Twitter-uka som gikk

Ekstraservice? Det er Trondheim Kino det!

Hyggelig hilsen fra Kjell Arntzen

Hyggelig hilsen fra Kjell Arntzen

Lørdag, på «Den store kinodagen», var Trine og jeg på Nova for å se Law Abiding Citizen. Filmen skulle starte 1720, men etter reklamen ble salen svart igjen, og tiden gikk. Da vi omsider fikk bildet tilbake var filmen godt i gang, og vi startet noen minutter inn i handlingen. I tillegg var lyden lav, slik at dialogen var vanskelig å høre. En dårlig start på kinodagen altså, noe jeg gjorde Trondheim Kino oppmerksom på i en (høflig) e-post mandag ettermiddag. Jeg ba dem vurdere å iallfall refundere én av billettene, vi hadd jo sett resten av filmen, så begge var kanskje litt i overkant tenkte jeg.

I dag lå det en tykk konvolutt med kinologo i posten. Et hyggelig brev forklarte at problemet med bildet og lyden på den aktuelle visningen var kjent, at tidspresset på kinodagen gjorde omstart av filmen vanskelig, og at de beklaget det ble som det ble. Som kompensasjon fikk vi to billetter til valgfri film, langt mer enn hva jeg hadde håpet på. Kanskje en dråpe i havet for Trondheim Kino, men for meg ble det dagens lille høydepunkt.

En liten detalj som at omslagskortet hadde en håndskreven hilsen toppet opplevelsen. Kjell Arntzen vet hvordan man blidgjør kunder.

Takk Trondheim Kino, vi gleder oss til å gå på kino igjen!

Grilling på Våttakammen

Rambo nyter utsikten

Rambo nyter utsikten

Lengde: 9,1 km
Tid: 4 t 20 min

I dag ble det langtur i Bymarka. Det var frost i bakken, men varmegrader i lufta, så alt lå til rette for en fin og tørr tur. Har vært nok turer i gjørme nå… Vi kjørte Tømmerdalsveien opp til parkeringa ved Kobberdammen. Det var is på veien så anti-spinn-funksjonen på nybilen fikk prøvd seg for første gang under mitt regime. Det hakket og «skrapte», men vi kom oss opp. Fra parkeringa gikk vi mot Geitfjellet. Det var flere som var ute på tur denne fine dagen, og på toppen var det flust med folk.

Ferden gikk videre langs stiene til Våttakammen, også der var det en del folk som rastet. Ellen hadde tatt med opptenningsved (båret av meg, som den gentleman jeg er) som vi lagde et fint bål av. Grillpinnene lå allerede klare ved bålplassen, vi bare spisset dem litt ekstra og gikk i gang med å svi pølser over flammene. Ellen fant et «hull» i bålet som hun mente ville fungere som en slags ovn. Jeg prøvde forsiktig å få plass til pølsa mi også i ovnen, og tilfeldigvis falt Ellens pølse av pinnen i omtrent samme stund. Hun rettet en anklagende finger i min retning og påstod (fullstendig grunnløst, selvsagt) at jeg hadde dyttet pølsa av pinnen. En ny ble montert og så gikk hun i gang igjen. Og vips, så var den også i bålet! Uten at jeg engang var i nærheten. Et tredje forsøk ble igangsatt og gjett hva? Pølsa falt nesten av pinnen igjen. Noe å huske til neste gang hun påstår at pølsa ble «dyttet» av: Ellen er ute av stand til å tilberede mat på pinne.

Etter at all veden var brent (og puddelen var tint nok til å kunne bevege seg) gikk vi nedover stien og svingte vestover mot Helkanseter. Der hvor vi før hadde gått i regn og gjørme var det nå hardt og tørt. Deler av skogen var nydelig grønn av mose, så flott at man bare får lyst å hoppe og rulle seg rundt på bakken. :) En turgåer hadde funnet roen i mosen med ansiktet mot sola. For en nydelig dag!

Etter å ha krysset veien ved Lavollen gikk vi i retning av, og etterhvert rundt, Kobberdammen, og til slutt tilbake til parkeringsplassen. Hundene var tørre og klærne rene. Stor kontrast til å vasse i gjørme med møkkete puddel. Fortsetter høsten som dette skal jeg være storfornøyd!

Grilling på Våttakammen

IMG_5363.JPG IMG_5366.JPG IMG_5367.JPG IMG_5368.JPG IMG_5369.JPG IMG_5370.JPG IMG_5372.JPG IMG_5375.JPG IMG_5376.JPG IMG_5378.JPG IMG_5380.JPG

Previous

Viewing images 1-11 of 11

Next

2009-11-08 Grilling på Våttakammen

← Forrige sideNeste side →