IKKE fortell oss hva du synes om den nye kartløsningen

Jeg oppdaget nylig at Gulesiders kartløsning hadde fått en overhaling, med blant annet visning i browserens fulle bredde som default. Nice for oss som liker å bruke sparepengene på datautstyr og store skjermer (og alle andre for den saks skyld).

Nederst til høyre finner jeg en liten lenke som inviterer til ris & ros, og tenker at jeg skal sende noen positive ord til utviklerne. Så klikker jeg lenken og får dette:

Det første jeg tenkte var “Hva faen var det jeg klikka på nå?!”, etterfulgt av “HÆ?!”. Innen jeg rekker å komme til hektene og lese de to linjene blir jeg kastet videre til neste side. Der finner jeg skjemaet under, dvs først må jeg angi at jeg er “Privatkunde”, deretter får jeg opp skjemaet med de “riktige” feltene.

Er det dårlig valg av tilbakemeldingsverktøy som er problemet, eller er det en bevisst strategi for å slippe henvendelser. Isåfall: hvor er kryssboksene for “Ja, jeg har lest vilkårene” og “Ja, jeg har ofret en geit”?

Som en kuriositet:

Hvis man i bildet over klikker “request your account” (som er en mailto-lenke) vil favorittepostprogrammet ditt fyre opp en delvis forhåndsutfylt mail med emnet “Forespørsel om konto til Interactive Forms internet demo”. Tja, jeg har jo allerede fullversjonen av internett, så jeg vet ikke om demoen frister like mye…

Teksten i e-posten er enda bedre: “Vennligst gi oss ditt navn og foretak”. Hvis jeg må ofre enkeltmannsforetaket for å få en demo av the interwebs er det iallfall uaktuelt… “Take me to your leader” tror jeg heller vi sier ;)

Søndagstur til Gråkallen og Skistua

Lengde: 7,2 km
Tid: 2 t 45 min

I dag dro turgruppa først til Gråkallen, Annes favorittreferansepunkt på denne jord. Så lenge Gråkallen er synlig er Anne lykkelig, faste holdepunkter i livet er viktig! Eller “knagger å henge ting på” som en gammel historielærer pleide å si…

På Gråkallen nøt vi kaffe, sol og sjokolade mens hundene koste seg i lyngen. Anettes Amy fikk virkelig fart på Rambo i dag, tror han var lykkelig over å endelig få en løpekompis som var i stand til å holde følge.

Turen videre gikk rundt Gråkallen motsols. Har gått samme løypa to ganger tidligere, i motsatt retning, men må bare innse at retningssansen min er fullstendig skakkkjørt. Heldigvis var Ellen – det menneskelige kompass – med og kunne veilede oss til riktig sted.

Underveis ble det mere kaffe, sjokolade og sol + en soloopptreden på bjeffofon av Rambo. Skummelt å være i marka, dyr og folk rundt hvert “hjørne”…

Til sist gikk vi innom Skistua, eneste (tror jeg?) hytta vi så langt ikke har vært innom. Men snakk om nedtur! Verken “stue” eller “hytte” beskriver bygningen nå. En kald og überstilistisk spisesal med null stemning og ingenting som kunne tyde på at det engang hadde vært et trivelig utfartssted for tur- og skigåere… Er det en ting man ønsker seg av ei turhytte, så er det varme og stemning. Og vafler med jordbærsyltetøy, selvsagt ;)

Engangskopp

image-upload-177-787401

Iblant kan det være noe “kunstnerisk” over søppel også :)

Gjørmetur til Storheia

Lengde: 9,7 km
Tid: 3 t 25 min

2 grader blinket frostvarsleren i bilen da jeg parkerte på Henriksåsen, men jeg hadde kledd meg godt og tatt med et dekken til Rambo, så ut i marka skulle vi! Lånte et par hansker hos Anette – nyeste tilskudd i turgruppa, sammen med Amy og Itzy – og da var det ingenting å klage på. Anne og Ellen var selvsagt også med.

Til å være såpass lite turvennlig vær var det godt med folk i marka. De fleste svingte heldigvis av mot Elgsethytta, slik at vi slapp å stampe alt for mye i kø opp mot Storheia. Til gjengjeld stampet vi i temmelig mye gjørme. Heldigvis var det lagt ut heller på store deler av løypa, men fremdeles var det mange våte og glatte områder. Skoene jeg kjøpte på lørdag fikk en skikkelig ilddåp, men tålte trøkken, ikke en dråp myrvann kom gjennom!

Etter en kort pust i bakken på Storheia, med servering av både rundstykker, sjokolade og kaffe – takk for god oppvartning damer! – gikk turen nedover langs samme løype. Rambo tålte ikke vær og føre like godt som Helly Hansen og var både våt og kald da han ble plassert i bilen. Hjemme ble det dusjing og føning med grisehale som dessert :)

t:kort – hvor vanskelig kan det være?

Sjelden har jeg irritert meg så mye over et IT-system som jeg har ifm. t:kort-ordningen. Ikke fordi det ikke “funker”, men fordi det funker så vanvittig dårlig, særlig hvis man har noen som helst referanseramme eller forventning om hvordan ting bør fungere i 2008.

Som mange andre har jeg gått gjennom alle anstrengelsene ved å:

  1. Bestille et t:kort
  2. Registrere meg på www.tkort.no
  3. Skrive ut et skjema, signere og sende inn pr post

Og nå må jeg altså registrere meg atter en gang for å få en såkalt “Reisekonto”…
Denne flotte velkomstmeldingen fikk jeg fra “Info Trafikanten Midt-No.”:

Hei

Takk for deres bestilling av t:kort og reisekonto.

Deres reisekonto er nå opprettet og dere kan nå gå inn på www.tkort.no og
logge dere inn.

Dere bruker e-post adressen dere registrerte på skjemaet dere sendte inn og
trykker for ny bruker og send kode. Da vil dere få tilsendt en engangskode
fra Signicat (på deres e-post), som dere bruker ved førstegangs innlogging.

Når dere er logget inn på deres reisekonto kan dere endre batalingsmåte ved
å gå inn på “påfylling”. Deres betaling vill ta noen dager (det vill ta noen
dager ekstra i forbindelse med helg)..

Vi hjelper deg gjerne om du har spørsmål vedrørende ditt t:kort

Ring 177 / 73 88 39 00
e-post: firmapost@tkort.no

Lykke til!

mvh
t:kort

Rart språk er markert med fet skrift, feilstavelser med rødt, uforståeligheter med blått, og til sist kuriositeten “Lykke til!” med grønt :D

Resten av prosessen gikk som følger:

  1. Oppgi e-postadresse i skjema
  2. Motta e-post, denne gangen fra “noreply” med topic “Engangskode fra Trafikanten Midt Norge”
  3. Kopiere koden, bytte tilbake til registreringssiden og oppgi den der
  4. Skrive inn et selvvalgt passord
  5. Få beskjed om at passordet må inneholde både tall og bokstaver
  6. Legge til noen tall og prøve på nytt
  7. Få beskjed om at passordet må inneholde både små og store bokstaver
  8. Finne på et nytt passord siden ingen av “tullepassordene” jeg bruker til slike tjenester hadde riktig struktur
  9. Endelig inne!

På førstesiden, under “Bestilte produkter” kan jeg lese:

Jaja, jeg fikk nå bestilt en “Autoreise” etterhvert, med beskjed om at det kunne ta et par dager å effektuere bestillingen. Det sitter vel en mann som tar i mot e-poster med bestillinger, skriver dem ut og legger dem på mappa mi…

Elektronisk billett? Det er lett det!

Det var faktisk mye lettere å skifte bank enn å få seg et t:kort. På toppen av dette kommer selvsagt den mildt sagt forvirrende begrepsbruken. Gratulerer Team Trafikk og Fara, dere fortjener all pepperen dere kan få for denne elendige løsningen! Jeg føler meg sikker på at en gruppe datastudenter kunne lagd noe bedre i Kundestyrt prosjekt på Gløs, og da hadde dere spart 30 millioner i samme slengen.

For de som ikke husker gamledager, en kort påminnelse:

- “Et klippekort, takk.”
- “Det blir X kroner.”
Betale
- “Her er kortet. Ha en fin dag!”

Neste side →