Bytur langs Ilabekken (med dødsangst)
Lengde: 8,9 km
Tid: 3 t
I dag holdt jeg på å dø. Minst to ganger. La meg fortelle fra begynnelsen… Turgruppa møttes på parkeringsplassen i Hesthagen. Der satte vi igjen to biler, og ble med i Ellens Golf for å kjøre opp til Byåsen. Planen var å gå langs den nyåpnede Ilabekken ned til Ilsvikøra. Det vi ikke visste var at denne opplevelsen kunne komme til å koste oss livet.
Ellen tok turen over Leütenhaven på glattisen, og heisann, i lyskrysset var det visst en bil som stod og ventet på grønt. Bremser ble aktivert, men Golfen skled som Bambi nedover mot krysset – og den ventende bilen. En liten puddel så livet (bestående av tilsvarende deler snusing og tissing) passere i revy, og hvem vet, kanskje kom det en skvett i eierens bukser også? I livets siste sekunder la Gud (eller var det Ellen?) en hånd på rattet og dreide bilen mot en snøhaug hvor det var bedre feste, og bilen stanset opp. Jeg løsnet omfavnelsen på Rambo (slik at han kunne puste igjen) og konstanterte at jeg fremdeles var i live.
Bilen som nesten ble kista mi
Auda, et gjerde
Resten av turen oppover prøvde hundene, Anne og jeg å få tilbake hvilepulsen. Ellen lot til å være upåvirket, eller som hun selv forklarte situasjonen: “Næsj, herre har æ da gjort før!” Betryggende… Vel oppe skulle vi rygge bilen på plass og ta beina fatt (sikkert tryggere det), men huffsann, der var det visst et tregjerde bak bilen! *BANG* Sjåføren kontrollerte skaden, og karakteriserte det 40 cm brede merket med ubekymret tone: “Næsj, herre vises jo næsten itj”. Til alt hell stod gjerdet enda…
Spaserturen gikk ned langs bekken og til Ilsvikøra. Vi tråkket noen runder i nabolaget, kommenterte de søte trehusene – og kontrasten til de stygge betongkolossene som ligger rundt på alle kanter. Butikkvirksomheten i området så ut til å ha floppet, på vindu etter vindu hang det bannere med “Næringslokaler til leie”. Men dykkerne trivdes og flere steder ble latexkledde, middelaldrende menn observert vaglende i retning fjorden.
Trapp med mange trinn
Gyldent i Høyskoleparken
Videre gikk vi mot Ila kirke, via Marinen og til Bakklandet, hvor vi rastet med kaffe og muffins på Dromedar. Til å ha et såpass lemfeldig forhold til liv og eiendom er Ellen veldig nøye på hvordan cappuccino skal serveres. Nevner det bare…
Siden vi tross alt overlevde får jeg vel si at det var en fin tur. Været var bra, men litt hustrig nede langs fjorden. Fikk testa nyobjektivet en del, og konkluderer med at det svakeste leddet sannsynligvis er fotografen… Note to self: husk å sjekke innstillingene først!
5 kommentarer til “Bytur langs Ilabekken (med dødsangst)”
Legg igjen en kommentar
30. januar 2010 23:10
[...] vi at det var best å ligge unna skiløypene og at vi trengte en litt annerledes turløype. Rune trengte ei løype med fotomotiv og Anne, som hadde vært på fylla igjen, ville gjerne ha [...]
30. januar 2010 23:25
Note til deg, det er din egne hund “Rambo” som sitter i fanget mitt, ikke “Zorro”.
Jeg synes det lukter litt tiss i bilen min, kom det en skvett eller? Er du så lettskremt skal jeg sørge for at du sitter på plastpose neste gang.
30. januar 2010 23:40
Ups, gikk litt fort i tekstinga, rettet nå
Hadde regntett bukse, så evt skvett tok jeg med hjem igjen.
31. januar 2010 00:59
Good pics, exciting narrative.
Think your “lens” is working out splendidly.
Most interesting: “plask, plask”, or “trapp med mange trinn”. Favorite: “Zorro samler isklumper”.
31. januar 2010 16:56
Takk, Christine
“Objektivet” fungerer fint, men jeg må nok eksperimentere mer med innstilliger før jeg blir helt fornøyd selv. Var vanskelig å få fin belysning i skarp sol og snø.
Tekstingen går etter første-innfall-metoden