Oslo Hundeshow 2009 – Team Rambos første seier!
Førsteplass i H1L (agility hopp klasse 1, liten hund)
I helga har Rambo og jeg deltatt på vårt første store agilitystevne: Oslo Hundeshow. Ellen og jeg delte bil og kjørte sammen med Kjell, Helge, Julie og Anniken nedover. Det var gråvær i Trondheim da vi startet fredag formiddag, men jo lengre sørover vi kom, jo bedre ble været.
Like sør for Alvdal hadde vi luftestopp. Helge visste at det gikk mange fine skogsveier fra hovedveien, så vi fant en lomme og stanset. Han hadde fått pepper for å ha valgt shorts som kjøreuniform, men det viste seg nå at det var han som skulle le sist. Det var allerede betydelig varmere enn i Trondheim, og sola stekte godt.
Vi spiste fast-food-middag i Elverum mens hundene fikk anledning til å komme ut av burene og slappe av i gresset. Det ble en burgermeny på meg, og etter å bukket og skrapet fikk jeg også tusket til meg to små poser ketchup. I Elverum er det visstnok viktig å bestille ketchupen sammen med maten, og ikke komme og mase om det etterpå. Så vet man det til neste gang. evt andre som vil kjøpe mat der.
Da vi kom til Oslo satte vi kursen mot Stubberudsletta hvor stevnet skulle være. Flere fra Nidaros var allerede dratt nedover for å delta på fredagens løp og vi rigga oss til i “basen” sammen med dem. Trine hadde vært grei og lånt oss et utstillingstelt som vi satte opp i skyggen i skogkanten. Der kunne hundene ha det svalt hele dagen mens det ellers var steiksol. Skyggen var faktisk så “sterk” at Rambo satt og småhutra før første løpet vi skulle gå, ikke særlig til pels på den lille gutten.
Stolt Rambo med premie og sløyfe
Lørdag
Vi startet med et agilityløp. Det startet bra med stor fart, dog med litt snusing i lufta ved basen vår. Løypa var satt ganske tett ut mot publikum og han kjente kanskje dufter fra hunder, mennesker og mat. Han kom igang igjen ved første snusetur, men da vi rundet svingen og kom tilbake mot samme sted stakk han rett av banen og ville ikke tilbake. Da det ble blåst av for disk ga jeg opp og gikk etter han.
Andre løp gikk det langt bedre. Vi kom feilfritt gjennom løypa nesten 3 sekunder før neste beste eksvipasje, og vant vårt første store stevneløp! Gjett om noen var stolt da! På premiutdelingen fikk jeg stå på pallen og ble tildelt medalje. Like etterpå måtte jeg gi fra meg medaljen og heller motta sløyfe, de hadde visst blandet sammen agility- og hoppløpene, men jeg har bilder av medaljen! Fra premiebordet plukket jeg en sekk energifór, får se om det kan sette fart i puddelskrotten 
Anniken var snartenkt og filmet løpet med fotoapparatet sitt, siden jeg hadde “lommefilmet” minnekortet på mitt eget kamera fullt av gress, bleike legger og innsiden av kameravesken. Tusen takk Anniken, reddende kameraengel!
Lise-Lotte hadde tatt turen innom for å kikke på løpene og på kvelden møttes vi sammen med Ellen og Tassa for å spise middag på en restaurant. Vi rånet rundt på St. Hanshaugen i noen minutter og fant etterhvert et passende sted med uteservering hvor hundene kunne bli med. Der spiste vi et til avveksling sunt (?) måltid, drakk brus, koste oss og slappet av etter en hektisk dag.
Nidarosfolk nyter livet i basen
Søndag
Agilityløpet ble en gjentakelse av lørdagens første. Snusing ved publikum og så stakk han av banen ved mønet. Raskt overstått med andre ord.
Ellen (med startnummer 18) hadde bestemt seg for å ikke stå og vente i solsteika, men heller telle hunder og vente til det nesten var hennes tur før hun gikk til start. Damen har kanskje eksepsjonelle geografiske orienteringsevner, men matematikk er ikke henne sterkeste side. Ved start ble nr 18 rop opp igjen og igjen, mens jeg flittig forsvarte mot stryking fra startlista med rop om at “18 kommer snart”.
Etter et kjapt overblikk kunne jeg imidlertid konstantere at nr 18 slett ikke kom snart, hun satt nemlig og talte hunder i basen (“Én hund, en til, en til, enda en, jøss, en hund til…”). Til alt hell var Liss Mari – utflytta Bøfjerdig, gammel klassevenninne fra barneskolen og blivende hundeeier – møtt opp for å se på. Jeg fikk kasta på henne en lynkjapp klem og kommanderte henne til å prompte løpe og gi beskjed til “den dama i det blå teltet i midten der borte” om å få rævva i gir NUH!. Og da ble det fart på matematikeren! Sekunder fra starten gikk kom Ellen og Zorro løpende og gikk omtrent umiddelbart inn for å gjøre klar. En pangstart er jeg blitt fortalt i etterkant.
Jeg hadde forhåpninger til hoppløpet som lå lenger unna kjente dufter, men det ble en del snusing der også. Heldigvis greide vi å komme oss gjennom løypa, og med én vegring ble det totalt 7,etellerannet feilpoeng. Nok til en 8.-plass. Ellen og Zorro gjordet det langt bedre og kom på 5.-plass, med premiering. Hun var millimeter unna å vinne “hundepapirmappa” jeg har så fryktelig lyst på, men den ble plukket vekk av sekretariatet til en høyere plassering som ikke hadde møtt for å kreve premien sin. You bastards! Blir vel nødt til å kjøpe den skinnalmanakken til 400 kr jeg fant i bokhandelen…
På ettermiddagen var det tid for å kjøre hjem igjen. Helge, Anniken og Julie hadde enda løp igjen da vi pakket i bilen og dro, men etter en matpause på Espa/”Bolleland” fikk vi vite at de hadde passert oss og var på god vei mot Elverum. Kjørte vel som noen svin tenker jeg Jeg var hjemme i halv-to-tida, fikk dusja av meg et lag svette og salt og krøp til sengs i eget sengetøy.
Helga har vært tettpakket med gode opplevelser, så nå blir det en smule nedtur å gå tilbake til kontorjobb i gråværet. Men snart begynner oppkjøring til NKK-steven på Stjørdal 
15 kommentarer til “Oslo Hundeshow 2009 – Team Rambos første seier!”
Legg igjen en kommentar
1. juni 2009 18:44
Grattis med seier! Det var sikkert helt herlig.
Hundepapirmappe får du kjøpt på NKK stevnet i juni til 50,- hvis du ikke absolutt må ha i skinn…
1. juni 2009 18:57
Skinn er ingen nødvendighet, men mappe vil jeg veldig gjerne ha
1. juni 2009 19:34
Gratulerer!!! 1. plass på Oso Hundeshow står det respekt av
1. juni 2009 19:35
Vi kom hjem i halv ett tiden. Kjørte pent og pyntlig vi
2 pauser og det hele.
Har prøvd å sende video med hotmail. Får ikke lastet filmen opp. Ide til hvordan du kan få den. Teknisk jeg…langt i fra. Må være enkelt.
1. juni 2009 19:42
Ta med minnekort og kamera på treninga i morgen, så tar jeg med PC
1. juni 2009 20:42
Gratulerer Rune og Rambo! Dritkult!!!
arti å se ka dokker får tel! 
1. juni 2009 21:56
Kjempe gøy var det!! Flinke Rambo som kapret en 1. plass!!
1. juni 2009 22:00
Mine 3 diskløp ble behørig filmet, men da mitt feilfrie løp gikk var kameraet fullt av opptak av fotoveske, gress og bleike legger… disappointed!!
1. juni 2009 22:06
Det var mitt løp det ikke var plass til, ditt superløp sletta vi bare etterpå. Neida, det var kameraet som slo seg av akkurat i det Anniken fikk det. Gikk i sparestrømmodus fordi jeg hadde klappa det sammen. Men vi har iallfall bilder fra premieutdelingen
2. juni 2009 13:56
[...] Treningskompiser, Rune og Rambo vant hopp-løpet på [...]
2. juni 2009 16:16
Kjempeartig Rune, og veldig fortjent!
Hjalp den "fluffe" tekstmeldingen jeg sendte tro
I så fall må jeg sende noen til Dingsen
Det virker jo som om hun har kontakt fra noen andre enn meg på banen
Bra Rune, …og flink Rambo!
2. juni 2009 23:01
Gratulerer så mye. Det er en bra prestasjon å ta seieren i et så stort stevne, og så er det litt mer gøy også når det er så mange deltakere med. Så artig når alt klaffer i et løp! Når det er sagt, så høres det ut som om noen av dine reisevenner møter litt uforberedt til sine løp… Ble det for mye kaffekos ved sidelinja, eller var det bare så mange påmeldte til stevnet at tellingen av hunder gikk i surr?
3. juni 2009 06:10
Fluffemeldingen hjalp definitivt, trenger masse av det
Ellen sa hun skulle telle hunder og gjøre seg klar når det begynte å bli hennes tur, men det er mulig hun talte sauer i stedet. Hun satt iallfall godt planta i solsteiken da hun ble ropt opp – om og om igjen
3. juni 2009 10:42
Takk for at du forsvarte min plass, Rune og takk for at du fikk noen til å hente meg. Ellers hadde jeg vel sittet der enda.
4. juni 2009 14:57
Masse gratulerer som vinner i hoppklassen
Det må ha vært utrolig artig med så mange konkurrenter 
Men han er en kjapp liten puddel, så det kommer ikke som noen overraskelse