Stav-stevnet på Tretten
0800-runden er i gang
I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.
Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.
Lørdag
Den glade/gale gjengen
Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!
H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk – og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…
Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det – ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.
På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.
Søndag
Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen – med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. “It’s not you, it’s me”.
Konklusjon
Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.
I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare “forallergi” når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder – det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!
Tur i Estenstadmarka med lille lakris
Tid: 3 t 40 min
Lengde: 6,3 km
I dag ble turgruppas nyeste medlem Kiska (a.k.a. lille lakris) med ut på vandring, skjønt mesteparten av vandringa befant hun seg i ryggsekken til mor. Vi startet fra Othilienborg og satte retningen mot Estenstadmarka. Været var så som så, ikke spesielt varmt, men vi slapp unna den voldsomme nedbøren som har herjet i Trøndelag de siste dagene. Litt regn på starten av turen, men det gikk heldigvis raskt over.
Bortsett fra at Anne nesten gikk feil i et stivalg kom vi oss trygt frem til rasteplassen. Stedsansen har vi hørt er medfødt, og dessverre er verken Anne eller jeg genetisk disponert for å utvikle slikt. Men Ellen har hjerne som ei rotte (i positiv forstand, selvsagt) og finner frem på selv de mest snirklete stier. I tillegg kan hun snakke med elgen (nei, ikke “rope på elgen”) , så vi er trygge i villmarka så lenge hun er med.
Naptime
Deilig å sove i skogen
Mens de voksne fant seg til rette på en stamme slappet Kiska av på pleddet sitt. Hun har veldig godt sovehjerte og sov rett gjennom en liten fotosession. Etter å ha drukket seg høy på kaffe bestemte Ellen seg for å røske pelsen av den nærmeste hunden hun kunne finne. Ozzy ble brått og uventet utpekt som frivillig. Til alt hell sitter cairn-pels løst (desto løsere jo eldre den er), så han slapp fra nappinga med helsa i god behold. Faktisk ble han ganske så stram og fin over ryggen.
Den frivillige. Se så glad.
Dette som menes med backpacking?
Da hundestellet var over, og Kiska omtrent ferdigslumret, tok vi beina fatt og vandret hjem igjen. Det ble straks kjølig da vi kom inn mellom trærne og bort fra den lille solsteiken vi hadde på rasteplassen. Den lille hadde igjen fått plass i mors sekk og småduppet mens vi gikk, varm og god innpakket i fleecepledd. Noen hunder vet virkelig å nyte livet 
Fotograf? Neppe..
Nikon D5000 m/18-55m kit-objektiv
..men speilrefleks ville jeg ha! Kjøpte et Nikon D5000 tidligere i måneden, og like etter et Nikkor 35mm f/1.8. Har eksperimentert litt innen- og utendørs, men kan ikke akkurat påstå å være fotograf enda. Fotoapparateier er mer passende inntil videre.
35mm’eren er (som jeg opplever det) veldig lyssterk. Det lar seg faktisk gjøre å ta kurante bruksbilder innendørs uten blitz, en ganske annen verden enn kompaktkameraet jeg har fra før. Fint når man vil foregive mørke scener eller ikke kan bruke blitzen av diverse grunner. Fast brennvidde kan være utfordrende for en nybegynner som meg selv, men kanskje blir bildene bedre når man må jobbe litt tankemessig før man knipser løs? I tillegg til lysstyrken er også den kompakte størrelsen og lave vekten på objektivet et pluss. Jo lavere terskel for å ta med seg apparatet, jo mer blir det sannsynligvis brukt.
Nikkor 16-85mm f/3.5-5.6
Nikkor 35mm f/1.8
Til allround-bruk har jeg bestilt et Nikkor 16-85mm f/3.5-5.6. Vurderte lenge for og imot Sigma vs Nikon, og om 16-85 var riktig spennvidde for meg. Valget ble tatt basert på testresultater på nett siden jeg har liten erfaring å flagge med selv. Kanskje har jeg kjøpt for dyrt til mitt bruk, men kan også hende jeg får desto større glede av det etterhvert som jeg får erfaring og begynner å forvente mer av utstyret. God optisk kvalitet skulle det iallfall ha. Er jeg heldig ligger det hentelapp i posten i morgen, da får jeg brukt det i dagslys i helga.
I tillegg ønsker jeg meg et zoomobjektiv, kanskje noe a’la 70-300mm, og et makroobjektiv for livets bittesmå gleder. Men det får blir om en stund, akkurat nå er det viktigere å lære seg å bruke det man har. Dingse-kjøpe-entusiasten i meg har fått nok næring for en stund