runemartin.com/blog » Teknologi

Service hos Toyota Hell Bil Lade

Rune — Sat, 04 Feb 2012 23:56:26 +0000

Avensisen vårklar i fjor

Å ha bilen på service er en dyr og kjedelig nødvendighet, og i år måtte jeg i tillegg sjekke en ulyd i forstillinga og få fiksa AC-anlegget som slett ikke kjølte. Jeg sjekka priser på forskjellige verksteder, og ikke overraskende var det dyrest hos merkeverkstedet Toyota Hell Bil. Men siden AC-anlegget også var i ustand da jeg kjøpte bilen (på nettopp Hell Bil) for to år siden, tok jeg hele sulamitten der for å slippe å være uten bil i flere omganger. Det fikk heller bli litt dyrere tenkte jeg, de er iallfall et seriøst firma.

Jeg ble faktisk svært positivt overrasket da jeg leverte bilen en torsdag morgen. Ved innlevering fikk jeg en ordre å signere, og der var alt oppgitt i minste detalj. Hva jeg hadde sagt på telefonen i forkant, at Hell Bil skulle utbedre ACen på egen regning og at de skulle sjekke ulyden og ringe meg for å avtale hva som evt. skulle gjøres. Ryddig og oversiktlig, akkurat som jeg liker det!

Det var først da jeg fikk SMS fra verkstedet fredag at det ikke var så ryddig lenger:
«Hei, bilen er ferdig og klar til henting, åpent til kl 16.30. Pris 10.095.-»

Samtalen

Prisen vi hadde avtalt var 5696 kr. Jeg ble kokheit, skjelvende forbanna og ringte verkstedet. Samtalen forløp omtrent som dette:

- «Hei, Rune Andersen her, jeg har nettopp fått en SMS fra dere. 10095 kroner, det var ikke akkurat de 5696 kr vi avtalte? Det er omtrent det dobbelte!»
- «Ja.. skal vi se.. (blar i papirer) Ja, jeg ser det, det er et hjullager som er byttet, derfor det er blitt dyrere.»
- «Dere skulle sjekke, og så ringe meg og avtale hva som skulle gjøres! Det står i ordren, ser du det?»
- «Ja, det står her.»
- «Og det har dere gjort?»
- «Nei, vi har vel ikke det…»
- «Hvordan synes du sjansen min er til å sjekke priser hos andre verksteder nå?»
- «Nei… ikke så bra..?»
- «Dere skal være en stor og seriøs aktør, jeg forventer at dere rydder opp i dette!»

Kundebehandleren bekreftet at han skulle ta det opp med verksmesteren og ringe tilbake, og jeg la på. I mellomtiden sjekket jeg priser på skifte av hjullager et par andre steder.

Etter lunsj ringte verksmesteren. Han forklarte at gutta på verkstedet jobbet sent torsdag, fant et ødelagt hjullager og ringte han for å spørre hva de skulle gjøre. Han hadde tatt sjansen på å fikse det med det samme, heller enn å vente til fredag for å ringe meg, og dermed ikke rekke å ha bilen klar før helga. Jeg var ikke spesielt fornøyd, men han tilbød å kutte prisen slik at totalkostnaden ble 7561 kr for service og hjullagerbytte. Det var et billigere bytte enn på de to jeg hadde rukket å sjekke, men fordi servicen var dyrere havnet totalen omtrent der den ville havnet likevel, så jeg godtok. Alternativet ville vært å tvinge Hell Bil til å sette tilbake det ødelagte lageret og dra et annet sted for å bytte det, men det tjener ingen, verken i tid eller kostnader. Bilen ble hentet etter jobb fredag.

Spekulasjoner

Det er ikke første gang jeg har opplevd lignende (fra andre verksteder), og jeg er vel neppe den eneste bileieren som har vært utsatt for slikt. Selv om situasjonen «løste seg» på et vis, mistenker jeg den representerer en utbredt måte å spekulere i kundens villighet til å betale ekstra. Å bytte ei lyspære uten å ringe er én sak, men 4399 kr ekstra blir noe annet.

Jeg kunne fint blitt oppringt torsdag kveld og sagt ja/nei til reparasjon. Hell Bil kunne også riskert at jeg ikke var i stand til å betale merkostnaden før ved neste lønnsutbetaling (noe jeg kanskje burde insistert på uansett?). Men i de fleste situasjoner antar jeg at folk enten betaler det de blir avkrevd, eller gjør som meg og godtar et «tilbud» som et slags plaster på såret for å bli ferdig med det. Folk flest misliker ekstra prakk, og vil nok bare ha bilen tilbake.

I ettertid har jeg vært tilbake og fått ordnet ACen også. Det forløp uten uenigheter eller overraskelser, og Hell Bil tok regninga for reklamasjonen som avtalt.

Oppfordring til andre bileiere

Vit hva du skriver under på, og gjør deg kjent med verkstedets lovpålagte (og selvpålagte) plikter. Husk at du har forbrukerkjøpsloven på din side, enten det er kjøleskapet eller bilen som fusker. 2 år minimum, og 5 år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (som en bil tross alt skal).

Lær forskjellen mellom garanti og reklamasjon! Her feiler mange. Forhandlerne/verkstedene tilbyr gjerne garantiordninger, men disse skal ikke være dårligere enn de rettighetene loven gir. Det vil si at det er ulovlig å kreve «egenandel for garantibruk» i tilfeller der du allerede dekkes av kjøpsloven. Hell Bil krevde en slik «egenandel» første gang det var feil på bilen min, 1 år etter at jeg kjøpte den. Den kunne de se langt etter.

Stå på ditt når du vet du har rett. Bli ikke fristet til å godta et urettmessig nederlag bare for å bli ferdig med saken. Er du i tvil, kontakt NAF, de har jurister som garantert har vært borti lignende saker før.

Bartebuss – the beginning

Rune — Mon, 12 Sep 2011 13:43:44 +0000

Rutedata m/sanntid

Tidlig i sommer snublet jeg over et prosjekt kalt BusBuddy, hvor noen studenter ved IDI hadde laget et kult busskart med sanntidsdata fra AtB. Men de hadde ikke bare stoppet der, de hadde også lagd et API for å dele rådataene. Siden AtB offisielt enda ikke hadde gjort dette selv, var det nesten som en liten «undergrunnsbevegelse» av bussnerder som begynte å mekke smarte løsninger, meg selv inkludert.

Jeg hadde lyst å lage en mobilvennlig webapp, heller enn noe som bare funket på Android eller iOS (iPhone etc). Trafikantens presentasjon av ruteinfo for buss/trikk i Oslo var utgangspunktet, og jeg satte i gang å leke. Det skulle bli en HTML5- og JavaScript-drevet «dings» som ikke krevde pageloads, som var rask, så bra ut og utnyttet nye HTML5-muligheter, som f.eks. å bufre data og hente brukerens posisjon.

Resultatet av det jeg beskriver under finnes på bartebuss.no, samt som Android-appen Bartebuss på Android Market.

Dette kommer til å bli en ekstremt nerdete, usammenhengende og lang bloggpost. Du er herved advart!

Rammeverket

En webapp bør se ut og oppføre seg litt annerledes enn en vanlig webside, blant annet ville jeg ikke ha mulighet til zooming siden appen likevel skulle bruke standard fontstørrelse og være full skjermbredde, og jeg ville kunne angi pene, store ikoner og splash-screens. iPhone kan kjøre sider i webappmodus (uten adresse- og verktøylinjer), det ville jeg også dra nytte av.

Til slikt finnes det mange fine meta-elementer man kan bruke.

For Android må man jukse litt for å unngå konflikt med iOS-ikonene.

if(navigator.userAgent.match(/Android/i))
    $('head').append('');

Siden verktøylinjene i browseren forsvinner når man kjører i webappmodus, startet jeg med å bygge en verktøylinje med utgangspunkt i hvordan Seesmic og Facebook gjør det. All HTML for denne, pluss skjelett for alle undersidene, ble plassert i én HTML-fil, slik at lasting av undersider ble unødvendig. Målet var i tillegg å bruke minst mulig PHP i brukerens ende, slik at mest mulig kunne kjøres client-side.

HTML5 history

For å slippe pageloads, men samtidig ikke ødelegge tilbake-knappen tok jeg i bruk HTML5 history. Det fungerer slik at man dytter en URL og en sidetittel på en stack, sammen med et JSON-objekt som beskriver en tilstand (state). Man velger selv hvordan man ønsker å bygge state-objektet sitt, så lenge man greier å gjenskape den forrige siden basert på dataene det inneholder. Jeg valgte å ta vare på sidens ID, hvilken fane i appen det tilsvarte, og dobbeltlagre lenka.

var state = {
    'page': page.attr('id'),
    'tab': tab.attr('id'),
    'link': link
};
history.pushState(state, null, link);

For hvert pushState man gjør, får man et ekstra innslag i historikken å gå tilbake til. Samtidig endres URLen i adressefeltet, akkurat som om man hadde lastet en ny side. For å unngå å skape et logginslag ved første sidelasting (men samtidig gjøre det mulig å gå tilbake dit), bruker man replaceState ved første pageload. Litt logikk for å finne ut hva som er første er naturligvis også nødvendig.

Når brukeren trykker tilbake-knappen trigges en popstate-event, denne må man knytte en handler til.

$(window).bind('popstate', function(e){
    // Hent det gamle state-objektet fra eventen (eller originalEvent for jQuery)
    var previousState = e.originalEvent.state;
    // Gjør noe magisk, last riktig side, sett riktige variabler osv.
});

Handleren gjør det som er nødvendig for å gjenskape hvordan den forrige siden så ut.

Direktelenker til tilstand

Hvis man ønsker å la det være mulig å gå direkte til lenker/tilstander inni appen (direkte til en søkeside el.l.) må man sjekke sidens URL ved lasting, og gjøre de nødvendige tingene derfra. Jeg brukte JQuery URL Parser plugin, og trigget klikk/tap på lenkene/knappene som normalt fører brukeren til angitt tilstand/side.

var urlSegment = $.url().segment(1);
switch(urlSegment){
    case 'alle':
    case 'sok':
        $('#searchTab a').trigger('tap');
        break;
    case 'orakel':
        $('#oracleTab a').trigger('tap');
        break;
    case 'kart':
        $('#mapTab a').trigger('tap');
        break;
    ...
}

Det er en god grunn til at jeg ikke trigger en click-event, men heller den egendefinerte tap-eventen, mer om det under.

HTML5 localStorage

Å jobbe med ca 1400 holdeplasser for Trondheimsområdet betød at det ville være en fordel å mellomlagre alle på mobilen, heller enn å laste dem ned hver eneste gang. Jeg skrev derfor et script som lastet dem ned én gang, lagret dem i localStorage, og kun oppdaterte hvis lista var over en uke gammel – eller den fikk beskjed om å oppdatere seg (ved viktige endringer).

For å avsløre om brukerens enhet/browser støttet forskjellig «ny» funksjonalitet tok jeg i bruk Modernizr. Datoer tok jeg hånd om med date.js.

$.ajax({
    url: 'http://api.busbuddy.no/api/1.2/busstops?callback',
    dataType: 'jsonp',
    jsonpCallback: 'busbuddyResponse',
    data: {'apiKey': xxx},
    timeout: 5000,
    success: function(data){
        if(Modernizr.localstorage){
            localStorage.setItem(
               'busStops',
               JSON.stringify(data.busStops))
            localStorage.setItem(
               'lastUpdated',
               Date.today().setTimeToNow().toString(bartebuss.timeformat));
        }
        stops = data.busStops;
    },
    error: function(){...},
    complete: function(){...}
});

Tap delay

Selv gode webapps føles tregere enn native apps, og en av grunnene er at det i browseren er en forsinkelse på omkring 300 ms fra brukeren berører skjermen til en klikk-event sendes. Årsaken er at browseren venter på et evt. dobbelklikk, som brukes hvis man vil zoome inn på en bestemt del av siden.

Denne forsinkelsen får man ikke fjernet, men man kan velge å lytte til touchstart-eventen, heller enn click-eventen.

Det finnes forskjellige script som mener å løse problemet, men de fleste har mangler. Ulempen er at det i browsere på enheter uten touch-skjerm ikke fyres touchstart, bare click. Man trenger dermed en fallback i disse tilfellene. Man kan likevel ikke lytte til begge eventene på én gang, fordi Safari på iOS fyrer både touchstart og click (etter 300 ms), og man får da dobbelt opp. Først touchstart, og så click 300 ms senere. Hvis man rekker å endre til en ny side innen de 300 ms, havner click-eventen på den nye sida, heller enn på den opprinnelige knappen/lenka, og ting begynner å skje av seg selv. Veeeldig frustrerende å debugge.

Heldigvis løser jQuery.tappable plugin problemet rimelig greit. Android 2.1 hadde problem med at klikkene døde med mindre man var veldig lett på fingeren, fordi den trodde fingeren hadde flyttet seg mellom touchstart og touchend. Jeg løste det ved å hacke inn en buffersone på noen få piksler rundt berøringsstedet. Jeg la også til min egen tap-event, som jeg kunne trigge for å simulere en berøring eller et klikk – avhengig av hvilken enhet brukeren hadde.

$('#backButton').tappable(function(){
    history.back();
});

Siste rest av weben

Fremdeles er det småting som avslører web vs. native app, f.eks. markeringen/outline browseren legger på områdene man berører/klikker, samt klipp-lime-funksjonen. Dette løser man enkelt i CSS.

/* Ingen klipp-lim */
-webkit-user-select: none;
/* Ingen popups på siden */
-webkit-touch-callout: none;
/* Ingen markering av "berørt" område */
-webkit-tap-highlight-color: rgba(0, 0, 0, 0);
/* Ingen automatisk tekstskalering */
-webkit-text-size-adjust: 100%;

/* Hvis man er dristig kan man fjerne outline på lenker/knapper osv også */
input[type=submit],
button,
a.knapp {
    outline: none;
}

Det siste avslørende momentet overshoot på scrolling, altså at man kan trekke siden opp/ned og få en gummistrikkeffekt om der ikke er mer innhold å vise. Det kan skrus av ved å fikle med touchmove-eventen, men siden jeg ønsker å ha rulling på siden likevel (pga. lange lister) har jeg ikke tatt meg bryet med å ordne en «fast» side.

Installering

På iPhone/iPad er det veldig enkelt å «installere» en webapp. Alt man trenger gjøre er å legge til et bokmerke på hjem-skjermen, og vips får man et pent ikon med runde kanter og gloss. (Gitt at man har fulgt oppskriften over). Når man starter webappen derfra forsvinner verktøylinjene og appen vises i fullskjerm-/webappmodus. På Android må man først lage et bokmerke, og deretter plassere bokmerket på hjem-skjermen. Litt mer omstendelig, men man oppnår også da et pent ikon. Splash og fullskjermmodus må man dog være foruten.

Hvis man ønsker/tør å plage brukerne en ekstra gang for å få dem til å «installere» (dvs. bokmerke) appen, kan man legge til en «maseboble» (annen variant) som spretter opp og ber brukeren om å legge til et bokmerke.

Jeg brukte Googles variant i starten, men bestemte meg for å fjerne den i tilfelle den var til bry og irritasjon.

Da skulle basiskunnskapen være på plass for å lage en god og rask webapp, som det vil kreve et trent øye for å skille fra en native app.

Soting av vinduer i Avensisen

Rune — Mon, 30 May 2011 15:56:56 +0000

Jeg har lenge hatt lyst på mørke vinduer i bilen. Ikke rånesort, men halvgjennomsiktige elegante. Etter å ha fått tilbud om ferdiglagt solfilm for 5000 kr hos Riis Bilglass på Lade (og beskjed om at de ikke solgte metervare), kjørte jeg til Stjørdal og kjøpte noen meter der i stedet. 300 kr kosta det. Litt billigere altså. En hjelpsom kar hjalp meg å velge riktig type. Jeg la solfilm på Almeraen selv også, så følte meg rimelig selvsikker på at jeg kom til å få det til. Man trenger i grunn bare å være nøyaktig i planlegging og arbeid, så går det nesten ikke an å gjøre feil.

Folien åpnes for å komme til skruene

Fire vinduer ferdige

Vinduene i passasjerdørene bak er det enkleste. De plukket jeg ut for å få lagt filmen helt inni vinduskarmene i døra. Resultatet blir penest da. Sidevinduene i bagasjerommet var litt verre. De kan ikke tas ut, og panelene ligger helt inntil glasset. Siden filmen monteres ved at man spryter Zalovann på glasset, legger filmen på, og presser vannet ut med en nal, ville det blitt et fryktelig søl inni veggene om jeg bare satte i gang å jobbe. Etter å ha klødd meg i hodet noen dager bestemte jeg meg for at alt måtte ut.

En del av panelene satt bare fast med plaststifter, andre steder måtte det skrus. Det er viktig å demontere (og montere igjen) i riktig rekkefølge, ellers blir det fort vanskelig å finne skruhullene Det tok noen timer, men det ble pent til slutt.

Remonteringen starter

Resultatet fra utsiden

Så gjenstår bare bakluka, men der regner jeg med jeg må ha proffhjelp.

Soting av vinduer

Viewing images 1-30 of 30

Hvordan gjøre en nerd misfornøyd (eller: Hvorfor Siba suger)

Rune — Wed, 30 Mar 2011 19:14:09 +0000

Etter lufteturen i ettermiddag dro jeg rett til Tiller med ett ærend: å kjøpe en Boxee Box. Siba (nei, Siba får ingen lenke) reklamerte i dagens utgave av Adressa med at de solgte dingsen til 1790 kr, en helt OK pris. Den kan kjøpes billigere på nett, men når jeg får lyst på noe vil jeg helst ha det nå. Eller i går.

Så står jeg altså på Siba og kikker på plakaten. 1990 kr. «Det var ikke den prisen som stod i tilbudsavisa?» spør jeg en selger som nærmer seg. «Nei, men de prisene starter først i morgen.» «I morgen?» svarer jeg lett forvirret. «Kan jeg ikke kjøpe den til den prisen i dag, så jeg slipper å komme tilbake i morgen?» Det avkrefter mannen prompte. Han forklarer at Siba feirer bursdag og at prisene i systemet først oppdateres i natt. Klassisk tilfelle av Computer says no.

«Dere har den jo enda billigere på vanlig nettpris?» prøver jeg. Pruteforsøket pareres kjapt og effektivt: «Bestill den på nett da».

Etter den hyggelige konversasjonen kjenner jeg at det er uaktuelt å bruke tid, bompenger og bensin på å kjøre tilbake til Tiller dagen etter. Differansen mellom tilbudspris og butikkpris er kun 200 kr, men det handler ikke lenger om penger. Det er et spørsmål om å føle seg velkommen som kunde. Akkurat der og da er jeg faktisk tilbøyelig til å handle dobbelt så dyrt fra en hvilken som helst annen butikk, så lenge det ikke er Siba.

Jeg besinner meg og tenker at resten av anskaffelsesprosessen kommer til å utarte seg på én av to måter:

Jeg går over gata og sjekker om Elkjøp har den på lager – og kjøper der i ren forbannelse.
Jeg bestiller fra en nettbutikk (men ikke Sibas).

Etter å ha sjekket første alternativ velger jeg å vente. Hjemme bestiller jeg fra Komplett og prisen blir 1756 kr inkludert frakt.

Tiden jeg bruker på å skrive dette kunne jeg tilbrakt bak TV-seksjonen, i lykkelig oppkoblingsrus med ny dings. Det hadde ikke kostet selgeren fem flate øre å gjort meg til en fornøyd kunde, men slik ble det altså ikke. Siba ødela onsdagskosen og tjente ikke annet enn dårlig omtale.

Gratulerer med morgendagen Siba, håper du setter kremen i halsen og får dårlige vitser på tårnkaka!

Dagens duell: HTC Desire vs. Miele vaskemaskin

Rune — Tue, 22 Feb 2011 23:04:50 +0000

"Trøste"-gave fra Trine

«Hvor i helvete har jeg lagt mobilen?!» tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Den lå ikke på sin vante plass på kommoden, ei heller på stuebordet eller kjøkkenbenken. Ikke var den på kontoret, ikke på badet og ikke i kjøleskapet. Oppringning fra Trines mobil ga null resultat, den jeg prøvde å nå var visst ikke tilgjengelig for øyeblikket.

Til slutt begynte det å demre. I dusjen hang jakka mi, den ble vasket i går pga intens bållukt fra helgas ekspedisjon. Og i lomma lå en klissvåt telefon…

Neeeeeeeeeiiii!!!

Jeg hadde maskinvaska mobilen! 2 timer på 40 grader, inkludert sentrifugering på 1400 omdreininger/min. Deretter hadde den ligget i jakkelomma «til tørk» over natta. Utsiktene var dårlige. Men jeg demonterte den likevel så godt jeg kunne, tørket delene og stilte alt opp på kjøkkenbordet til føning med Rambos hår-/pelsføner mens morgenstellet pågikk. (Takk for lånet, Rambo).

Etter jobb (hvor jeg fikk store mengder spydige kommentarer fra hånflirende ikketeknologer sympati fra hyggelige kollegaer) monterte jeg bitene, satte i batteriet og plugget i laderen. Ingenting eksploderte. Så langt alt vel! Etter et intenst langt venteminutt forsøkte jeg å slå den på – og det gikk! Batteriet ble raskt tatt ut, og en ekstra tørkerunde ble gjennomført over varmeovnen – just in case. Slik lå den til utpå kvelden. Deretter ble den ladet en stund og slått på igjen.

It's alive!

Dessverre var ikke alt som det skulle… Etter oppstartsbildet ble det stille. Men jeg var ikke helt klar til å gi opp. Heldigvis har jeg root’a/jailbreak’a telefonen, så jeg lasta ned en kopi av min favoritt-Android-utgave Oxygen, og gikk i gang med ROM-flashing. Etter noen minutter i spenning (med risiko for totalhavari) slo jeg den på igjen. Og den virket!

Har brukt den noen timer nå i kveld, og det meste ser ut til å være i orden. Bare duggflekker på kameraet (sannsynligvis på sensorbrikken) og støv mellom skjermen og glasset avslører at den har vært offer for waterboarding i Runetanamo Bay. Om det har oppstått varige mén er litt tidlig å si, men fremtiden ser lys ut. Jeg krysser fingrene og håper den i det minste overlever frem til neste dingseoppgradering.

Desire – Miele: 1-0

Sikkerhet for enhver pris

Rune — Sat, 11 Dec 2010 16:20:39 +0000

I går, mens alle norske (og utenlandske) medier fulgte Nobelprisutdelingen, fremmet Arbeiderpartiet forslag om å innlemme Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lov, slik at politiet får overvåke alle, i tilfelle vi gjør noe kriminelt i fremtiden.

Det har vært nok snakk om hvorfor DLD ikke bør innføres. Men hvis det blir innført, hva da? VG har gått gjennom den ca 140 sider lange proposisjonen og funnet noen «highlights»:

Justisminister Knut Storberget har lovet at DLD kun skal brukes til å «bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme». Så da er det vel ikke så ille likevel? Man må jo tross alt ha mistanke om alvorlig kriminalitet før man tar i bruk slike «våpen». Nei forresten, det trenger man ikke nå lenger. Det er nok å være i geografisk nærhet av et åsted, f.eks. å jogge i et område det har skjedd noe, eller kjøre forbi i bil.

Men politiet må iallfall gå til domstolene for å få tilgang til loggene. Godt at noen overvåker overvåkerne! Eller.. nei, forresten, i noen tilfeller kan de bare forsyne seg direkte, og be om tilgivelse etterpå. Men det er nå iallfall fremdeles bare politiet som skal ha tilgang! Ja, også Finanstilsynet da… (edit: og PST, selvsagt) Men ingen private. Med mindre de spør Post- og teletilsynet. Da kan de også få. Alle skal få!

«Alvorlig kriminalitet og terrorisme». Det høres kanskje ut som de verste av de verste, men betyr i realiteten alt som har strafferamme på 4+ år. Eller 3 år i noen tilfeller. Eller 2 år i andre. Eller ingen krav i gitte tilfeller av «alvorlig kriminalitet», som f.eks. å røyke hasj (narko) eller laste ned en film (datakrim). Å se en piratkopiert film mens du er stein leder som kjent til terrorisme, det vet vel alle?

Men så lenge det skaper «trygghet», så er det kanskje greit å overvåke alle – alltid? Sannsynligheten er jo likevel liten for at akkurat du skal bli dratt inn i en kriminalsak. Så lenge ikke du blir rammet gjør det vel ikke noe at en uskyldig familiefar tilbringer et par netter i varetekten mens politiet bekrefter at mobilen hans faktisk var stjålet mens den ble loggført å oppholde seg i nærheten av et voldtektssted?

Imens ligger loggen din trygt på en server hos Telenor (m.fl.) og skader ingen – ingen ser den og ingen bryr seg. Tja, bortsett fra at den fritt kan kopieres og lagres i andre EU-land. Men på sikre måter naturligvis! Ja, bortsett fra at det ikke trenger krypteres… «Could you e-mail me that as a Word document?» «Sure, no problem, officer!»

Et riktig så fint og idiotsikkert system, der altså.
Hvis du hadde en snikende følels av at Facebook rævkjørte privatlivet ditt i dag, kan du bare lene deg tilbake fremover og vente på morgendagen. Det kommer til å bli kult, jeg lover!

Apps suger!

Rune — Fri, 26 Nov 2010 21:43:30 +0000

Rate My Kitten iPhone App by Photo Giddy (Flickr, CC-BY-NC)

Neida, apps er kule. Spesielt iPhone-apps, de er visst dødskule. Eller «dritkule» om du er fjortis. «Alle» bedrifter vil lage sin egen iPhone-app, uansett hvor uinteressante der er, eller hvor langt faen de allerede har gitt i websiden sin – som den 13-årige fetteren til lagersjefen lagde for 200 kr og en pose smågodt i 1998.

Noen mener at weben er død og at appsene vil overta. Men de tar feil alle sammen, og det er på tide å dukke trynet i ei bøtte kaldt vann og våkne fra dagdrømmen. Alt er ikke rosenrødt for «appsa» heller.

Apps må installeres før bruk. Og liker man den ikke «må» den avinstalleres etterpå. (Noen velger heller å la telefonen fylles av gammel ubrukt dritt, de om det).
Apps må lages til spesifikke systemer (iOS, Android, Symbian, osv) – én funker ikke på alle. Dermed må alltid noen brukere vente på siste skrik, eller får aldri tilgang fordi systemet man bruker ikke blir prioritert.
Sensur: hvis iPhone-appen din snakker stygt om Apple (evt bare snakker pent om Android) blir den stilt opp mot en murvegg og skutt av iSkvadronen.
Apps må oppdateres. HELE TIDEN! Alltid nye versjoner, alltid venting på å laste ned og installere – alltid mas.
Apps krever plass og minne. Kanskje ikke den dyreste ressursen nå for tiden, men det fylles opp over tid.

Jeg ser kun to store fordeler med apps fremfor gode «vanlige» websider og webapps.

De kan skreddersys plattformen, f.eks. skjermstørrelse eller bruk av spesifikke features som GPS, akselerometer, CPU, osv.
De kan kjøre i bakgrunnen og gjøre ting uten at du ber om det, f.eks. pushe hendelser, varsler o.l.

Med HTML5 vil forhåpentligvis webappsfunksjonaliteten nærme seg installerte apps og grunnlaget for å drive med installasjonshelvetet forsvinne. Jeg krysser iallfall fingrene. Weben er fri, usensurert, installasjonsløs, krever null vedlikehold (fra brukeren) og kan, om ting gjøres riktig, brukes likt av alle.

Leve weben!

Sponset produkttest av Case-Mate TORQUE

Rune — Sun, 29 Aug 2010 17:06:02 +0000

For omtrent en uke siden mottok jeg pakken fra MyTrendyPhone, butikken som har spurt meg om jeg ville teste et av produktene deres. Blant utvalget av HTC-tilbehør valgte jeg et beskyttelsesdeksel, Case-Mate TORQUE som passer til min kjære Desire, og nå har jeg altså brukte det en stund og føler jeg kan beskrive inntrykket.

Nettsiden er tvetydig på om produktet er støpt av silikon eller gummi, men førsteinntrykket var at det var fryktelig glatt å holde i. En runde med såpe og vann hjalp litt, og sammen med slitasjen fra en ukes tukling føles det nå mye bedre i hånda.

Jeg satte også på skjermfilmen som fulgte med. Instruksen sa at man skulle løsne limsiden vha. den lille tapefliken som var påmontert, og begynne å feste nedenfra og opp. Det viste seg imidlertid å være feil, og siden skjermglasset er ørlite forskjellig utformet i topp og bunn måtte jeg pelle den av og prøve på nytt. I prosessen fikk jeg rusk imellom… Når man bruker telefonen i sterkt lys kan man også se regnbuefargede refleksjoner, som om det var olje på skjermen.

Dekselet passer fint til telefonen og har åpninger for USB, mic, jack, kamera m/LED og høyttaler. Alle hull er pent/OK laget og passer der de skal være. Kanten foran er litt høy og kommer i veien når jeg skal berøre ytterpunktene på skjermen, eller tørke skjermfettflekker mot et buksebein eller med en klut. Den har ikke mønster og er ikke like pen som baksida. Jeg liker det dekklignende mønsteret, med unntak av at produsenten har satt navnet sitt opp langs hele «ryggen» på telefonen. Litt diskresjon hadde gjort seg.

Rusk og støv setter seg etterhvert på dekselet, og gnir man det mot et plagg tar det med seg støvet. Det går greit nok å børste av, men på forsiden av telefonen, hvor gummien/silikonen er slett, ser dekselet grått ut, heller enn fristende blanksort. Hjørnene får mer berøring enn andre flater og er blankpolerte. Kanskje hadde det vært pent å bruke det prikkete mønsteret der. Rundt siden av dekselet er det en stygg kant som stammer fra støpinga. Igjen kunne litt mønstring vært bra.

Forøvrig gjør dekselet det det er ment å gjøre. Desire’n føles sikrere mot riper, støt og duskregn, og skjermfilmen har ikke forandret berøringsfølsomheten så vidt jeg kan kjenne. Telefonen kan legges på begge sider uten at knapper eller telefonkroppen møter bordet, og fordi dekselet er litt «seigt» blir den liggende i ro. Kjekt når man legger den fra seg i bilen f. eks.

Konklusjon: Gjør jobben, pen bakside, men mer vekt kunne vært lagt på forsidedetaljene.

Et avsluttende tips til MyTrendyPhone: produktbeskrivelsene på nettsiden ser ut som de er skrevet/oversatt av en 6-åring. Gjør en god jobb med oversettelsen, eller la de stå uoversatt.

Denne bloggposten er betalt for av MyTrendyPhone, ved at jeg har mottatt (til odel og eie) et produkt, mot at jeg skrev et review som innholdt lenker tilbake til dem. Meningene er mine egne.

Rosablogger? Jeg?

Rune — Thu, 19 Aug 2010 19:44:43 +0000

Rosabloggerne skriver som regel en hel del om klær, sminke, festing, hårprodukter osv. De meste populære, f.eks. Voe, har store tilhengerskarer og er derfor blitt populære kanaler for reklame og produkttester/-plasseringer fra bedrifter som satser på fjortismarkedet.

I løpet av ferien fikk jeg mitt første tilbud om å skrive en produkttest, og jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg kunne besvare e-posten. Det kunne bli vanskelig å skille «redaksjonell omtale» fra «kjøpt spalteplass», og hvor mye lar man seg egentlig påvirke i positiv eller negativ retning når man tar et slikt oppdrag? «Lurer jeg vennene mine?», «Får jeg flere oppdrag om jeg er (falskt) positiv?», «Blir jeg mer negativ fordi jeg prøver å ikke være overpositiv?» osv…

Etter litt betenkningstid valgte jeg å takke ja. Det ville bli en interessant erfaring, og avtalen var ganske enkel. Jeg ville motta et produkt for å teste, og det ble mitt til odel og eie etterpå. Til gjengjeld ønsket bedriften lenke til websiden sin. Et knippe produkter ble foreslått av dem, men ingen jeg ville kjøpt på eget initiativ. En test av noe jeg i utgangspunktet ikke har interesse for ville føles kunstig, derfor foreslo jeg et annet (i samme prisklasse) som jeg faktisk har lett etter. Det var greit, så nå er det på vei i posten.

Test følger når det er mottatt og utprøvd. Jeg skal bestrebe å skrive ærlig, om jeg blir fornøyd eller ei

Usability week – billettautomaten

Rune — Sat, 22 May 2010 18:31:54 +0000

Som nevnt tidligere har vi hatt en frustrerende opplevelse med billettautomaten til undergrunnen i London. Derfor filmet vi Tone da hun skulle kjøpe billett for første gang.

Oppgaven høres enkel ut. Men se og le!