Herfra gjøres min AgiPro-gjerning

Og publikum er CRAZY!

Første løp var A2L. Rambo var skikkelig gira da jeg henta han i teltet, men han fikk ferten av løpetidstisper, og mista fokus ganske brått. De ble mye snusing, medlemskapet i Foreningen For Små Snusehunder er herved fornyet for ytterligere et år. Siden vi bare var to startende i klassen ble det likevel (en svært ufortjent) førsteplass. Napp kunne vi dog se langt etter.

http://www.youtube.com/watch?v=5_lIOs-qNx8

Andreløpet var H2L, kanskje vårt beste løp for dagen- og det eneste jeg ikke har opptak av. Vi startet fint, hadde grei flyt og da jeg kom til hinder 15 tenkte jeg «dette går veien!», mista fokus et brøkdels sekund, glemte veien og havna på feil side av et rør. Dermed spratt Rambo til siden og nappet glapp. Argh! Fikk visst en vegring til, men jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde resten av banen. Kom uansett gjennom, og havnet på andreplass (evt «sisteplass», om du vil).

Rambo prøver å bryte seg inn i en annens premie

Bugnende premiebord

Tredje var A2L igjen. Jeg tok en flying start (løftet opp Rambo og slapp han ned idet jeg startet) for å komme unna de verste duftene, og det funket. Dessverre ble det pølsevegring og en del rot etterpå. Den helsikes pølsa er et problem hver gang, til tross for at han går den helt fint på trening. Jeg ga litt opp og pådro meg flere feil og tilslutt disk i løpet.

http://www.youtube.com/watch?v=KoRQj3vKQHg

Sisteløpet var H2L. Det gikk veeeldig sakte, Rambo var tydelig sliten og tuslet sakte gjennom slalomen. Ikke mye futt å hente der. Men vi kom gjennom og fikk førsteplass. Igjen: veldig ufortjent.

http://www.youtube.com/watch?v=5XMvomaQrT0

Trønderhelga var det siste av mine så langt planlagte stevner, men jeg har håp om å få med noen flere utover sommeren/høsten. Sannsynligvis noen nordafor også, hvis det passer. Søndag ble ren publikumsdeltakelse på NKKs agilitybit, pluss litt dugnadshjelp.

Takk til Linda, Kjersti og Lillian for hjelp med kameraføring og PC, Bente for morgenvaffel, og selvsagt supertante Ellen for fluffing!

Status etter helga: fremdeles 3 napp i H2 og 2 i A2.

Trønderhelga 2011

Previous

Viewing images 1-36 of 110

Next

Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.

Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.

Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»!

Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.

Rambo lader batteriene

Treningsgruppe D

Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.

Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum

Sosialt i samestua

Mer samesosialisme

Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.

Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!

Åre-kurs 2011

Previous

Viewing images 1-36 of 59

Next

Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.

Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen

Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose   2.-plass gikk til oss.

Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!

Røros-stevnet

Previous

Viewing images 1-7 of 7

Next

Søndag formiddag ringte jeg dyrlegevakta, og akkurat den dagen var det Trøndelag Dyreklinikk, der vi har gått tidligere, som hadde beredskap.  Vi fikk time umiddelbart og hoppet i bilen. Vel fremme ble vi (dvs. ikke min anal, men Rambos) kontrollert av ei hyggelig dame som konkluderte med betennelse i ene analkjertelen. Rambo skulle få ei sprøyte å sove på mens damen renset opp i det hele. Da jeg skulle snu han til for sprøytestikking sprakk betennelsen, og blod og verk rant ut, men akkurat det reagerte han ikke på, det var vel vondt nok fra før.

«Han sovner nok i løpet av 10-15 minutter» ble jeg fortalt etter sprøyta, men bare 30 sekunder senere satt han bom stille på bordet og så salig rusa ut med tunga på skakke. Minuttet etterpå sov han dypt i fanget mitt. Etter litt venting ble såret renset, begge kjertlene tømt skikkelig (siden han hadde hatt så løs mage) og antibiotika og smertestillende skrevet ut. En krage fikk vi også med oss da vi dro. Han sov noen timer under et pledd i sofaen hjemme, før han kvikna til og sjangla ut på gulvet for å ta en slurk vann. Utpå kvelden kom han skikkelig til hektene, og selv om såret var vondt var det nok godt å være fri for verken i stussen.

Rumpesyk puddel har valgt soveplass først

Mandag ble det «far og sønn»-dag hjemme. Munter mailveksling med sjefen konkluderte med at fraværet dessverre ikke gikk på «sykt barn»-kvota, så det fikk bli en avspaseringsdag. Så lenge jeg hadde oppsynet slapp også Rambo å gå med kragen, men vi øvde litt på å ha den på til senere. Natt til tirsdag måtte den brukes, da han ville slikke såret i mørkets ly. Etter noen minutter med «Faen, så vanskelig det er å finne en god sovestilling med denne greia på»-klaging falt han imidlertid til ro.

Resten av uka ble det alene-hjemme-opphold med kameraovervåkning pr. webkamera, internett og tjenesten UStream. Greit å holde øye med lampeskjermpasienten. Litt innkjøringsproblemer i trange smug mellom sofa og salongbord ble det, men for det meste gikk det helt fint. Natt til i dag, lørdag, var såret blitt så fint at han fikk sove uten skjermen, og nå gjør det heller ingenting om vi tar på området. Mandag skal vi inn til kontroll og da håper vi på full friskmelding før juleferien!

Tidligere i år proklamerte jeg behovet for en logo til ekvipasjen «Rune og Rambo», også kalt «Team Rambo».

Og så skjedde det noe snedig på Twitter for tre dager siden: @MacFred sendte en kryptisk melding til @Torgeirtrap: «Kan tegne en kenguru som hopper over jesus med hoppestokk og et skilt som sier «nei til pandemi i Norge!»? Det ønsker jeg meg.»

Og @Torgeirtrap fulgte opp med en festlig tegning. Faktisk var tegningen så bra at jeg ikke kunne dy meg for å spørre om han ville ta et lite oppdrag: å tegne den etterlengtede logoen for meg. Etter å få fått positivt svar på henvendelsen tok jeg turen innom bloggen hans, fant navn (Torgeir Trapnes het han visst) og kontaktinfo og sendte over bilder av Rambo samt noen idéer.

I dag ble logoen ferdig og jeg er storimponert!

Etterhvert skal den pryde treningstøyet når vi er på agilitybanen, videoer fra løp jeg legger ut og evt. andre steder hvor den passer. Torgeir er 17 år og ønsker å bli profesjonell serietegner. Han setter pris på oppdrag, og jeg kan anbefale alle som ønsker en tøff og original tegning av sin egen hund (eller har helt andre tegneønsker) å ta en tur innom bloggen hans og ta kontakt.

Ørelappstol i skai? Neida, ekte ørelapper i puddelskinn.

Og her ser vi Rambo i vårens nyeste mote, hårløse ører og tettklippet knoll. Labber og snute er tidsriktig barberte med millimeterpresisjon, klørne klippet med rett kant og tissefanten hårløs for maksimal komfort og minimal dråpesprut.

Offeret Mannequinen hadde følgende kommentar etter oppvisningen:

- «Pelsen min! Den dyrebare PELSEN MIN!!»

I det virkelige liv trener man sporhunder til søk etter savnede personer, skadeskutte dyr eller rømte medlemmer av B-gjengen, men for min del var det bare for gøy. Mange andre deltar i sporkonkurranser.

Tore? Nei, Rambo på sporet

Dessverre hadde jeg gjort en kraftig feilvurdering av været og kledd meg fryktelig dårlig. Ellen hadde en ekstra fleecejakke jeg kunne låne, men da måtte moteløva i meg avlives. Etter en kjapp indre prosess besluttet jeg likevel å heller kle meg i en altfor liten lilla jakke enn fryse, og takket ja til tilbudet.

Sporet ble lagt og Rambo fikk teste nesen. Han startet bra, men virret litt rundt uti sporet. Der han gikk seg bort ble han holdt igjen, og der han gikk riktig vei fikk han kjøre på. Til slutt fant han den røde UFOen sin og vi lekte og hadde det voldsomt gøy. Vi var så heldige at puddelen fikk gå i blautgjørma, mens de andre hundene (dvs de med pels som tåler vann) fikk gå tørre, fine spor. Nevner det bare

Etter sporene var jeg temmelig frossen og glad for å kunne sette meg i bilen og kjøre hjem. Rambo så ut som han hadde bodd i et fjøs det siste året og måtte en kjapp og intens runde innom dusjen før middag. Etterpå ble det agilitytrening. De fleste hadde tatt påskeferie, så vi var bare fem oppmøtte i ridehuset. Vi startet med slalom og vippe, to hinder vi må jobbe mye med fremover hvis vi skal konkurrere. Jeg trodde vippa begynte å bli bra, men måtte ta noen steg tilbake i dag. Den var visst skummel likevel… Arne hadde satt en bane med feller og dem gikk vi en etter en med vidåpne øyne. Likevel var Rambo gira, så det var ei morsom trening.

Litt uti kjente jeg at selv lilla fleece ikke hadde berget meg fra krystallhodeskallens neseforkjølelsens forbannelse, så jeg pakket sakene og dro hjem. Rambo fikk seg en krafig vasking og har etterpå kost seg med grisehale. Matfar har spist sjokoladekake og slappet av foran TV og PC. Kanskje greier jeg å riste av meg faenskapet (forkjølelsen, altså) før vi skal kjøre bil Trondheim – Kongsberg. Å «nyse E6 på langs» står ikke på lista mi over fine ting å oppleve i Norge.

God påske!

For å opprettholde den typiske lange, smale puddelsnuten (og for at hunden skal greie å se hvor den går) må ansiktet barberes jevnlig. Mange lurer på om ikke en liten dvergpuddel blir redd når man fyrer opp sauesaksa og kjører den oppi det lille fjeset hans, men han har taklet det overraskende bra helt siden jeg startet å klippe han selv. Det er ikke det kuleste han vet, men han godtar at sånn må det være. God tid og plenty med godbiter er løsningen på de fleste uenigheter ifølge Rambo.

Hele prosessen tok ca 10 minutter og en håndfull godbiter, dette er en klippet og tidskomprimert versjon.

Shave my poodle from Rune M. Andersen on Vimeo.

Resultatet

Før

Etter