Trønderhelga 2011
Lørdag var det klart for dobbeltstevne med Nidaros og Selbu på motsattdagen av NKKs internasjonale utstilling i Trondheim. Team Rambo skulle starte i totalt fire løp, samt bidra i klubbdugnaden for å avvikle stevnet. Været så lenge ut til å skulle bli temmelig deprimerende, men det endte opp med å bli en riktig så varm dag. Måtte tom. sniklåne lydighetsteltet for et raskt supermannklesskifte. (Av med stilongsen mens jeg roterte rundt min egen akse).
Herfra gjøres min AgiPro-gjerning
Og publikum er CRAZY!
Første løp var A2L. Rambo var skikkelig gira da jeg henta han i teltet, men han fikk ferten av løpetidstisper, og mista fokus ganske brått. De ble mye snusing, medlemskapet i Foreningen For Små Snusehunder er herved fornyet for ytterligere et år. Siden vi bare var to startende i klassen ble det likevel (en svært ufortjent) førsteplass. Napp kunne vi dog se langt etter.
Andreløpet var H2L, kanskje vårt beste løp for dagen- og det eneste jeg ikke har opptak av. Vi startet fint, hadde grei flyt og da jeg kom til hinder 15 tenkte jeg «dette går veien!», mista fokus et brøkdels sekund, glemte veien og havna på feil side av et rør. Dermed spratt Rambo til siden og nappet glapp. Argh! Fikk visst en vegring til, men jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde resten av banen. Kom uansett gjennom, og havnet på andreplass (evt «sisteplass», om du vil).
Rambo prøver å bryte seg inn i en annens premie
Bugnende premiebord
Tredje var A2L igjen. Jeg tok en flying start (løftet opp Rambo og slapp han ned idet jeg startet) for å komme unna de verste duftene, og det funket. Dessverre ble det pølsevegring og en del rot etterpå. Den helsikes pølsa er et problem hver gang, til tross for at han går den helt fint på trening. Jeg ga litt opp og pådro meg flere feil og tilslutt disk i løpet.
Sisteløpet var H2L. Det gikk veeeldig sakte, Rambo var tydelig sliten og tuslet sakte gjennom slalomen. Ikke mye futt å hente der. Men vi kom gjennom og fikk førsteplass. Igjen: veldig ufortjent.
Trønderhelga var det siste av mine så langt planlagte stevner, men jeg har håp om å få med noen flere utover sommeren/høsten. Sannsynligvis noen nordafor også, hvis det passer. Søndag ble ren publikumsdeltakelse på NKKs agilitybit, pluss litt dugnadshjelp.
Takk til Linda, Kjersti og Lillian for hjelp med kameraføring og PC, Bente for morgenvaffel, og selvsagt supertante Ellen for fluffing!
Status etter helga: fremdeles 3 napp i H2 og 2 i A2.
Åre-kurset 2011
Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.
Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.
Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.
Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 
Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.
Rambo lader batteriene
Treningsgruppe D
Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.
Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum
Sosialt i samestua
Mer samesosialisme
Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.
Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!
Røros-stevnet 2011
Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg.
Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.
Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen
Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose 2.-plass gikk til oss.
Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!
