Pølsegrilletur til Liaåsen

Lengde: 9,3 km
Tid: 4 t

Lørdag og nydelig vær! Kald vind, men sola varmet godt, og vi hadde bestemt oss for å ta turen fra Bekken mot Liaåsen. Med i sekken var engangsgrill, 10 stk grillpølser og diverse tilbehør. Ingen Pepsi Max sier du? Joda, den var naturligvis også med.

Kl 11 hadde vi betalt oss til parkering på Bekken. Ellen hadde sjarmert seg gratis forbi vakta, men ble pålagt av turgruppa å gå tilbake og kjøpe seg ren samvittighet. 30 kr for ren samvittighet er jo ingenting, særlig med tanke på hva skikkelig avlat går for nå til dags. Martin Luther ville vært stolt!

Noen minutter opp i marka ble første stopp dedikert til avkledning. Sola tok godt, og trippel påkledning viste seg å være i overkant for de fleste av gruppas medlemmer, iallfall to av tre. Varme av å gå i oppoverbakke ble vi også, makan! Vi møtte en og annen skiløper, men i det store og hele var det rolig i marka.

På Liaåsen skulle vi slå leir og gjøre opp ild tenne engangsgrillen. Ellen fant et fint vindhull til oss, og til tross for påståelige kommentarer fra underskrevne om at det kanskje var ly å finne litt lengre ned langs løypa, insisterte «Lars Monsen» på at kombinasjonen ly og sol var umulig å oppdrive på en dag som denne. Vi slo oss derfor skjelvende til ro i blåsten og stappet i oss varme pølser i et forsøk på å opprettholde normal kroppstemperatur.

Etter rasten gikk vi videre, og trur du neimen meg ikke vi fant en flott huk med solvegg og vindstille bare 50 meter lengre ned. Faktisk fant vi mange fine grillplasser etterhvert som vi gikk. Dessverre kunne vi ikke slå oss ned igjen, vi måtte bare holde oss i bevegelse for å få blodsirkulasjonen tilbake i kroppen.

Turgruppas høythengende utmerkelse «Ms Rasteplass 2009″ går derfor til Ellen Hove.
Prisen ble definert og overrakt på stedet etter svært korte diskusjoner i priskomitéen, og består av en ubetalt reise til det største vindhølet på jord, Bodø.

Komitéen gratulerer!