Oppsummering av agilityåret 2010
Året startet med Nidarosstevne på hjemmebane. Rambo og jeg deltok for første gang i en klasse 2-bane, H2L. Resultatet var ikke all verden, men helga etter, på Oslo Hundeshow, gikk vi gjennom feilfritt, med bare 1,53 sekunder tidspoeng. Det holdt til en fjerdeplass og vi var godt fornøyde, selv om vi syntes det var surt at nappet glapp – og at standardtida var ganske knapp (beklager ordspillet). Vi fikk en andreplass (wiii!) og vårt andre og sårt trengte napp i 1L.
Rørosstevnet i juni ble uforglemmelig på mange måter. Været var mildt sagt vått, og stevnet var ikke akkurat velsmurt. Men kudos til klubben for å dra igang stevne etter et lengre agilityopphold, og jeg er glad de skal arrangere i år også.
I juli arrangerte NKK internasjonalt stevne på Leangen, og Nidaros hadde «motsattdagen» (den andre helgedagen av stevnedagen, altså søndag, for alle dere ikkeagilityfolk). Resultatene for Team Rambo var ikke noe å skryte av, og attpåtil hadde Rambo fått problemer med magen.
Til tross for skrantende puddelform dro vi til Stavstevnet uka etter, i håp om at ting hadde bedret seg. Vi gikk inn en femteplass og fikk det tredje og siste 1L-nappet, men Rambo var tydeligvis ikke i form. Blodig avføring og dårlig matlyst. Jeg kom i prat med ei dame som hadde pudler, og hun fortalte at hennes hunder hadde hatt lignende symptomer etter å ha fått i seg fordervet slakteavfall nær der hun pleide å lufte. Etter at vi kom hjem tok jeg med bæsjeprøve (ikke vær sjuk.. ja, selvfølgelig var det Rambo sin..) til dyrlegen, og resultatene viste ubalanse i bakteriekulturen. Etter en antibiotikakur var lille Rambo god som gull igjen!
Høstens siste offisielle stevne var på hjemmebane. Vi debuterte i 2L og fikk vårt første napp i H2L. En veldig fin avslutning på sesongen, samtidig som jeg hadde fått hunden min tilbake fra langvarig sykdom.
I oktober ble det hastearrangert et klubbmesterskap hvor mange av agilitygruppas nye medlemmer fikk prøvd seg – og vist frem imponerende ferdigheter. For Team Rambo ble det førsteplass i H2L, og fint trofe utdelt på årsfesten i januar.
Året under ett
2010 var et vanskelig agilityår. I flere uker var Rambo vekselvis frisk/syk, og dyrlegen ville bare «utrede» og prøve dyre diettfór. Operasjon og prøvetaking av indre organer lå i horisonten. Det ble lite trening og det var vanskelig å holde humøret og engasjementet oppe. Det gikk ut over treningsvenner og mitt trofaste crew, Rambo-tante Ellen. Beklager!
Årets største problemhinder var pølsa, og det ble mye disking pga vegringer/nekt. Publikum så/hørtes imidlertid ut til å glede seg over den pølseschizo puddelen
Målet om å få til venstreslalom kom vi ikke i mål med, så det er første utfordring for 2011. I vinter har vi hatt treningsfri. Det koster dessverre mer enn det smaker å trene i ridehus, både med tanke på kulde, allergi og vasking/føning av puddel til sent på kveld. Vi starter uthvilte på utetrening til våren.
Status ved inngangen av agilityåret 2011
2L: 0 napp, 5 mangler
H2L: 1 napp, 4 mangler
Klubbmesterskapet i Nidaros BHK 2010
9. oktober gikk klubbmesterskapet av stabelen på Stavsøra. Det ble et dugnadsstevne på kort varsel, men folk bidro og vi fikk dratt det i land. Takket være Anettes iherdige innsats stilte også flere av rekruttene til start. Kjempegøy å se at vi har fått så mange nye, fine ekvipasjer til klubben. Spesielt morsomt (for meg) at det kommer så mange småhunder inn
Team Rambo stilte til start i A2L og H2L. Agilityløpet gikk skeis etter feil rørinngang, et moment jeg (igjen) var sikker på ikke ville bli et problem. Disk, men ellers ganske fornøyd med løpet – foruten litt kluss med egen plassering. Hoppen forløp feilfritt og vi fikk førsteplassen. Fin flyt, kunne kanskje hatt litt større fart, men godt fornøyd.
På kvelden hadde Trine og Agnete tatt initiativ til kurvfest for klubben. Alle tiders arrangement med masse god mat og en del dansing. Nå er konkurransesesongen over og det gjenstår bare noen få utetreninger før vinteren setter inn for fullt. I år tar vi pause fra vintertrening i ridehus, og satser heller på å komme uthvilt tilbake på våren.
Trønderhelga 2010
I helga arrangerte Nidaros brukshundklubb stevne på Schäferhundklubbens flotte områder på Stavsøra. Team Rambo var påmeldt A2L og H2L begge dager, samt lagdeltakelse i Nidaros Micros. Været var mildt sagt variert. Fra steikende ørkensol til øsende, pøsende monsunregn. Men slikt stopper ikke agilityfanatikere agilityentusiaster!
Det ble disk i alle tre lørdagsløpene, men bortsett fra en dårlig start med A2L var jeg fornøyd med gjennomføringen. Rambo er mer på nett enn han har vært i hele sommer og det ser ut som han er kvitt mageproblemene. Dette var debutdagen vår i klasse 2 i AG, så at vanskelighetsgraden øker må man regne med. «Heldigvis» var det jeg som disket oss ved å slippe blikket for tidlig. Fort gjort når man er sikker på at hunden er der den skal være.. men så var den ikke det likevel. Litt synd å bomme på «lette» kombinasjoner, men det er kanskje slik det blir når man fokuserer på det man tror blir vanskelig – og senker guarden på resten. Til gjengjeld rula Team Rambo loddtrekninga. Tre premier på ti lodd. Slå den!
Søndag ble det feilfritt løp, 1.-plass og napp i H2L. Wiii! Vårt første klasse-2-napp! Rambo fikk en fin pute til senga si i premie. Agilityen disket vi, men det var igjen en miste-blikket-feil og bortsett fra selve disken var jeg godt fornøyd med løpet. Lagløpet ble også feilfritt, men vi lagdisket totalt. Micros kommer sterkere tilbake neste sesong!
Selv om vi bare kom gjennom to av seks løp i helga er jeg glad og fornøyd. Ramboen min er tilbake i form og jeg føler at vi har god kontakt og mestrer 2-er-banene på en fin måte. Det betyr ikke at alt funker perfekt og at ting ikke kan forbedres, men at forventningene harmonerer noenlunde med prestasjonene – ok, ikke det med diskinga da
Dessverre har store deler av sommeren gått bort i sykdom og vi har trent mindre enn planlagt. Da er det ekstra godt å kunne avslutte på en ålreit måte på hjemmebane. Hvis jeg ikke lar meg friste til å delta flere steder i høst da. «Bare ETT til…» Uansett krysser vi fingrene for fint høstvær slik at vi kan trene enda noen måneder





