Terrassekasser til jordbær
I år (som i fjor) har jeg planer om å plante jordbær. Men nå har jeg iallfall kommet så langt at jeg har begynt å lage kasser for å plante i.
Første kasse klar
Oppskriften fant jeg på Gjør Det Selv, og den er veldig enkel. Man trenger 15 planker á 40 cm (til sider og bunn) og 8 planker á 60 cm (til føtter). Jeg handlet trykkimpregnerte terrassebord på Byggmakker, til 9 kr/m. Det ble ca 115 kr/kasse for meg, inkludert litt kapp.
Byggmakker-butikken som ligger ved Tonstadkrysset har et fint sagrom hvor man kan kappe ferdig selv, praktisk for de av oss som bor i leiligheter hvor det er «litt» prakk å håndtere 5 meters terrassebord + sirkelsag. Og siden det er påske var det rolig nok i butikken til at jeg fikk jobbe uforstyrret.
Man starter med å lage beinvinklene av to og to planker. Ved å sage en kant (tilsvarende plankens bredde) av den ene planken i hvert par får blir de like lange i hver retning. Symmetri er pent 
De skrus deretter sammen, og det er lurt å forbore slik at skruene ikke sprenger treet.
Deretter legges tre 40-cm-stykker mellom to beinvinkler og skrus på plass. Da ender man opp med den ene av fire sidevegger. Legger man den øverste sideplanken litt utenfor beinets topp får man en kant som gjør at kassene kan stables trygt oppå hverandre.
Lag deretter den motsatte sideveggen, og skru begge veggene sammen med tre nye sidestykker. Snu på hodet og skru på plass den siste veggen. For å feste bunnen brukte jeg kappstykkene fra beina for å lage en kant. Forhåpentligvis er den sterk nok til å holde vekten av våt jord og planter. Tiden vil vise. Tre nye stykker legges løst på kanten.
Til slutt skal kassen kles innvendig med plastpresenning. Stiftepistol kan brukes til å feste plasten i toppen. Husk også drenering i bunnen hvis kassen skal stå under åpen himmel.
Hvordan gjøre en nerd misfornøyd (eller: Hvorfor Siba suger)
Etter lufteturen i ettermiddag dro jeg rett til Tiller med ett ærend: å kjøpe en Boxee Box. Siba (nei, Siba får ingen lenke) reklamerte i dagens utgave av Adressa med at de solgte dingsen til 1790 kr, en helt OK pris. Den kan kjøpes billigere på nett, men når jeg får lyst på noe vil jeg helst ha det nå. Eller i går.
Så står jeg altså på Siba og kikker på plakaten. 1990 kr. «Det var ikke den prisen som stod i tilbudsavisa?» spør jeg en selger som nærmer seg. «Nei, men de prisene starter først i morgen.» «I morgen?» svarer jeg lett forvirret. «Kan jeg ikke kjøpe den til den prisen i dag, så jeg slipper å komme tilbake i morgen?» Det avkrefter mannen prompte. Han forklarer at Siba feirer bursdag og at prisene i systemet først oppdateres i natt. Klassisk tilfelle av Computer says no.
«Dere har den jo enda billigere på vanlig nettpris?» prøver jeg. Pruteforsøket pareres kjapt og effektivt: «Bestill den på nett da».
Etter den hyggelige konversasjonen kjenner jeg at det er uaktuelt å bruke tid, bompenger og bensin på å kjøre tilbake til Tiller dagen etter. Differansen mellom tilbudspris og butikkpris er kun 200 kr, men det handler ikke lenger om penger. Det er et spørsmål om å føle seg velkommen som kunde. Akkurat der og da er jeg faktisk tilbøyelig til å handle dobbelt så dyrt fra en hvilken som helst annen butikk, så lenge det ikke er Siba.
Jeg besinner meg og tenker at resten av anskaffelsesprosessen kommer til å utarte seg på én av to måter:
- Jeg går over gata og sjekker om Elkjøp har den på lager – og kjøper der i ren forbannelse.
- Jeg bestiller fra en nettbutikk (men ikke Sibas).
Etter å ha sjekket første alternativ velger jeg å vente. Hjemme bestiller jeg fra Komplett og prisen blir 1756 kr inkludert frakt.
Tiden jeg bruker på å skrive dette kunne jeg tilbrakt bak TV-seksjonen, i lykkelig oppkoblingsrus med ny dings. Det hadde ikke kostet selgeren fem flate øre å gjort meg til en fornøyd kunde, men slik ble det altså ikke. Siba ødela onsdagskosen og tjente ikke annet enn dårlig omtale.
Gratulerer med morgendagen Siba, håper du setter kremen i halsen og får dårlige vitser på tårnkaka!
Dagens duell: HTC Desire vs. Miele vaskemaskin
"Trøste"-gave fra Trine
«Hvor i helvete har jeg lagt mobilen?!» tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Den lå ikke på sin vante plass på kommoden, ei heller på stuebordet eller kjøkkenbenken. Ikke var den på kontoret, ikke på badet og ikke i kjøleskapet. Oppringning fra Trines mobil ga null resultat, den jeg prøvde å nå var visst ikke tilgjengelig for øyeblikket.
Til slutt begynte det å demre. I dusjen hang jakka mi, den ble vasket i går pga intens bållukt fra helgas ekspedisjon. Og i lomma lå en klissvåt telefon…
Neeeeeeeeeiiii!!!
Jeg hadde maskinvaska mobilen! 2 timer på 40 grader, inkludert sentrifugering på 1400 omdreininger/min. Deretter hadde den ligget i jakkelomma «til tørk» over natta. Utsiktene var dårlige. Men jeg demonterte den likevel så godt jeg kunne, tørket delene og stilte alt opp på kjøkkenbordet til føning med Rambos hår-/pelsføner mens morgenstellet pågikk. (Takk for lånet, Rambo).
Etter jobb (hvor jeg fikk store mengder spydige kommentarer fra hånflirende ikketeknologer sympati fra hyggelige kollegaer) monterte jeg bitene, satte i batteriet og plugget i laderen. Ingenting eksploderte. Så langt alt vel! Etter et intenst langt venteminutt forsøkte jeg å slå den på – og det gikk! Batteriet ble raskt tatt ut, og en ekstra tørkerunde ble gjennomført over varmeovnen – just in case. Slik lå den til utpå kvelden. Deretter ble den ladet en stund og slått på igjen.
It's alive!
Dessverre var ikke alt som det skulle… Etter oppstartsbildet ble det stille. Men jeg var ikke helt klar til å gi opp. Heldigvis har jeg root’a/jailbreak’a telefonen, så jeg lasta ned en kopi av min favoritt-Android-utgave Oxygen, og gikk i gang med ROM-flashing. Etter noen minutter i spenning (med risiko for totalhavari) slo jeg den på igjen. Og den virket!
Har brukt den noen timer nå i kveld, og det meste ser ut til å være i orden. Bare duggflekker på kameraet (sannsynligvis på sensorbrikken) og støv mellom skjermen og glasset avslører at den har vært offer for waterboarding i Runetanamo Bay. Om det har oppstått varige mén er litt tidlig å si, men fremtiden ser lys ut. Jeg krysser fingrene og håper den i det minste overlever frem til neste dingseoppgradering.
Desire – Miele: 1-0