Det slo meg at den lille bjørnen egentlig så ganske creepy ut uten øyne, som noe hentet fra gutterommet til en seriemorder… Men Rambo var desto mer fornøyd, for med hull i «pelsen» var det fritt frem for å plukke ut vattfyllet. Og er det noe Rambo liker så er det å få brukt fortenna.

10 minutter senere var bjørnen temmelig «flatpanna» og ikke interessant å leke med lenger. Far fikk det ærefulle oppdraget å rydde stua for «hjernemasse». Vi er jo tross alt et team – med hver vår spesialisering.

Den øyeløse - aldri mer litterære gleder

Hodet tømmes

Alle flater skrubbet og tørket

Det startet med at søppelposen var full. Da jeg hadde knyttet den sammen og løftet den opp så jeg at det var vått i bøtta. Ekkel lukt var det også. Jeg tok bøtta med på badet og ga den en grundig vask i dusjen, lokket ble også rengjort. Vel tilbake på kjøkkenet så jeg at det uttrekkbare trauet bøttene står i var ganske skittent. Smuler, løkskall, plastbiter og annet rask. Jeg tok ut den andre bøtta og løftet ut trauget (som står på skinner). Og under der var det pinadø enda mer skittent!

På tide å hente vaskevann og klut! Først måtte jeg selvsagt tømme resten av skapet, kan jo ikke vaske bare halvparten. Vaskemiddel, skrubber, melkekartoner (pent brettet, må vite) og alt det andre som bodde under benken ble plassert utover kjøkkengulvet. Deretter ble bunnen i skapet, trauet og begge bøttene grundig vasket med Ajax.

Da alt var skinnende rent gikk det opp for meg at veggene i skapet ikke lenger hadde samme farge som bunnen. Litt mer vasking måtte altså til. Da det var ferdig hadde fargeforskjellen flyttet seg til skapet vs skapdørene. En runde til med kluten. Og tror du jammen ikke jeg la merke til at det var ganske grått rundt håndtakene på utsiden i tillegg. Best å skure dem (og resten av døra). Litt flekker på gulvet ved vasken var det også, men ingenting litt Ajax ikke kunne fikse.

Det var da det gikk opp for meg. Tok jeg meg ikke i nakken nå kom jeg til å vaske rundt hele kjøkkenet i en slags selvpåført «bare litt til»-transe sterkere enn det verste rusmiddel. Og så står du der etterpå, med rent kjøkken og dårlig samvittighet. Bare takket være beinhard selvdisiplin greide jeg å stoppe i tide. «Just say no!» som de sier.

Ikke alle er like heldige/disiplinerte som meg, og jula er den verste tida for mange. Mine tanker går til dem som i disse dager risikerer livet, liggende på kne med halve kroppslengden inni et skrøpelig IKEA-skap. Husk, det er ikke for sent å la rusk være rusk og heller nyte livet sammen med familien.

Oppslaget

Teksten fra oppslaget gjengitt nesten i sin helhet:

• NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner
• I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
• Fra 1,1 mill til null på tre år.

Hm.. vet ikke helt om jeg fikk med meg hva som var saken her, best å klikke seg videre inn til artikkelen.

Artikkelen

Aha! Endelig en litt mer oppklarende forklaring på hva som har skjedd:

• NTNU reduserte tyverier med 1,1 millioner
• I løpet av to år reduserte NTNU [..] tyverier [..] fra 1,1 millioner kroner til null kroner.
• NTNU startet arbeidet med å sikre alle undervisningsrom i 2005. Det første året gikk antall innbrudd og tyveri fra disse rommene ned fra 1,1 millioner kroner til 70 000 kroner. I fjor var tallet null.
• NTNU har hatt en kraftig reduksjon i tyverier etter en oppgradering av sikkerhetsanlegget. (Bildetekst)

Litt mer diversetekst følger før Marit Moe, sikkerhetsansvarlige ved NTNU, sier: «Det skal være trygt å oppholde seg i byggene våre, derfor er vi er helt avhengig av et godt sikkerhetssystem med høy oppetid». Jaha.. Litt usikker enda, men så kommer hovedløsningsordet i denne lille gåten: «Sikkerhetsansvarlig Marit Moe er klar på at det å ha høy oppetid på et sikkerhetsanlegg er alfa og omega.»

Oppsummert

• NTNU har redusert tyverier med 1,1 millioner.
• Dette har skjedd i løpet av årene 2005, 2006, 2007 og 2008. Altså to år. Eller var det tre..? Fire?
• Marit Moe synes sikkerhetssystemene funker best når de er påslått.

Ja, se da har jeg fått det med meg!

For å enda bedre illustrere hvor «sløsende» artikkelen er har jeg gjenfortalt essensen som en fiktiv Twitter-melding på kun 95 tegn (spanderte til og med på meg et par hashtags):

maritmoe Jippi! Nye sikkerhetssystemer funker. 2005: Tyverier for 1,1 mill. 2008: Null! #sikkerhet #ntnu

For ordens skyld: Marit Moe er unnskyldt å ufrivillig bli gjengitt på denne måten, både av Adressa og meg.

Men det som slo meg var at det ikke finnes en navle på bildet. Det kan jo være slik at Vendela har navlen plassert et sted utenfor det man regner som normal anatomi, men det første jeg tenkte var likevel at dette var enda en Photoshop-jobb.

For å illustrere navlemangelen har jeg laget en montasje. Til venstre: faksimile fra Synsams reklame. Til høyre: en garantert umodifisert navle, foruten at den er tømt for lo og at det ligger en viss anstrengelse i å holde inne magen. (Vennligst se bort fra sideflesket). La også til en sepiaeffekt for å skjule den griserosa fargetonen i originalen, vi vil jo ikke at noe skal ta fokuset vekk fra det som er viktig..?

PS: Ja, jeg er gal og har ikke skamvett.

De fleste har kanskje sett sammenligninger av BigMac på billboard, og BigMac servert. Ikke helt det samme. Bildet jeg presenterer i kveld er langt verre, noen vil kanskje føle seg uvel. Så vær advart, sterke scener følger.

For en stund siden kjøpte jeg (etter varme anbefalinger) et nesehorn. Nei, ikke den eksotiske typen fra Afrika, men den norske typen man bedriver vanntortur på seg selv med. Og siden jeg nå altså har en plagsom nese tenkte jeg å «berolige» den med en solid dose lunkent saltvann. Det var midtveis i prosessen det slo meg: dette er ikke hva jeg ble lovet. Det vil si, selve produktet levde opp til forventningen, det er nok vanskelig å gjøre altfor store blundere når man produserer helstøpte plastgjenstander. Men opplevelsen var ikke helt som forespeilet.

Jeg lar bildet fortelle mer enn 202 ord.

Ahh, deilig!

Jøss, så friskt!

«Bli med inn på cella, skatt, så skal du få straffe meg så mye du vil! Grrrr!»