Service hos Toyota Hell Bil Lade
Avensisen vårklar i fjor
Å ha bilen på service er en dyr og kjedelig nødvendighet, og i år måtte jeg i tillegg sjekke en ulyd i forstillinga og få fiksa AC-anlegget som slett ikke kjølte. Jeg sjekka priser på forskjellige verksteder, og ikke overraskende var det dyrest hos merkeverkstedet Toyota Hell Bil. Men siden AC-anlegget også var i ustand da jeg kjøpte bilen (på nettopp Hell Bil) for to år siden, tok jeg hele sulamitten der for å slippe å være uten bil i flere omganger. Det fikk heller bli litt dyrere tenkte jeg, de er iallfall et seriøst firma.
Jeg ble faktisk svært positivt overrasket da jeg leverte bilen en torsdag morgen. Ved innlevering fikk jeg en ordre å signere, og der var alt oppgitt i minste detalj. Hva jeg hadde sagt på telefonen i forkant, at Hell Bil skulle utbedre ACen på egen regning og at de skulle sjekke ulyden og ringe meg for å avtale hva som evt. skulle gjøres. Ryddig og oversiktlig, akkurat som jeg liker det!
Det var først da jeg fikk SMS fra verkstedet fredag at det ikke var så ryddig lenger:
«Hei, bilen er ferdig og klar til henting, åpent til kl 16.30. Pris 10.095.-»
Samtalen
Prisen vi hadde avtalt var 5696 kr. Jeg ble kokheit, skjelvende forbanna og ringte verkstedet. Samtalen forløp omtrent som dette:
- «Hei, Rune Andersen her, jeg har nettopp fått en SMS fra dere. 10095 kroner, det var ikke akkurat de 5696 kr vi avtalte? Det er omtrent det dobbelte!»
- «Ja.. skal vi se.. (blar i papirer) Ja, jeg ser det, det er et hjullager som er byttet, derfor det er blitt dyrere.»
- «Dere skulle sjekke, og så ringe meg og avtale hva som skulle gjøres! Det står i ordren, ser du det?»
- «Ja, det står her.»
- «Og det har dere gjort?»
- «Nei, vi har vel ikke det…»
- «Hvordan synes du sjansen min er til å sjekke priser hos andre verksteder nå?»
- «Nei… ikke så bra..?»
- «Dere skal være en stor og seriøs aktør, jeg forventer at dere rydder opp i dette!»
Kundebehandleren bekreftet at han skulle ta det opp med verksmesteren og ringe tilbake, og jeg la på. I mellomtiden sjekket jeg priser på skifte av hjullager et par andre steder.
Etter lunsj ringte verksmesteren. Han forklarte at gutta på verkstedet jobbet sent torsdag, fant et ødelagt hjullager og ringte han for å spørre hva de skulle gjøre. Han hadde tatt sjansen på å fikse det med det samme, heller enn å vente til fredag for å ringe meg, og dermed ikke rekke å ha bilen klar før helga. Jeg var ikke spesielt fornøyd, men han tilbød å kutte prisen slik at totalkostnaden ble 7561 kr for service og hjullagerbytte. Det var et billigere bytte enn på de to jeg hadde rukket å sjekke, men fordi servicen var dyrere havnet totalen omtrent der den ville havnet likevel, så jeg godtok. Alternativet ville vært å tvinge Hell Bil til å sette tilbake det ødelagte lageret og dra et annet sted for å bytte det, men det tjener ingen, verken i tid eller kostnader. Bilen ble hentet etter jobb fredag.
Spekulasjoner
Det er ikke første gang jeg har opplevd lignende (fra andre verksteder), og jeg er vel neppe den eneste bileieren som har vært utsatt for slikt. Selv om situasjonen «løste seg» på et vis, mistenker jeg den representerer en utbredt måte å spekulere i kundens villighet til å betale ekstra. Å bytte ei lyspære uten å ringe er én sak, men 4399 kr ekstra blir noe annet.
Jeg kunne fint blitt oppringt torsdag kveld og sagt ja/nei til reparasjon. Hell Bil kunne også riskert at jeg ikke var i stand til å betale merkostnaden før ved neste lønnsutbetaling (noe jeg kanskje burde insistert på uansett?). Men i de fleste situasjoner antar jeg at folk enten betaler det de blir avkrevd, eller gjør som meg og godtar et «tilbud» som et slags plaster på såret for å bli ferdig med det. Folk flest misliker ekstra prakk, og vil nok bare ha bilen tilbake.
I ettertid har jeg vært tilbake og fått ordnet ACen også. Det forløp uten uenigheter eller overraskelser, og Hell Bil tok regninga for reklamasjonen som avtalt.
Oppfordring til andre bileiere
Vit hva du skriver under på, og gjør deg kjent med verkstedets lovpålagte (og selvpålagte) plikter. Husk at du har forbrukerkjøpsloven på din side, enten det er kjøleskapet eller bilen som fusker. 2 år minimum, og 5 år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (som en bil tross alt skal).
Lær forskjellen mellom garanti og reklamasjon! Her feiler mange. Forhandlerne/verkstedene tilbyr gjerne garantiordninger, men disse skal ikke være dårligere enn de rettighetene loven gir. Det vil si at det er ulovlig å kreve «egenandel for garantibruk» i tilfeller der du allerede dekkes av kjøpsloven. Hell Bil krevde en slik «egenandel» første gang det var feil på bilen min, 1 år etter at jeg kjøpte den. Den kunne de se langt etter.
Stå på ditt når du vet du har rett. Bli ikke fristet til å godta et urettmessig nederlag bare for å bli ferdig med saken. Er du i tvil, kontakt NAF, de har jurister som garantert har vært borti lignende saker før.
Åre-kurset 2011
Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.
Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.
Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.
Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 
Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.
Rambo lader batteriene
Treningsgruppe D
Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.
Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum
Sosialt i samestua
Mer samesosialisme
Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.
Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!
Soting av vinduer i Avensisen
Jeg har lenge hatt lyst på mørke vinduer i bilen. Ikke rånesort, men halvgjennomsiktige elegante. Etter å ha fått tilbud om ferdiglagt solfilm for 5000 kr hos Riis Bilglass på Lade (og beskjed om at de ikke solgte metervare), kjørte jeg til Stjørdal og kjøpte noen meter der i stedet. 300 kr kosta det. Litt billigere altså. En hjelpsom kar hjalp meg å velge riktig type. Jeg la solfilm på Almeraen selv også, så følte meg rimelig selvsikker på at jeg kom til å få det til. Man trenger i grunn bare å være nøyaktig i planlegging og arbeid, så går det nesten ikke an å gjøre feil.
Folien åpnes for å komme til skruene
Fire vinduer ferdige
Vinduene i passasjerdørene bak er det enkleste. De plukket jeg ut for å få lagt filmen helt inni vinduskarmene i døra. Resultatet blir penest da. Sidevinduene i bagasjerommet var litt verre. De kan ikke tas ut, og panelene ligger helt inntil glasset. Siden filmen monteres ved at man spryter Zalovann på glasset, legger filmen på, og presser vannet ut med en nal, ville det blitt et fryktelig søl inni veggene om jeg bare satte i gang å jobbe. Etter å ha klødd meg i hodet noen dager bestemte jeg meg for at alt måtte ut.
En del av panelene satt bare fast med plaststifter, andre steder måtte det skrus. Det er viktig å demontere (og montere igjen) i riktig rekkefølge, ellers blir det fort vanskelig å finne skruhullene Det tok noen timer, men det ble pent til slutt.
Remonteringen starter
Resultatet fra utsiden
Så gjenstår bare bakluka, men der regner jeg med jeg må ha proffhjelp.
