Ribbetanna, hvil i fred
Den kjempet en umulig kamp mot tiden, og i går kveld måtte ribbetanna gi opp i møte med tannbørsten. Den falt ganske enkelt ut, igjen står kun en liten fraksjon tann og en metallstift.
Over nyttår vil en flunkende ny tann i porselen ta dens plass.
Ribbetanna er død. Leve ribbetanna!
God jul fra Bø!
Julaften formiddag er det vanlig å plassere lys ved gravene på kirkegården, en koselig og sikkert velkjent tradisjon for mange.
Men på Duken kirkegård rett nedenfor der foreldrene mine bor pleier det å være litt “action” i tillegg. Veien er smal, parkeringsplassene få og folk anstrenger seg maksimalt for å gå færrest mulig meter. I år som i fjor – og årene før – har kaoset utspilt seg, og vi har seter på første rad for å kikke på.
Mamma og jeg var på plass før “rushet” og satte ut lys på familiens graver. Bare en times tid etter at vi kom hjem begynte trafikk å ta seg opp og ikke lenge etter var den første bilen i grøfta. Har du traktor på julaften i Bø er det bare å sette på varmen i setet, rulle opp kjettingen og henge frem varmekjeldressen: det ringer noen snart…
Etter at bilene på høyre side hadde kjørt, slik at de på venstre kunne kjøre forbi, kom traktoren endelig rullende. Poloen ble hektet på kjetting og trukket løs. Og det ble visst med denne ene bilen i år, heldigvis for både traktoreier og andre bilister.
Etterpå var det hjem for å ordne til middag. Mamma lagde tradisjonen tro ribbe med tilbehør. Pappa var blitt forkjøla og satt og hanglet i en stol med rennende nese og røde øyne.
Etter middagen klagde han over et svorstykke som satt fast mellom tennene. Iherdig jobbing med tannpirker løste ingenting, og en visitt til badet avslørte at problemet slett ikke var fastklemt svor, men ei tann som hadde sprukket i to. Til alt hell den ene av de to tennene som en bøyle med atter tre tenner henger fast i, så bøylen holder den sammen inntil videre. Det ble ei dyr ribbe i år, men svoren var iallfall perfekt!
Nå er det mørkt ute og hundrevis av lys fra kirkegården blafrer forsiktig i vinden. Vanskelig å ta bilde av herfra, men et virkelig flott skue. Straks skal pakkene åpnes.
God jul alle sammen!
Flyplassshopping suger, iallfall i Bodø
København: 100 ganger bedre enn City Syd!
Trondheim: greit nok.
Bodø: har spist en hamburgermeny. Og dermed var alle ‘butikker’ utprøvd…
OK da, så finnes det en kiosk også. Jippi…
Skandiabanken svikter idealene
Da Skandiabanken ble lansert skrev de følgende i en pressemelding:
Alle er fordelskunder
I SkandiaBanken.no er alle kundene fordelskunder. Det vil si at alle får høy innskuddsrente fra første krone, 6 prosent effektiv rente uansett hvor stort beløp som står inne på kontoen.
[...]Alt i Ett-konto
Hele konseptet i SkandiaBanken.no er bygget opp med det formål at det skal være enkelt å bli kunde og enda enklere å være kunde. I SkandiaBanken.no finnes derfor bare en type konto.
[...]
Men åtte år senere er noen fordelskunder likere enn andre, fra 23. desember har de med 100.000+ på sparekonto 1,4 prosentpoeng bedre rente enn andre.
I mine kretser var det rundt år 2001 bare studievenner som hadde hørt om Skandiabanken. “Bank på internett?” sa folk. “Uten skranke? Err’u gal?!” Men vi var troende, vi visste at nettbanker var veien å gå. Like vilkår og ingen gebyrer! Vi forkynte det glade bankbudskap for venner, kjente, familie og alle andre som lurte på om vi var steingale som betalte for tyggis med kort.
- Ingen gebyrer?! Det kan du ikke mene?
- Jeg bruker Skandiabanken.
- Scandia? Lager ikke de lastebiler?
Lurer på hvor mange av “oss” som nyter godt av de nye likhetsidealene… Men slik er det vel i krisetider, profitt stiller sterkere enn slitte, gamle idealer.
Takk skal du faen meg ha, Skandiabanken!
Pølsetur i Estenstadmarka
Tid og lengde ble vanskelig å beregne i dag, GPSen gikk tom for batterier mens vi grillet pølser.
Vi gikk omtrent samme løypa som i går, med unntak av runden via Liaåsen som vi sløyfet. Ellen hadde tatt med bålved og jeg fikk den ærefulle oppgaven å bære den opp i marka. Man må ofre seg for å få grillet pølsene sine. Det ble fort klart at det var en god del varmere i dag og et lag tøy ble tatt av for å hindre massiv utsvetting. En tung sekk som lå tett inntil ryggen gjorde likevel sitt til at jeg ikke akkurat var “fresh” under jakka da vi kom frem til bålplassen.
Bålet ble fyrt opp i beste Lars Monsen-stil mens damene fiffet seg opp til “middagen”. Spydige kommentarer ble delt ut til grillmesteren, men bålet overlevde til tross for trang fødsel. Ekte menn kan da lage bål! Da flammene begynte å bli kraftige spikket vi oss grillspyd og heiv pølsene over varmen. Anette var hakket mer avansert og grillet et dobbelt ostesmørbrød med toarmet grillpinne, men vi var alle enige om at pølser er den beste grillmaten sisterangs mat laget av ingredienser ingen andre retter vil ha, men at de duger til grilling over bål.
Kald vind kjølte oss fort ned mens vi satt stille, så det var godt å komme i bevegelse igjen etterpå. Bålet hadde sunket ned i snøen og ga liten varme til oss som satt rundt. Rambo hadde det som vanlig verst og måtte låne kroppsvarme fra inni tante Ellens jakke. Vel hjemme fikk han seg en varm dusj, en heftig omgang med hårføneren og til slutt en grisehale 
