runemartin.com/blog

Service hos Toyota Hell Bil Lade

Rune — Sat, 04 Feb 2012 23:56:26 +0000

Avensisen vårklar i fjor

Å ha bilen på service er en dyr og kjedelig nødvendighet, og i år måtte jeg i tillegg sjekke en ulyd i forstillinga og få fiksa AC-anlegget som slett ikke kjølte. Jeg sjekka priser på forskjellige verksteder, og ikke overraskende var det dyrest hos merkeverkstedet Toyota Hell Bil. Men siden AC-anlegget også var i ustand da jeg kjøpte bilen (på nettopp Hell Bil) for to år siden, tok jeg hele sulamitten der for å slippe å være uten bil i flere omganger. Det fikk heller bli litt dyrere tenkte jeg, de er iallfall et seriøst firma.

Jeg ble faktisk svært positivt overrasket da jeg leverte bilen en torsdag morgen. Ved innlevering fikk jeg en ordre å signere, og der var alt oppgitt i minste detalj. Hva jeg hadde sagt på telefonen i forkant, at Hell Bil skulle utbedre ACen på egen regning og at de skulle sjekke ulyden og ringe meg for å avtale hva som evt. skulle gjøres. Ryddig og oversiktlig, akkurat som jeg liker det!

Det var først da jeg fikk SMS fra verkstedet fredag at det ikke var så ryddig lenger:
«Hei, bilen er ferdig og klar til henting, åpent til kl 16.30. Pris 10.095.-»

Samtalen

Prisen vi hadde avtalt var 5696 kr. Jeg ble kokheit, skjelvende forbanna og ringte verkstedet. Samtalen forløp omtrent som dette:

- «Hei, Rune Andersen her, jeg har nettopp fått en SMS fra dere. 10095 kroner, det var ikke akkurat de 5696 kr vi avtalte? Det er omtrent det dobbelte!»
- «Ja.. skal vi se.. (blar i papirer) Ja, jeg ser det, det er et hjullager som er byttet, derfor det er blitt dyrere.»
- «Dere skulle sjekke, og så ringe meg og avtale hva som skulle gjøres! Det står i ordren, ser du det?»
- «Ja, det står her.»
- «Og det har dere gjort?»
- «Nei, vi har vel ikke det…»
- «Hvordan synes du sjansen min er til å sjekke priser hos andre verksteder nå?»
- «Nei… ikke så bra..?»
- «Dere skal være en stor og seriøs aktør, jeg forventer at dere rydder opp i dette!»

Kundebehandleren bekreftet at han skulle ta det opp med verksmesteren og ringe tilbake, og jeg la på. I mellomtiden sjekket jeg priser på skifte av hjullager et par andre steder.

Etter lunsj ringte verksmesteren. Han forklarte at gutta på verkstedet jobbet sent torsdag, fant et ødelagt hjullager og ringte han for å spørre hva de skulle gjøre. Han hadde tatt sjansen på å fikse det med det samme, heller enn å vente til fredag for å ringe meg, og dermed ikke rekke å ha bilen klar før helga. Jeg var ikke spesielt fornøyd, men han tilbød å kutte prisen slik at totalkostnaden ble 7561 kr for service og hjullagerbytte. Det var et billigere bytte enn på de to jeg hadde rukket å sjekke, men fordi servicen var dyrere havnet totalen omtrent der den ville havnet likevel, så jeg godtok. Alternativet ville vært å tvinge Hell Bil til å sette tilbake det ødelagte lageret og dra et annet sted for å bytte det, men det tjener ingen, verken i tid eller kostnader. Bilen ble hentet etter jobb fredag.

Spekulasjoner

Det er ikke første gang jeg har opplevd lignende (fra andre verksteder), og jeg er vel neppe den eneste bileieren som har vært utsatt for slikt. Selv om situasjonen «løste seg» på et vis, mistenker jeg den representerer en utbredt måte å spekulere i kundens villighet til å betale ekstra. Å bytte ei lyspære uten å ringe er én sak, men 4399 kr ekstra blir noe annet.

Jeg kunne fint blitt oppringt torsdag kveld og sagt ja/nei til reparasjon. Hell Bil kunne også riskert at jeg ikke var i stand til å betale merkostnaden før ved neste lønnsutbetaling (noe jeg kanskje burde insistert på uansett?). Men i de fleste situasjoner antar jeg at folk enten betaler det de blir avkrevd, eller gjør som meg og godtar et «tilbud» som et slags plaster på såret for å bli ferdig med det. Folk flest misliker ekstra prakk, og vil nok bare ha bilen tilbake.

I ettertid har jeg vært tilbake og fått ordnet ACen også. Det forløp uten uenigheter eller overraskelser, og Hell Bil tok regninga for reklamasjonen som avtalt.

Oppfordring til andre bileiere

Vit hva du skriver under på, og gjør deg kjent med verkstedets lovpålagte (og selvpålagte) plikter. Husk at du har forbrukerkjøpsloven på din side, enten det er kjøleskapet eller bilen som fusker. 2 år minimum, og 5 år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (som en bil tross alt skal).

Lær forskjellen mellom garanti og reklamasjon! Her feiler mange. Forhandlerne/verkstedene tilbyr gjerne garantiordninger, men disse skal ikke være dårligere enn de rettighetene loven gir. Det vil si at det er ulovlig å kreve «egenandel for garantibruk» i tilfeller der du allerede dekkes av kjøpsloven. Hell Bil krevde en slik «egenandel» første gang det var feil på bilen min, 1 år etter at jeg kjøpte den. Den kunne de se langt etter.

Stå på ditt når du vet du har rett. Bli ikke fristet til å godta et urettmessig nederlag bare for å bli ferdig med saken. Er du i tvil, kontakt NAF, de har jurister som garantert har vært borti lignende saker før.

Norwegian Open 2011

Rune — Tue, 01 Nov 2011 18:21:36 +0000

1. og 2. oktober dro Team Rambo til Kongsvinger for å delta på det aller første Norwegian Open, et nytt storstevne dratt i gang av en gjeng ildsjeler innen agilityen (bla. vår egen Arne). Stevnet foregikk på kunstress innendørs, noe som funket fint for oss da vi deltok på Sortland.

Ellen og jeg delte på kjøringa, og vi skulle bo på Sigernessjøen Camping med Trine, Agnete, Kari, Tina, Helge, Julie, Anniken og Madlen. På veien nedover møtte vi også andre ekvipasjer med samme destinasjon. Et stykke før vi kom til Kongsvinger ble vi passert av en sykebil, og litt lenger fremme møtte vi en skummel elgpåkjørsel. Vi så to dyr i veikanten (et levende og et dødt), og en bil som var ganske knust. Ambulanser mm. var på plass. Ellen fant en artikkel om påkjørselen etter at vi var kommet hjem igjen. Skumle greier at vi bare var noen minutter bak, bekmørkt langs veien var det også. Fikk veldig lyst på svære 1000-metringer igjen.

Lørdagen startet Rambo med A2L, men det gikk ikke spesielt bra. Han luntet gjennom banen, men var mest opptatt av hva som skjedde utenfor ringbåndene. Tunnelcupen (bare tunneler som hindre) gikk bedre, men farten var ikke noe å skryte av da heller. Vi kom gjennom med én vegring og 6,54 tidsfeil, som ga oss 22.-plass. Deretter var det H2L, som var et lite løft i forhold til dagens to første løp. Feilfri gjennomføring og napp, men bare 8.-plass, hele 8 sekunder bak vinneren. Til slutt var det Norwegian Open-løpet, men da var det lite krefter å hente i puddelskrotten. Vegring + 6,31 feilpoeng = 26.-plass, 15. sekunder bak vinneren.

På ettermiddagen spiste vi middag med en del andre fra klubben, hyggelig med sosialt samvær! Den helt store festen ble det ikke, siden vi skulle opp tidlig igjen på søndag.

Søndagen begynte jeg å bli ganske snørrete. Om det var allergi eller forkjølelse er ikke godt å si, men kortisontablettene hjalp ikke særlig mye iallfall. Etter at vi hadde gått H2L (5,92 feilpoeng = 8.plass) skulle supertante Ellen hente Rambo i bilen, og da de kom tilbake hadde hun lagt merke til at han var halt på ene bakbeinet. Vi gikk løpet likevel, i håp om at han bare var litt støl etter å ha ligget, og det gikk greit. Men han var like halt etterpå, så jeg tenkte at det fikk være avslutningen på dagen. Greit å kunne kjøre hjem i riktig tid også, særlig siden min egen form ikke var på topp heller. Takk til Ellen som tok første etappe, slik at jeg fikk ligge med snørrhodet bakover og slappe av

Ingen av løpene fra stevnet ble filmet, siden de fleste var opptatte med egne løp og å bidra i ringene. Det var nok generelt høyt stressnivå for å rekke alt man skulle gjøre, om man ikke i tillegg skulle løpe rundt og filme

Selv om resultatene ble så som så, synes jeg stevnet var flott. Bra opplegg, og godt gjennomført. Det var et trangt tidsskjema, men jeg tror stort sett det holdt i alle ringene, takket være stram regi.

Team Rambo ser fram til å delta i 2012 også!

Status etter stevnet: 2 napp i A2, 6 napp (ferdignappet) i H2. I 2013 blir det H3

Norwegian Open

Viewing images 1-8 of 8

Agilitystevne på Sortland og Bodø/Tverlandet 2011

Rune — Mon, 03 Oct 2011 18:28:39 +0000

I år kombinerte vi to stevner med familiebesøk i Bø. Det er en liten times kjøring fra Bø til Sortland, så vi kjørte frem og tilbake på dagen. Morsomt å skulle konkurrere på «hjemmebane»

Sortland

Stevnet foregikk på kunstgress i Blåbyhallen. Vi har ikke konkurrert verken innendørs eller på kunstgress før, men det var en positiv opplevelse. Dekket kjentes mykt og behagelig å løpe på, og Rambo brydde seg ikke om støynivået i hallen. Det foregikk utstilling parallellt med agilityen, med mye bruk av speakeranlegg, men det bød ikke på noen problemer. Greit å vite før Norwegian Open.

Banene på lørdag bar preg av å ha blitt tegnet/bygget av en som ikke trener agility til vanlig. Ikke spesielt krevende, men til gjengjeld var det gjerne 12-14 meter mellom hindrene. Mye løping og lite handling. Søndag var det bedre, da de var satt av en utøver fra Narvik Trekk- og Brukshundklubb.

Resultatene var ikke så mye å skryte av. Det var et bittelite agilitystevne, med bare én hund i A2L og H2L (Rambo) så det var på et vis «vinn eller forsvinn». Vi fikk et napp i H2L lørdag, resten av løpene var så som så. Dessverre ble det mye fusk på slalomen i helga, og jeg mistenker at Rambo ble usikker og mistet rytmen fordi slalomføttene stakk ut på feil side, altså der han vanligvis lander når han spretter frem og tilbake. Ser en del tripping og rare taktskifter på opptakene iallfall.

Bodø/Tverlandet

På vei fra Bø til Trondheim stoppet vi hos Bjørn-Ruben for å være noen dager på besøk, pluss gå agilitystevne. Stevnet ble holdt utendørs på Tverlandet idrettsbane, og været var ganske grått. Det ble lite fokus og mye virring i løpene på lørdagen, så jeg bestemte meg for å droppe søndagen, og heller kjøre tidligere hjemover. Tross alt 9 timers kjøring fra Fauske til Trondheim, og det var greit å kunne komme hjem før leggetid.

Status etter helga

2 napp i A2, 5 napp (ferdignappet) i H2.

Blåbyutstillinga og BodøTverlandet 2011

Viewing images 1-18 of 18

Bartebuss – the beginning

Rune — Mon, 12 Sep 2011 13:43:44 +0000

Rutedata m/sanntid

Tidlig i sommer snublet jeg over et prosjekt kalt BusBuddy, hvor noen studenter ved IDI hadde laget et kult busskart med sanntidsdata fra AtB. Men de hadde ikke bare stoppet der, de hadde også lagd et API for å dele rådataene. Siden AtB offisielt enda ikke hadde gjort dette selv, var det nesten som en liten «undergrunnsbevegelse» av bussnerder som begynte å mekke smarte løsninger, meg selv inkludert.

Jeg hadde lyst å lage en mobilvennlig webapp, heller enn noe som bare funket på Android eller iOS (iPhone etc). Trafikantens presentasjon av ruteinfo for buss/trikk i Oslo var utgangspunktet, og jeg satte i gang å leke. Det skulle bli en HTML5- og JavaScript-drevet «dings» som ikke krevde pageloads, som var rask, så bra ut og utnyttet nye HTML5-muligheter, som f.eks. å bufre data og hente brukerens posisjon.

Resultatet av det jeg beskriver under finnes på bartebuss.no, samt som Android-appen Bartebuss på Android Market.

Dette kommer til å bli en ekstremt nerdete, usammenhengende og lang bloggpost. Du er herved advart!

Rammeverket

En webapp bør se ut og oppføre seg litt annerledes enn en vanlig webside, blant annet ville jeg ikke ha mulighet til zooming siden appen likevel skulle bruke standard fontstørrelse og være full skjermbredde, og jeg ville kunne angi pene, store ikoner og splash-screens. iPhone kan kjøre sider i webappmodus (uten adresse- og verktøylinjer), det ville jeg også dra nytte av.

Til slikt finnes det mange fine meta-elementer man kan bruke.

For Android må man jukse litt for å unngå konflikt med iOS-ikonene.

if(navigator.userAgent.match(/Android/i))
    $('head').append('');

Siden verktøylinjene i browseren forsvinner når man kjører i webappmodus, startet jeg med å bygge en verktøylinje med utgangspunkt i hvordan Seesmic og Facebook gjør det. All HTML for denne, pluss skjelett for alle undersidene, ble plassert i én HTML-fil, slik at lasting av undersider ble unødvendig. Målet var i tillegg å bruke minst mulig PHP i brukerens ende, slik at mest mulig kunne kjøres client-side.

HTML5 history

For å slippe pageloads, men samtidig ikke ødelegge tilbake-knappen tok jeg i bruk HTML5 history. Det fungerer slik at man dytter en URL og en sidetittel på en stack, sammen med et JSON-objekt som beskriver en tilstand (state). Man velger selv hvordan man ønsker å bygge state-objektet sitt, så lenge man greier å gjenskape den forrige siden basert på dataene det inneholder. Jeg valgte å ta vare på sidens ID, hvilken fane i appen det tilsvarte, og dobbeltlagre lenka.

var state = {
    'page': page.attr('id'),
    'tab': tab.attr('id'),
    'link': link
};
history.pushState(state, null, link);

For hvert pushState man gjør, får man et ekstra innslag i historikken å gå tilbake til. Samtidig endres URLen i adressefeltet, akkurat som om man hadde lastet en ny side. For å unngå å skape et logginslag ved første sidelasting (men samtidig gjøre det mulig å gå tilbake dit), bruker man replaceState ved første pageload. Litt logikk for å finne ut hva som er første er naturligvis også nødvendig.

Når brukeren trykker tilbake-knappen trigges en popstate-event, denne må man knytte en handler til.

$(window).bind('popstate', function(e){
    // Hent det gamle state-objektet fra eventen (eller originalEvent for jQuery)
    var previousState = e.originalEvent.state;
    // Gjør noe magisk, last riktig side, sett riktige variabler osv.
});

Handleren gjør det som er nødvendig for å gjenskape hvordan den forrige siden så ut.

Direktelenker til tilstand

Hvis man ønsker å la det være mulig å gå direkte til lenker/tilstander inni appen (direkte til en søkeside el.l.) må man sjekke sidens URL ved lasting, og gjøre de nødvendige tingene derfra. Jeg brukte JQuery URL Parser plugin, og trigget klikk/tap på lenkene/knappene som normalt fører brukeren til angitt tilstand/side.

var urlSegment = $.url().segment(1);
switch(urlSegment){
    case 'alle':
    case 'sok':
        $('#searchTab a').trigger('tap');
        break;
    case 'orakel':
        $('#oracleTab a').trigger('tap');
        break;
    case 'kart':
        $('#mapTab a').trigger('tap');
        break;
    ...
}

Det er en god grunn til at jeg ikke trigger en click-event, men heller den egendefinerte tap-eventen, mer om det under.

HTML5 localStorage

Å jobbe med ca 1400 holdeplasser for Trondheimsområdet betød at det ville være en fordel å mellomlagre alle på mobilen, heller enn å laste dem ned hver eneste gang. Jeg skrev derfor et script som lastet dem ned én gang, lagret dem i localStorage, og kun oppdaterte hvis lista var over en uke gammel – eller den fikk beskjed om å oppdatere seg (ved viktige endringer).

For å avsløre om brukerens enhet/browser støttet forskjellig «ny» funksjonalitet tok jeg i bruk Modernizr. Datoer tok jeg hånd om med date.js.

$.ajax({
    url: 'http://api.busbuddy.no/api/1.2/busstops?callback',
    dataType: 'jsonp',
    jsonpCallback: 'busbuddyResponse',
    data: {'apiKey': xxx},
    timeout: 5000,
    success: function(data){
        if(Modernizr.localstorage){
            localStorage.setItem(
               'busStops',
               JSON.stringify(data.busStops))
            localStorage.setItem(
               'lastUpdated',
               Date.today().setTimeToNow().toString(bartebuss.timeformat));
        }
        stops = data.busStops;
    },
    error: function(){...},
    complete: function(){...}
});

Tap delay

Selv gode webapps føles tregere enn native apps, og en av grunnene er at det i browseren er en forsinkelse på omkring 300 ms fra brukeren berører skjermen til en klikk-event sendes. Årsaken er at browseren venter på et evt. dobbelklikk, som brukes hvis man vil zoome inn på en bestemt del av siden.

Denne forsinkelsen får man ikke fjernet, men man kan velge å lytte til touchstart-eventen, heller enn click-eventen.

Det finnes forskjellige script som mener å løse problemet, men de fleste har mangler. Ulempen er at det i browsere på enheter uten touch-skjerm ikke fyres touchstart, bare click. Man trenger dermed en fallback i disse tilfellene. Man kan likevel ikke lytte til begge eventene på én gang, fordi Safari på iOS fyrer både touchstart og click (etter 300 ms), og man får da dobbelt opp. Først touchstart, og så click 300 ms senere. Hvis man rekker å endre til en ny side innen de 300 ms, havner click-eventen på den nye sida, heller enn på den opprinnelige knappen/lenka, og ting begynner å skje av seg selv. Veeeldig frustrerende å debugge.

Heldigvis løser jQuery.tappable plugin problemet rimelig greit. Android 2.1 hadde problem med at klikkene døde med mindre man var veldig lett på fingeren, fordi den trodde fingeren hadde flyttet seg mellom touchstart og touchend. Jeg løste det ved å hacke inn en buffersone på noen få piksler rundt berøringsstedet. Jeg la også til min egen tap-event, som jeg kunne trigge for å simulere en berøring eller et klikk – avhengig av hvilken enhet brukeren hadde.

$('#backButton').tappable(function(){
    history.back();
});

Siste rest av weben

Fremdeles er det småting som avslører web vs. native app, f.eks. markeringen/outline browseren legger på områdene man berører/klikker, samt klipp-lime-funksjonen. Dette løser man enkelt i CSS.

/* Ingen klipp-lim */
-webkit-user-select: none;
/* Ingen popups på siden */
-webkit-touch-callout: none;
/* Ingen markering av "berørt" område */
-webkit-tap-highlight-color: rgba(0, 0, 0, 0);
/* Ingen automatisk tekstskalering */
-webkit-text-size-adjust: 100%;

/* Hvis man er dristig kan man fjerne outline på lenker/knapper osv også */
input[type=submit],
button,
a.knapp {
    outline: none;
}

Det siste avslørende momentet overshoot på scrolling, altså at man kan trekke siden opp/ned og få en gummistrikkeffekt om der ikke er mer innhold å vise. Det kan skrus av ved å fikle med touchmove-eventen, men siden jeg ønsker å ha rulling på siden likevel (pga. lange lister) har jeg ikke tatt meg bryet med å ordne en «fast» side.

Installering

På iPhone/iPad er det veldig enkelt å «installere» en webapp. Alt man trenger gjøre er å legge til et bokmerke på hjem-skjermen, og vips får man et pent ikon med runde kanter og gloss. (Gitt at man har fulgt oppskriften over). Når man starter webappen derfra forsvinner verktøylinjene og appen vises i fullskjerm-/webappmodus. På Android må man først lage et bokmerke, og deretter plassere bokmerket på hjem-skjermen. Litt mer omstendelig, men man oppnår også da et pent ikon. Splash og fullskjermmodus må man dog være foruten.

Hvis man ønsker/tør å plage brukerne en ekstra gang for å få dem til å «installere» (dvs. bokmerke) appen, kan man legge til en «maseboble» (annen variant) som spretter opp og ber brukeren om å legge til et bokmerke.

Jeg brukte Googles variant i starten, men bestemte meg for å fjerne den i tilfelle den var til bry og irritasjon.

Da skulle basiskunnskapen være på plass for å lage en god og rask webapp, som det vil kreve et trent øye for å skille fra en native app.

Festninger og vafler

Rune — Sun, 04 Sep 2011 20:10:24 +0000

Lørdag gikk turgruppa fra Kapellet i retning Grønlia. Vi skulle «fylle magasinene» med sukker på Grønlia, før vi gikk videre til og rundt Gråkallen. Det var iallfall forslaget mitt da jeg ble spurt om turvalg. Damene ymtet imidlertid frempå om at det slett ikke var sikkert jeg kom til å få viljen min, og at de sannsynligvis måtte bestikkes på de grusomste måter (for meg) for å la meg bestemme.

Etter vaffelrasten satte vi kursen nordover. Jeg spurte forsiktig om vi skulle innom Skihytta da vi passerte, men det skulle vi tydeligvis ikke! Rundt Gråkallen skulle vi heller ikke, dermed var to av mine to innspill solid nedstemt. De var to, jeg var bare én, så det var ingenting å gjøre med saken. Demokrati er demokrati. Det vil si… egentlig er vi mer som et opplyst enevelde. Ellen spør hvilken retning i et veiskille vi vil ta, men i realiteten er valget allerede tatt. Valgfrihetens illusjon. Og velger man feil er man ille ute! Jaja, Anne og jeg får være fornøyd så lenge vi ikke blir forlatt for å dø ute i marka.

Middelalderbro i sikte!

Forlatt festning

Fra Gråkallen gikk vi mot Kobberdammen, hvor jeg ikke har vært tidligere i sommer. Slappe tendenser… Der spiste vi sjokolade mens Kiska badet og de andre hundene hylte om å få være med. Det var en del vind og ble etterhvert ganske kaldt, så jeg fikk kranglet meg til å gå videre. På veien ned mot Kapellet passerte vi under en bro som Ellen daterte tilbake til middelalderen. Gammel var den iallfall. Anne var mer usikker. Jeg syntes den så relativt «ny» ut på oversiden. Men at den var brukt til militære formål var iallfall sikkert – ifølge Ellen. Lenger oppe i veien fant vi restene av en festning/forlegning i tilknytning til broa. Der hadde, i følge meg og min frie fantasi, en styrke på syv modige nordmenn forsvart riket mot tyskere, og når jeg tenker mer på det hjemme, sannsynligvis også drager. De hadde jobbet, sovet og beskutt fiender fra sin lille forsvarsposisjon og ble etter krigen glemt av både venner og historikere. Makan…

På trappa på Kapellet benyttet Anne og jeg sjansen til å føle litt på hvordan det var å være gift i gamle dager. Nei, vi satte ikke til verden 17 unger (hvorav to ble satt på skogen), men vi poserte strengt alvorlig for bryllupsfotograf Ellen.

Totalt ble det 8,6 km tilbakelagt på 3,5 timer.

Kapellet - Grønlia - Kobberdammen

Viewing images 1-10 of 10

Søndag startet vi fra Ringvål og satte kursen mot den lille perlen Bjørkhylla. I sekkene hadde vi alt som skulle til for å steike vafler i naturen. Bente hadde vaffelrøre, syltetøy, rømme, smør og bestikk. Jeg hadde ved, fyrtøy og opptenningspapir. Ellen hadde støvlene sine. For «hun skulle iallfall holde seg tørr»!

Og vått var det. Det kom neppe som noen overraskelse på damene som hadde diskutert føret dagen i forveien, men apa med joggeskoene fikk smake myrvann mellom tærne. Til tross for det vekslende underlaget kom vi oss trygt til Bjørkhylla og fyrte opp i ovnen. Det krevde noen parafinvoksbiter, men etterhvert brant det riktig så bra. Panikken begynte å bre seg i gruppa da det viste seg at Bente bare hadde laget ca 3 dl røre, men hun måtte avbryte bløffen da Ellens stressnivå begynte å bli farlig høyt. Det fantes en flaske til i sekken. Ellen roet følelsene med et par Oreo-kjeks mens Bente lo seg ferdig.

Det stekes

Første vellykkede jern

Vaffeljernet ble smurt så godt det lot seg gjøre, og røra helt i. Vi var enige om at det første hjertet slett ikke var noen suksess… Men det smakte godt til tross for at det besto av en kombo av skorper, ustekt røre og kull. Plate nummer 2 var også en knakende fiasko. Til tross for umenneskelige mengder smør i jernet satt det fast. Det er merkelig hvordan man skal kunne greie å både brenne fast et vaffeljern, og samtidig få det rått inni…

Men så begynte teknikken å ta seg opp, forvarming av jern og smør var nøkkelen, og etterhvert ble det riktig så gode smørvafler (les: bade-i-fett-vafler/frityrvafler). Føler meg fremdeles feit på fingrene. Alle fikk smake, selv om Bente var beskjeden/skeptisk, og Ellen mett på Oreo-kjeks, men mesteparten gikk i hundkjeften. Altså meg.

Totalt: 11,2 km på 4,5 time (på ingen måte nok til å forbrenne vaflene)

Bilder gjengitt med tillatelse, takk til Ellen for fotoapparatbruk og resultater!

Vaffeltur Ringvål - Bjørkhylla

Viewing images 1-18 of 18

Nes-stevnet 2011

Rune — Thu, 11 Aug 2011 22:39:18 +0000

I helga deltok Team Rambo for første gang på Nes-stevnet. I likhet med Oslo Hundeshow, som arrangeres av samme klubb(er), var også dette et ganske stort stevne etter vår målestokk. Rundt 800 starter ble det nevnt over høyttalerne.

Stevnet ble lurt inn i ferien, etter bryllupet til Eirik og Lene, og ei lita uke hos svigers i Kongsberg. Det var styggvarmt begge steder, og da vi kjørte gjennom Lillestrøm kom det en enorm troperegnskur. Vi begynte å grue oss for å ligge i telt, men regnet ga seg heldigvis omtrent idet vi var fremme ved stevneplassen.

"Jeg vant en polakk eller pukkel eller noe sånt!"

"Ble kaldt i regnet, brrr"

Etter å ha satt opp utstillingsteltet dro vi til Frognerstrand camping, hvor vi skulle bo. Vi fikk lov å snylte terrasseplass og sosialt samvær hos Trine, Agnete, Kari og Tina. Kake hadde de også Andre Nidarosinger bodde på hotell, på stevneplassen og andre steder.

Lørdag var det solsteik og oppholdsvær. Det var varmt i lufta, så Rambo ble fuktet ned og nøt livet i skyggen før og mellom løpene. I agilityløpet ble det to feil. Det ene pga. noe han aldri har gjort før: å springe vippa helt ut og hoppe av enden før den beveget seg (også kjent som «belgervippe»), og det andre pga feil slalominngang. Det var likevel så mange andre som gikk feil at vi havnet på en tredjeplass av 16 startende til slutt (og med beste tid av alle). Fôrsekk og fin pokal ble plukket med fra pallen.

Hoppløpet ble feilfritt (napp!), men vi var 5 sekunder bak vinneren, så det endte med en fjerdeplass av 20 startende. Rambo fikk en keramikkskål og telyseholder i premie. Keramikkskålen er allerede innviet som nødfôrskål.

På ettermiddagen spiste vi grillmat sammen med resten på campinga, og utpå kvelden slo noen av Gauldalingene (som også bodde på hytte der) seg ned sammen med oss. Det ble bydd opp til Geni-spill, en utfordring vi tok på strak arm. Vi utklasset dem selvsagt, men minst ett poeng

Søndag kom regnet tilbake. Vi rakk å pakke ned soveteltet før vi forlot campinga, men etter førsteløpet i agility (som ble disk) kom øse-pøse. Vi var heldige og slapp å gå hoppløpet i det verste regnet, men telt og klær var gjennomtrukket av vann. Ikke gøy å pakke masse vått utstyr i bilen, men slik ble det denne gangen.

Hoppen ble også disk. Rambo var på vei inn i riktig inngang av to rør som lå like ved hverandre, men så plutselig noe spennende gjennom den andre (strake) røret, og kastet seg til side akkurat tidsnok til å diske seg. Skulle vært keeper-puddel den gutten. Så ble han stående bom i ro i røret og kikke ut, sikkert til stor glede for publikum. Etter at han bestemte seg for å bli med videre ble det litt improvisering og raskeste vei ut av banen.

Status etter helga: 2 napp i A2, 4 napp i H2.

Nesstevnet 2011

Viewing images 1-36 of 79

Trønderhelga 2011

Rune — Sun, 03 Jul 2011 18:32:18 +0000

Lørdag var det klart for dobbeltstevne med Nidaros og Selbu på motsattdagen av NKKs internasjonale utstilling i Trondheim. Team Rambo skulle starte i totalt fire løp, samt bidra i klubbdugnaden for å avvikle stevnet. Været så lenge ut til å skulle bli temmelig deprimerende, men det endte opp med å bli en riktig så varm dag. Måtte tom. sniklåne lydighetsteltet for et raskt supermannklesskifte. (Av med stilongsen mens jeg roterte rundt min egen akse).

Herfra gjøres min AgiPro-gjerning

Og publikum er CRAZY!

Første løp var A2L. Rambo var skikkelig gira da jeg henta han i teltet, men han fikk ferten av løpetidstisper, og mista fokus ganske brått. De ble mye snusing, medlemskapet i Foreningen For Små Snusehunder er herved fornyet for ytterligere et år. Siden vi bare var to startende i klassen ble det likevel (en svært ufortjent) førsteplass. Napp kunne vi dog se langt etter.

http://www.youtube.com/watch?v=5_lIOs-qNx8

Andreløpet var H2L, kanskje vårt beste løp for dagen- og det eneste jeg ikke har opptak av. Vi startet fint, hadde grei flyt og da jeg kom til hinder 15 tenkte jeg «dette går veien!», mista fokus et brøkdels sekund, glemte veien og havna på feil side av et rør. Dermed spratt Rambo til siden og nappet glapp. Argh! Fikk visst en vegring til, men jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde resten av banen. Kom uansett gjennom, og havnet på andreplass (evt «sisteplass», om du vil).

Rambo prøver å bryte seg inn i en annens premie

Bugnende premiebord

Tredje var A2L igjen. Jeg tok en flying start (løftet opp Rambo og slapp han ned idet jeg startet) for å komme unna de verste duftene, og det funket. Dessverre ble det pølsevegring og en del rot etterpå. Den helsikes pølsa er et problem hver gang, til tross for at han går den helt fint på trening. Jeg ga litt opp og pådro meg flere feil og tilslutt disk i løpet.

http://www.youtube.com/watch?v=KoRQj3vKQHg

Sisteløpet var H2L. Det gikk veeeldig sakte, Rambo var tydelig sliten og tuslet sakte gjennom slalomen. Ikke mye futt å hente der. Men vi kom gjennom og fikk førsteplass. Igjen: veldig ufortjent.

http://www.youtube.com/watch?v=5XMvomaQrT0

Trønderhelga var det siste av mine så langt planlagte stevner, men jeg har håp om å få med noen flere utover sommeren/høsten. Sannsynligvis noen nordafor også, hvis det passer. Søndag ble ren publikumsdeltakelse på NKKs agilitybit, pluss litt dugnadshjelp.

Takk til Linda, Kjersti og Lillian for hjelp med kameraføring og PC, Bente for morgenvaffel, og selvsagt supertante Ellen for fluffing!

Status etter helga: fremdeles 3 napp i H2 og 2 i A2.

Trønderhelga 2011

Viewing images 1-36 of 110

Åre-kurset 2011

Rune — Sat, 02 Jul 2011 20:14:07 +0000

Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.

Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.

Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.

Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»!

Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.

Rambo lader batteriene

Treningsgruppe D

Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.

Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum

Sosialt i samestua

Mer samesosialisme

Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.

Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!

Åre-kurs 2011

Viewing images 1-36 of 59

Røros-stevnet 2011

Rune — Sun, 12 Jun 2011 17:46:14 +0000

Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg.

Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.

Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen

Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose 2.-plass gikk til oss.

Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!

Røros-stevnet

Viewing images 1-7 of 7

Oslo Hundeshow 2011

Rune — Sat, 04 Jun 2011 16:44:35 +0000

Team Rambo har vært på Oslo Hundeshow for tredje gang nå. I fjor ble beste plassering en fjerdeplass, et hakk ned siden seieren i 2009. I år hadde vi ambisjoner om å gjøre det enda bedre.

Supertante Ellen og jeg kjørte nedover sammen med Bente og Kari. Kari skulle både delta og hente valp, mens Bente er under opptrening av «den tredje hunden», aka. Lizzi, og skulle være publikumer.

Vi sjekket inn på Thon Triaden sammen med Trine og Agnete. Agnete var for anledningen på tur uten hund, hun driver visst og melder seg på og av stevner i vildens sky. Ganske ambivalent den dama. Trine hadde med Vilja for første gang på storstevne, og de gjorde fin figur ved å plukke med seg en andreplass. Grattis!

Gjengen koser seg i leiren

Vi vant!

Lørdag

Etter litt sosialt samvær på fredagskvelden var det på tide å stå ekstremt tidlig opp lørdags morgen. Første løp startet kl 0800, så det var bare å komme seg ut av senga kl 0630. Hopp 2-løpet, ble en knallsuksess! Alt klaffet og Rambo gikk inn til førsteplass og napp. O glede! Matfar var veldig stolt av den lille hårdotten

Vi (jeg) hadde store forhåpninger til agilityløpet, men det ble ikke den samme bragden. Alt startet fint (litt feltsnusing bare), men da vi kom til et rør med motsatt inngang gikk det skeis og vi fikk disk. Likevel var det et løp jeg er fornøyd med.

Lørdagen ble rundet av med en hyggelig fellesmiddag på Egon ved hotellet, sammen med flere andre Nidarosinger.

Søndag

~~Morgenløpet~~ nattløpet på søndag ble også disk. Hinder nummer to var slalomen, og jeg tok sjansen på at venstreslalom gikk bra nå. Vi har jo trent en del på det i sommer. Slik gikk det dessverre ikke, og da jeg så at han ble lei av å prøve om igjen bestemte jeg meg for å heller bare springe resten av løpet. Derfra og ut gikk det som planlagt, med god fart og presisjon. Godt fornøyd med alt utenom slalomen.

Sisteløpet var egentlig helgas dårligste, likevel endte det med at vi kom gjennom og fikk en 8.-plass. Vi tapte mange verdifulle sekunder i starten da han ikke ville ta vippa. Så gikk det greit nok, helt til han gikk inn og kom ut igjen på samme sted i røret. Men vi fortsatte og derfra gikk det fint.

Usikker på akkurat hva som gjorde at sisteløpet ble som det ble, men har bestemt meg for å trene mer på individuelle hindre. Vil ha mer hindersug og trygghet, pluss få sterkere kommandoer på rør og vippe. «Gjennom» skal bety gjennom, selv om jeg gjør noe et annet sted på banen. Og «vippe» skal bety helt fram på vippa, ikke til midten og så sette seg ned for en kaffepause. Skal vi vinne må vi fikse detaljene også, og vinne vil vi jo

Selv om været var varierende ble også OHS 2011 en kjempetrivelig opplevelse. Stor takk til supertante Ellen for fluffing av hund før løpene. Rambo hilser og ser fram til neste års stevne!

Status etter helga: 3 napp i H2 og 2 i A2.

Oslo Hundeshow 2011

Viewing images 1-36 of 58