Ladestien i regn
Hang meg med på en ettermiddagstur langs Ladestien i ruskeværet. Gutta fikk løpe mye og leke seg på gresset og i strandkanten. Det blåste friskt fra fjorden og regnet kom i store porsjonspakker, men med gode klær og godt fottøy ble det en fin og tørr tur likevel. Totalt ble det 5,5 km.
Tett regn i horisonten
Noen gikk frivillig inn i dusjen for en kjapp vask
Etter turen stoppet jeg innom Siba på Lade for å svi av et par gavekort jeg hadde fått for spørreundersøkelser jeg har deltatt på. Det var visst ikke så lett å bruke to gavekort og betale restsummen med bankkort, men etter 20 minutter (og 15 min over stengetid) ble pakken med Mario Kart og ratt omsider min. Ikke så greit med disse nymotens EDB-systemene. 
Heldigvis hadde betjeningen godt humør!
En uke med Android
I løpet av de siste dagene har jeg brukt mye tid på å fikle med den nye HTC Hero’n min. Mest har jeg brukt på å laste ned og prøve ut forskjellige programmer, for å løse en eller annen oppgave, eller bare for moro skyld.
En ting er sikkert: det finnes et enormt utvalg applikasjoner i Android Marked. Til forskjell fra App Store (til iPhone) trenger man i AM ingen forhåndsgodkjenning fra høyere makter for å slippe til. Det betyr lavere terskel og større frihet. Medaljens bakside er at det derfor også finnes en god del middelmådig programvare man må scanne gjennom før man finner godbitene.
Topplister på diverse nettsider er til god hjelp, men egen utprøving må likevel til. Jeg har funnet en liten samling programmer jeg liker, men er samtidig litt skuffet over at jeg ikke har funnet flere. Kanskje har jeg ikke større behov, eller kanskje har jeg bare ikke funnet alle “behovene” enda.
Min favorittliste så langt
Barcode Scanner
Bruker kameraet til å lese strekkoder. Genialt enkelt, ganske enkelt genialt! Man kan surfe markedet på PCen, finne programmer man vil laste ned, scanne koden som står på skjermen, og vips: telefonen finner programmet uten å knote med URLer eller søk. Kan visstnok også brukes til prissammenligning: scan strekkoden på produktet i butikken, og få opp priser i andre butikker.
aTrackDog
Hold programmene på telefonen oppdatert med dette versjonshåndteringssystemet. Gjør det også betydelig enklere å avinstallere det man ikke liker.
NetCounter
Hold oversikt over hvor mye data man har lastet ned, slik at telefonregninga ikke kommer som julekvelden på nerdinga.
Advanced Task Killer Free
Stenger ubrukte programmer og frigjør minne, slik at telefonen ikke tynges ned og føles treig.
Twidroid og TwitterRide
To gode Twitter-klienter som gjør det enklere å holde oversikten. Twidroid er ryddigst, men litt treigt. TwitterRide er kjapt, men litt for flashy etter min smak.
Facebook
Som navnet antyder: Facebook på mobilen.
GPS Status
Viser informasjon om GPS-posisjon, kompass og akselerometer. Moro for nerder.
Yr.no (fra Intellicom) og Snowstorm weather widget
Værvarsel fra www.yr.no. Ikke like pent som iPhone-varianten, men greit nok. Savner den grafiske tidslinja. Widgeten viser en liten oversikt på desktopen uten at man trenger fyre opp programmet.
Meebo IM
IM-klient som støtter mange protokoller, blant annet MSN, Facebook og Google Talk. Sliter med MSN for tiden, men det blir sikkert ordnet etterhvert.
Layar Reality Browser
Augmentet reality. Det betyr at programmet bruker kameraet til å filme omgivelsene dine. På toppen av dette legges informasjon fra diverse kilder, slik at det ser ut som svevende “plakater” i landskapet. Bør sees for å forstås.
Guler Sider
Lar deg søke i Gule Sider og Telefonkatalogen.
Forøvrig har HTC (sammen med Google) allerede installert en del snacks, som e-postklient (+ egen GMail-klient), kalender, telefonbok, fotoalbum, Google Maps og mye mer.
Ny dings: HTC Hero
“Alle” vil visst ha iPhone for tiden, selv jeg har innimellom siklet på high-gloss-dingsen fra Apple. Men så har jeg måttet ta meg selv i nakkeskinnet og si høyt: “Rune, du er dataingeniør, du kan ikke, vil ikke, skal ikke kjøpe et produkt med full låsing til én operatør”.
Lenge har jeg ventet på et godt alternativ, for la oss innrømme det… den har mange gode sider. Microsoftbaserte mobiler er uaktuelle siden de alltid har vært, fremdeles er, og for all fremtid ser ut til å være en uendelig suppe av elendighet. Miserabel brukervennlighet, hakking, flimring og konstant underdimensjonerte maskiner, beregnet på mennesker som sitter stille, aldri har behov for å gjøre noe raskt og som til enhver tid har en spiss gjenstand tilgjengelig.
Men så kom Android, et åpent mobil-OS fra den vennlige kjempen Google. Siden Android har en liberal lisens kan hvem som helst lage Androidmobiler, samt tilpasse, utvide og forbedre systemet. HTC er første håndsettprodusent til å ta det i bruk og har (foruten den første Google-brandede utgaven) to enheter på markedet, Magic og Hero. Den siste har lenge ventet på å bli min, men på fredag ble vi endelig forent i stor lykke.
Vi er enda i “bli kjent”-fasen, men har så langt funnet mange like interesser. Fremtiden vil vise om vi knytter varige bånd.
Stor-Leirsjøen – Bjørkhylla – Rønningen
Tid: 4 t 40 min
Lengde: 12,8 km
Selv om vi har gått mye i marka i sommer har vi hatt færre langturer enn i fjor. Men i dag var det på tide å klemme til med en skikkelig runde igjen. Vi møttes på Granåsen og satte kursen nordover langs østsida av Stor-Leirsjøen. Da vi møtte veien som fører innover mot Skjelbreia og Marken svingte vi vestover og fulgte den helt til vi tok av mot vår “hemmelige” lille perle Bjørkhylla.
Storfurua?
Gjengen på tur
På Bjørkhylla spiste vi den medbrakte nisten, inkludert litt søtsaker, sammen med tre andre vandrere. Hundene ventet mer eller mindre tålmodig. Zorro og Munti prøvde seg på et fluktforsøk i beste Snake Plisken-stil, men måtte innse at forsøket var mislykket da de havnet på hver sin side av en stubbe med sammenknyttede bånd. Innhentet av lovens lange arm igjen… Bente gjorde sitt beste for å fornærme Ellen og så gikk vi videre.
Tilbake på veien svingte vi av mot Rønningen hvor vi tok ny pause. Rønningen er ei koselig hytte med flotte arealer både inne og ute. Mest imponert er jeg over den enorme trappeplattingen, solid og flott håndverk. Ellen og jeg spilte et par runder på ringspillet, hun skrøt fælt av sine 30 poeng, men jeg banka henne med fantastiske 80! Anne vurderte en runde på hoppeballene, men etter å ha sette ei jente på ca 10 år klemme dem halvveis ned til bakken ble vi i fellesskap enige om at det sannsynligvis ikke var dagens beste idé.
Småklamt i løypa
Litt mer fuktig
Fra Rønningen vasset vi videre ned mot Granåsen igjen. Stiene hadde gjørmete partier og hundene fikk seg et sårt tiltrengt bad i bekken ved parkeringa. Utenom Munti da, han hadde visst trippet forsiktig utenom gjørme og var både tørr og ren.
MC-lappen endelig i boks
Har hatt lyst til å kjøre opp til MC en stund, men i fjor ble det ingenting av fordi alle kurs var fulle på sommeren. I år gjorde jeg et nytt forsøk, men var igjen for sent ute. Alt var opptatt, både i Trondheim og nabokommunene. Et par steder satte jeg meg på ventelister, men med lite håp om å få noe før sommeren 2010. Men så fikk jeg en hyggelig telefon noen uker senere. Det skulle arrangeres ekstra kurs på Malvik Trafikkskole, og om jeg fremdeles var interessert var det plass til meg. I mellomtiden hadde jeg kjøpt ny bil og MC-budsjettet var egentlig tomt. Men etter en ganske kjapp vurdering bestemte jeg meg: det ble MC-kjøring i år!
Teorien gjorde jeg unna på egen hånd i fjor. Har kjørt moped siden 1996 og bil siden 1998, så det grunnleggende kan man jo (forhåpentligvis). En liten oppfriskning i teoriboka, pluss lese grundigere over det som er spesielt for MC, og så er det bare å møte opp på en trafikkstasjonen og avlegge prøven.
På Malvik Trafikkskole innledet vi med de obligatoriske teoritimene fra Statens vegvesens læreplan. Vi var en gruppe på omtrent 15 stykker i alle forskjellige aldersgrupper, fra 16 til 60+. Motivasjonen for å kjøre opp var variert, for min del handlet det om en kombinasjon av å utfordre seg selv, oppleve noe nytt, det rent praktiske med å kjøre motorsykkel (heller enn bil) til jobb, og å kunne kjøre turer for opplevelsens del. Det er fint å sette mål man kan strekke seg etter, og det er morsomt å ha prosjekter å fikle med.
Å kjøre i tunnel var mer turbulent enn jeg ante (foto: Petter passasjer)
Etter teoridelen var det rett på kjøring med Petter, en trivelig kar som jobber med trafikklærerutdanning på HiNT. Vi startet med småkjøring mellom kjegler på en parkeringsplass. Erfaringen fra mopedkjøring ble nyttig, selv om det er temmelig annerledes å kjøre tungsykkel. Men man vet iallfall hva de forskjellige hendlene brukes til, så det blir mindre fikling og leting. Neste gang var det ut på landeveien med meg bak styret og Petter bakpå. Litt skummelt i starten, men man venner seg fort til det. Tur inn til Trondheim ble det også, med kjøring på banen på Sluppen og en tur gjennom byen, med trikkeskinner og andre utfordringer for MC-førere.
Senere kjørte vi mye i Stjørdal sentrum, og enda mer presisjonsøving med kjegler. Den siste uka var det tid for kjøring på Lånkebanen, med rom for mer fart og høyere krav til presisjon. For en feiging som meg føltes det en smule skummelt å legge seg så langt ned at fothvilerne tåpinnene (Petter presiserer) tok i asfalteten. Men gjett hva, det ble gøy da jeg etterhvert forstod at begrensningene ligger i hodet, ikke i sykkelen. Med planlegging, aktiv bruk av blikket og en lett hånd på clutch og gass gikk de knappeste svingene også brillefint.
Høydepunktet i opplæringa var landeveiskjøringa. Petter og jeg kjørte hver vår sykkel langs motorvei, landevei og grusvei, helt opp til Storlien. Et par småstopp underveis gjorde turen enda mer behagelig, man blir ganske støl i stussen av å sitte på et hardt sete over tid. Været var upåklagelig og naturen langs ruta flott. På Storlien var det tid for grensehandling, dog bare litt sjokolade og brus som ble med meg tilbake.
På langtur med BMW F650 GS
Egentlig skulle jeg etter langturen kjøre opp om først to uker, men torsdag ettermiddag ringte Petter: “Du, hvordan passer det i morgen tidlig?”. Pulsen økte merkbart, men jeg gikk raskt med på at det passet fint. Kl 0700 møtte jeg opp på trafikkskolen for omkledning og forberedelser. Vi kjørte til Stjørdal sammen med en annen kar som også skulle kjøre opp, og lekte litt i kjøregården for å riste av de verste nervene. Etterpå var det til pers. Først presisjonskjøring i kjøregården, deretter en tur langs hovedveiene i og utenfor Stjørdal, og til slutt noen runder gjennom sentrumsgatene. Vel tilbake på trafikkstasjonen kunne sensor Kjetil fortelle at Rune hadde bestått prøven, og gratulerte så mye. Jippi!
Takk til kjørelærer Jan Petter Wigum for et trivelig samarbeid med Malvik Trafikkskole!
Nå gjenstår bare spørsmålet: Skal man kjøpe motorsykkel..?