Rent og pent
Alle flater skrubbet og tørket
Det startet med at søppelposen var full. Da jeg hadde knyttet den sammen og løftet den opp så jeg at det var vått i bøtta. Ekkel lukt var det også. Jeg tok bøtta med på badet og ga den en grundig vask i dusjen, lokket ble også rengjort. Vel tilbake på kjøkkenet så jeg at det uttrekkbare trauet bøttene står i var ganske skittent. Smuler, løkskall, plastbiter og annet rask. Jeg tok ut den andre bøtta og løftet ut trauget (som står på skinner). Og under der var det pinadø enda mer skittent!
På tide å hente vaskevann og klut! Først måtte jeg selvsagt tømme resten av skapet, kan jo ikke vaske bare halvparten. Vaskemiddel, skrubber, melkekartoner (pent brettet, må vite) og alt det andre som bodde under benken ble plassert utover kjøkkengulvet. Deretter ble bunnen i skapet, trauet og begge bøttene grundig vasket med Ajax.
Da alt var skinnende rent gikk det opp for meg at veggene i skapet ikke lenger hadde samme farge som bunnen. Litt mer vasking måtte altså til. Da det var ferdig hadde fargeforskjellen flyttet seg til skapet vs skapdørene. En runde til med kluten. Og tror du jammen ikke jeg la merke til at det var ganske grått rundt håndtakene på utsiden i tillegg. Best å skure dem (og resten av døra). Litt flekker på gulvet ved vasken var det også, men ingenting litt Ajax ikke kunne fikse.
Det var da det gikk opp for meg. Tok jeg meg ikke i nakken nå kom jeg til å vaske rundt hele kjøkkenet i en slags selvpåført «bare litt til»-transe sterkere enn det verste rusmiddel. Og så står du der etterpå, med rent kjøkken og dårlig samvittighet. Bare takket være beinhard selvdisiplin greide jeg å stoppe i tide. «Just say no!» som de sier.
Ikke alle er like heldige/disiplinerte som meg, og jula er den verste tida for mange. Mine tanker går til dem som i disse dager risikerer livet, liggende på kne med halve kroppslengden inni et skrøpelig IKEA-skap. Husk, det er ikke for sent å la rusk være rusk og heller nyte livet sammen med familien.
8 kommentarer til “Rent og pent”
Legg igjen en kommentar
2. desember 2009 23:37
SKRØPELIG Ikea-skap!??
2. desember 2009 23:39
Må ikke ta det personlig, Victoria, skapene holder sikkert i massevis
3. desember 2009 16:01
Det var bra du greide å stoppe i tide, ellers kunne det gått skikkelig ille og blitt rent i hele huset. Mulig du hadde fått en stjerne i boka hjemme hos fruen, men du har sikkert mange der fra før
Selv er jeg imponert over en mann som vasker på eget initiativ. Selvfølgelig måtte du blogge om det så hele verden vet det… Tenk om kvinner hadde gjort det hver gang de vasker.
3. desember 2009 22:15
Neppe så mange fra resten var verden som leser bloggen min, men jeg må presisere at jeg ikke skriver om vasking, det ville jo bare være dumt. Nei, dette handler først og fremst om en traumatiserende opplevelse, og den beinharde selvdisiplinen som måtte til for å rive seg løs fra skapvasketyrraniets grep
4. desember 2009 10:52
Du er steinhard! Jeg gir så lett etter og blir revet med i vaskinga de få gangene jeg prøver meg på det..
5. desember 2009 15:36
Men hunden din lukter piss….
5. desember 2009 18:49
Nå lukter han shampoo igjen
15. desember 2009 16:07
He,he….nå blir det i rent og pent til jul =)
Flink!
Ønsker deg og rambo en god jul og et godt nytt hundeår =)