» ville plage deg, og det var mange dager jeg helst hadde lyst til å bli hjemme enn å dra på skolen. Bussturene til skolen er også verdt å nevne. Det var nemlig ikke alle dager sjåførene greide å huske å svinge riktig vei i de små kryssene skolebussen måtte gjennom. Noen snøfylte dager hendte det også at sjåførene ga blanke i å svinge og kjørte rett ut i grøfta…

Videregående

Etter å ha kjempet meg gjennom ungdomsskolen, bestemte jeg meg for å fortsette med teori. Jeg valgte allmennfag og søkte meg til Sortland VGS avd. Bø. Der gikk jeg i ett år (grunnkurs) før jeg måtte flytte til Sortland og leie meg inn på hybel. Hybeltilværelsen var ny og uvant, men det gikk seg til. I helgene var jeg jo hjemme, så lengselen ble ikke alt for stor. Jeg ble kjent med nye mennesker, og enkelte gamle kjente forsvant til andre steder.

Til klasseforstander fikk vi Willy Svein (ja, han het virkelig det…), som måtte jobbe hardt for å vinne vår respekt. Russetida bestod for mange av mye festing, lange kvelder og dårlig oppmøte i tysktimene. Selve høydepunktet, 16. mai, gikk jeg dessverre glipp av fordi jeg lå hjemme med influensa…

Trondheimslivet

Og resten vet dere kanskje… Jeg søkte meg til siv. ing. datateknikk på NTNU, tok med meg pute og hybelkomfyr, og reiste nedover to uker tidligere enn beregnet for å ta et forkurs i kjemi som jeg aldri kommer til å få bruk for.

I løpet av studietida hadde jeg mange forskjellige fag, av varierende underholdnings- og nytteverdi. De fem årene ble toppet med en hovedoppgave skrevet ved Atmel Norway på Tiller. Båndlegging gjør at oppgaven enda ikke lagt ut på hjemmesiden.

Arbeidslivet

Etter studiet avtjente jeg verneplikten min som sivilarbeider ved Studentservice på NTNU. Tilbrakte nesten 12 måneder der, og stortrivdes sammen med masse hyggelige mennesker. Fikk gjort en del relevant datajobbing, samtidig som jeg ble godt kjent med NTNU-systemet. Jeg var så heldig å slippe kaffekoking, kopiering, makulering o.l. oppgaver som sivilarbeidere ofte settes til, og ble i stedet behandlet som en likeverdig ansatt.

Nå er siviltjenesten over, og jeg har fått meg fast jobb på IME-fakultetet som overingeniør. Så vil tiden vise hva som skjer etterpå.