Agilitystevne i Nidaros Brukshundklubb
Gratulerer med 2.-plass i 1L, Bente!
Lørdag 22. mai arrangerte klubben vår agilitystevne på Stavsøra. Jeg hadde meldt på tre løp, men på stevnedagen ble også et lagløp hastepåmeldt.
Det startet dårlig i 1L med disk pga. tjuvstart. Pølsa viste seg også å bli et problem – den lille puddelen ville ikke gjennom. Lagløpet (uoffisiell deltakelse) gikk bedre, men vi brukte lang tid og pølsa var fremdeles vrien.
H2L (første 2-løp siden etter opprykket) gikk litt bedre, det ble iallfall gjennomført, men vi pådro oss totalt 26,31 feilpoeng, 10 av dem pga. pølsa (igjen), resten for all tiden vi brukte på å få den til… Til slutt var det åpenhopp som endte med disk. Etter et par forsøk ga jeg opp pølsa og prøvde heller å få til resten.
Synd at pølsa er blitt et problemhinder, spesielt når jeg føler det gikk fint forøvrig. Men da vet vi hva vi har å trene på i sommer.
Årets terminliste for agilitystevner
Har stirret meg sliten på NKKs terminliste og prøvd å finne ut hvilke stevner jeg har lyst å delta på i år. Foreløpig ser det slik ut:
22. mai – Nidaros Brukshundklubb
29.-30. mai – Oslo Hundeshow (Stovner Hundeklubb og Nes Hundeklubb)
12. juni – Røros Hundeklubb
3.-4. juli – NKK og Nidaros Brukshundklubb
10.-11. juli – Stavstevnet (Gjøvik Hundeklubb og Gudbrandsdal Hundeklubb)
21.-22. august – Trønderhelga (Nidaros Brukshundklubb og Selbu Trekk- og Brukshundklubb)
Vårens første agilitytrening – i snøvær
Søndag sviktet jeg Bente & co etter å ha våknet og sett terrassen dekket av snø. Det ble visstnok en fin trening likevel for de som møtte opp, og vi bli enige om å prøve igjen i dag. Været var egentlig helt OK da jeg dro mot Stavsøra, men etter første runde på banen begynte det naturligvis å snø…
Pølseterping
Slalomtrening
Vi prøvde på en bane som sto ferdig og terpet litt på den nye pølsa. Den nye duken er tyngre og stivere enn den gamle, og fargen er gått fra hvit til mørkeblå. Slike små ting kan være nok til å vippe en puddel av pinnen, men det gikk heldigvis ganske bra. De første rundene tvang han til og med den lille kroppen gjennom den tunge duken på egenhånd – uten at den ble løftet på. Det hele så visstnok ut som “å presse en puddel ut av en tube”. Ifølge Bente så klart 
Klubbmesterskap i agility
I år ble den siste agilitykonkurransen klubbmesterskapet. Varslet lovte opphold og solgløtt, men det ble ikke helt slik. Heldigvis var det ikke frost i lufta eller bakken, men det regnet hyppig hele formiddagen. Jeg hadde kledt meg etter et worst case scenario, så det gikk bra likevel.
Rambo og jeg stilte i litenklassen hvor det som vanlig ikke var trangt om plassen. I agilityløpet var vi eneste startende, så førsteplassen var billig: “ikke disk = du vinner”. Løpet gikk fint, vi startet med god fart og kom over vippa uproblematisk. Vippe på grus har vært skummelt en stund, kjempegodt å se at det har løsnet. På mønet hadde vi et dårlig felt, men vi var på, om enn bare så vidt. Derfra gikk det slag i slag, og på stigen satt feltet bra. Dermed ble det seier i 1L.
Til hoppløpet stilte også Bente og Tyra, og likt forrige gang gikk Tyra feilfritt og seiret i klassen. Rambo og jeg kom på andreplass (bare to startende) med én vegring – på siste hinder. De siste hindrene stod plassert i en S-form og jeg greide ikke å presse Rambo inn på målhinderet fra yttersvingen. Han gikk utenom, men kom raskt tilbake og vi fullførte med et smil om munnen.
Oppsummert: to løp jeg er strålende fornøyde med og et trivelig klubbmesterskap! Det var spesielt morsomt å se alle “rekruttene”. Det er fort gjort å glemme alt besværet man selv hadde i starten, og det kan være godt å kikke tilbake, klø seg i skjegget og tenke: “Joda, det har gått fremover”.
Agility og diktanalyse (Ivar Aasen revisited)
Se så hyggelig vi har det
Møtte Kari og Bente på Stavsøra for å trene agility i formiddag. Damene er alltid rause med godsakene, så i dag tok jeg meg bryet med å ta med bakst til fellesskapet. Men var fruktige damer bra nok? Neida. Ivar Aasen sa det så godt: “Til Lags aat alle kann ingen gjera”. Og det viser seg altså at gamle Ivar var mer fremsynt enn man tidligere har hatt grunn til å tro.
Analyse
Til Lags aat alle kann ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.
Så sant som det er sagt. Jeg prøvde å hjelpe de som åpenbart hadde udekkede sukkerbehov. Sjokolade fortærtes med største selvfølgelighet, men fruktige damer var visst ikke søtt nok. Utakk er verdens lønn, nevner det bare.
Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.
Om vi sidestiller “bakar” med “kjøper inn” ser vi klare paralleller. Først var det Bente. “Men herre e da itj sure skrikerunga!”. Og så “den heile Hop” (les: Kari): “Og de har da itj sukker på!”. Deretter haglet det med personangrep, blant annet at jeg hadde tatt meg bryet med å slikke sukkeret av hver enkelt dame.
D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.
Poeten tar damene på kornet igjen. Da jeg tok riva fatt og rakte løv stakk de hodene sammen, konspirerte og lo godt seg imellom. Jeg er ikke paranoid, men er sikker på det var meg de lo av. Ikke hjalp de til med rakinga heller, bare satt der, godt plantet på doble sitteunderlag og nøt kaffen sin.
Forøvrig var det ei trivelig trening.