Røros-stevnet 2011
Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg.
Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.
Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen
Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose
2.-plass gikk til oss.
Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!
Gaulahelga 2011
Lørdagen startet med overskyet vær og omkring 11 grader. Jeg møtte opp på Stavsøra ca kl 9 for å slå opp telt og rigge til i «leiren». Bente dukket opp samtidig og hjalp til å få opp teltet.
Team Rambos superfluffer, tante Ellen, dukket opp litt utpå. Det hadde blitt sent på den sosiale aftenen noen av oss Nidarosinger hadde deltatt på kvelden i forveien, og stemningen i teltleiren var noe amper, kanskje pga søvnmangel. Etter at Bente hadde spandert vafler bedret det seg imidlertid, og da sjokoposen dukket opp var det hæla i taket! Noen blir virkelig smørblide av smørbukk.
Det begynte å regne ganske kraftig da klasse 1 gikk, men som ved et minimirakel ble det oppholds til vi skulle gå vårt første løp. Rambo startet med å stoppe og snuse på vippa, men vi kom igang igjen og fikk fin fres resten av løpet. Feilfri gjennomføring, napp og førsteplass (blant tre startende).
Etter en burger, kake, snop og mer tutring fra burhønene telthønene, var vi klare for hoppløpet. Der fikk vi god flyt gjennom hele løpet og ingen snusing. Litt rot ved en veksling hvor jeg mistet Rambo av syne, men han gikk heldigvis rett likevel. Feilfri gjennomføring der også, napp og førsteplass (bare to startende denne gangen).
Søndag var været heldigvis bedre. Solgløtt og til og med litt varme innimellom. Vi startet med hoppløp, og på hinder nummer to (pølsa) ble det full stopp for å lukte på noe godt. Vi fikk en vegring og mye tid gikk bort, men da det løsnet igjen var det fin flyt resten av løpet. Siden vi bare var tre i klassen ble det en «billig» førsteplass med 10,et-eller-annet i feilpoeng.
Mellom løpene gikk tiden med til å betrakte dyr, mennesker og natur. Vi så både ørn, gribb, lundehund og lundefulg. Alt sammen i løpet av en 30 minutters tidslomme. Ganske imponerende dyreliv på Øra.
Agilityløpet gikk bedre. Ingen snusestopp og god fart gjennom hele banen. Det holdt til førsteplass (bare tre startende) og napp.
Helgas baner var ganske greie, uten særlig mye «unaturlige» vendinger og hinderinnganger. Det hadde vært gøy å være flere konkurrenter i litenklassen, så man virkelig fikk følt på konkurransen, men det kommer vel til Oslo Hundeshow. Team Rambo har uansett tjent to agilitynapp og ett hoppnapp. Da mangler vi «bare» tre napp i hver klasse før vi kan rykke opp
Team Rambo takker tante Ellen for hjelpen i helga!
Oppsummering av agilityåret 2010
Året startet med Nidarosstevne på hjemmebane. Rambo og jeg deltok for første gang i en klasse 2-bane, H2L. Resultatet var ikke all verden, men helga etter, på Oslo Hundeshow, gikk vi gjennom feilfritt, med bare 1,53 sekunder tidspoeng. Det holdt til en fjerdeplass og vi var godt fornøyde, selv om vi syntes det var surt at nappet glapp – og at standardtida var ganske knapp (beklager ordspillet). Vi fikk en andreplass (wiii!) og vårt andre og sårt trengte napp i 1L.
Rørosstevnet i juni ble uforglemmelig på mange måter. Været var mildt sagt vått, og stevnet var ikke akkurat velsmurt. Men kudos til klubben for å dra igang stevne etter et lengre agilityopphold, og jeg er glad de skal arrangere i år også.
I juli arrangerte NKK internasjonalt stevne på Leangen, og Nidaros hadde «motsattdagen» (den andre helgedagen av stevnedagen, altså søndag, for alle dere ikkeagilityfolk). Resultatene for Team Rambo var ikke noe å skryte av, og attpåtil hadde Rambo fått problemer med magen.
Til tross for skrantende puddelform dro vi til Stavstevnet uka etter, i håp om at ting hadde bedret seg. Vi gikk inn en femteplass og fikk det tredje og siste 1L-nappet, men Rambo var tydeligvis ikke i form. Blodig avføring og dårlig matlyst. Jeg kom i prat med ei dame som hadde pudler, og hun fortalte at hennes hunder hadde hatt lignende symptomer etter å ha fått i seg fordervet slakteavfall nær der hun pleide å lufte. Etter at vi kom hjem tok jeg med bæsjeprøve (ikke vær sjuk.. ja, selvfølgelig var det Rambo sin..) til dyrlegen, og resultatene viste ubalanse i bakteriekulturen. Etter en antibiotikakur var lille Rambo god som gull igjen!
Høstens siste offisielle stevne var på hjemmebane. Vi debuterte i 2L og fikk vårt første napp i H2L. En veldig fin avslutning på sesongen, samtidig som jeg hadde fått hunden min tilbake fra langvarig sykdom.
I oktober ble det hastearrangert et klubbmesterskap hvor mange av agilitygruppas nye medlemmer fikk prøvd seg – og vist frem imponerende ferdigheter. For Team Rambo ble det førsteplass i H2L, og fint trofe utdelt på årsfesten i januar.
Året under ett
2010 var et vanskelig agilityår. I flere uker var Rambo vekselvis frisk/syk, og dyrlegen ville bare «utrede» og prøve dyre diettfór. Operasjon og prøvetaking av indre organer lå i horisonten. Det ble lite trening og det var vanskelig å holde humøret og engasjementet oppe. Det gikk ut over treningsvenner og mitt trofaste crew, Rambo-tante Ellen. Beklager!
Årets største problemhinder var pølsa, og det ble mye disking pga vegringer/nekt. Publikum så/hørtes imidlertid ut til å glede seg over den pølseschizo puddelen
Målet om å få til venstreslalom kom vi ikke i mål med, så det er første utfordring for 2011. I vinter har vi hatt treningsfri. Det koster dessverre mer enn det smaker å trene i ridehus, både med tanke på kulde, allergi og vasking/føning av puddel til sent på kveld. Vi starter uthvilte på utetrening til våren.
Status ved inngangen av agilityåret 2011
2L: 0 napp, 5 mangler
H2L: 1 napp, 4 mangler



