t:kort cut’n'paste
Team Trafikk + diverse andre transportselskaper i Trøndelag har gått sammen om et felles elektronisk billetteringssystem, t:kort.
Prosessen for å ta i bruk kortet er omstendelig, du må enten signere vha BankID, eller skrive ut avtalepapirene, signere og sende inn.
Men hvor mange har egentlig lest avtalevilkårene? Jeg pleier å lese slike tekster, ihvertfall hvis jeg skal signere på at jeg godtar dem. Og tar man seg tid til å gjøre det vil man se at vilkårene faktisk er skrevet for Kolumbuskort fra Rogaland Kollektivtrafikk FKF.
Her lukter det cut’n'paste lang vei. Enhver student vet at minstekravet for å kopiere/”koke” en oppgave er å bytte ut det opprinnelige navnet med sitt eget, men Trafikanten/Team Trafikk/t:kort har ikke engang gjort såpass.
Håper Trafikanten Midt-Norge får orden på papirrotet og skriver sin egen tekst, slik at det blir mulig å tegne en avtale med dem.
Personnummerkrise igjen
Google vet så mangt
På adressa.no kan man lese at Helge Hongslo fant fødsels- og personnummer til dattera på Trondheim kommunes åpne sider av saksbehandlingssystemet K2000.
Slike oppslag er ikke uvanlige i vår internettalder, det er stadig systemer som lekker informasjon som burde vært holdt hemmelig – eller ikke samlet inn i det hele tatt. Men når det altså er slik at personnummeret ikke regnes som sensitiv informasjon i offentlig saksbehandlig, hvorfor skrike over seg? Jo, fordi “folk har brukt andres personnummer som legitimasjon” sier seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet.
Personnummeret er ikke mer hemmelig enn et dustete mellomnavn (“andre fornavn” for flisespikkerne) man helst ikke vil at vennene skal vite om, og ikke bedre ID enn en lapp fra mora di. Hvis en bank låner ut millionbeløp og kun krever 5 simple tall som identifikasjon, ja da fortjener banken å bli svindlet. Bare synd at det er “eieren” av nummeret som rammes når pengene skal kreves inn…
Dreiers minne, Tikneppen og Kobberdammen
Lengde: 4,6 km
Tid: 2 t 23 min
I dag besøkte vi omsider Dreiers minne. Vi skulle egentlig gå dit forrige onsdag, da utsatte vi på grunna av mye vind og regn, men i dag var været bra.
Dreiers minne er ei lita hytte bygd innunder noen steiner og med et stort opparbeidet område rundt. Det verserer forskjellige historier om hyttas opprinnelse, men i dag er den vedlikeholdt av en gjeng ildsjeler som også har restaurert den. Den kan være litt vanskelig å finne, men om man kommer seg dit er det et flott sted å nyte matpakken og en kopp kaffe.
Posisjon for de GPS-interesserte: N63 25.975 E10 17.915
Siden turen fra veien til hytta ikke er så lang tok vi noen “ekstrarunder”. Først gikk vi til Tikneppen, et berg som ser ut til å være et populært sted å trene for klatrere. Fra toppen ser man vidt utover marka. Av plakaten på toppen kan man lese at knausen har fått navnet sitt fordi sola står rett over den klokka 10, sett fra gårdene i Tømmerdalen.
Til sist gikk vi rundt Kobberdammen. Møtte noen få joggere og syklister, og fikk til og med se bever. Dessverre rakk den å dukke under før jeg fikk opp kameraet…
Alt i alt en fin tur, men med våte føtter. Hersens Gore-Tex-sko, de skal tilbake til Intersport så snart som mulig. Eller “tvert” som Eli Rygg og Teodor sier 
Gjennom Bymarka
Lengde: 11,2 km
Tid: 4 t 50 min
Denne søndagen startet vi turen fra Henriksåsen og satte kursen sørover mot Grønlia. Målet var å gå gjennom Bymarka og komme ut på Byneset. På forhånd hadde vi satt igjen en bil på Berg, slik at vi kunne kjøre tilbake til startpunktet og hente resten av bilene.
På Grønlia var det godt med folk. Litt vafler og kaffe ble fortæret før vi gikk videre på vestsida av Skjelbreia. Da vi kom ned til veien tok vi en avstikker for å se på noen ruiner som ligger nedenfor demningen. Det ser ut som om det kan ha stått ei mølle der, og diverse nettsider nevner “møllebruket”, men jeg greier ikke å finne noe konkluderende bevis
Derfra gikk vi videre sørvestover for å ta neste avstikker; Brynsætra. Setra var tydeligvis i private hender, så vi måtte nyte opplevelsen fra utsiden av gjerdet. Videre nedover samme sti kom vi til Bjørktjønna hvor det var bygget opp en grillplass, et virkelig nydelig hjørne av marka!
Etter å ha drukket kaffe og spist noen små enorme mengder risbrød fant vi tilbake til stien og fortsatte turen. Herfra var det jevnt over nedoverbakke hele veien, og ikke lenge etter kom til til Berg hvor bilen stod. Ingen diskusjon om løypevalg denne gangen
På kjøreturen tilbake til Henriksåsen ble det veldig klart for meg at 0.5 kg risbrød er litt i overkant for ett enkelt menneskes magekapasitet… *kvalm* Men 7 grillpølser med brød demmer opp enhver kvalme, så en liten time etter var jeg i form igjen
Søndagstur rundt Geitfjellet, Våttakammen, Lavollen og Kobberdammen
Lengde: 10,1 km
Tid: 5 t 10 min
Søndag gikk vi tur i sommerens siste (?) godværshelg. For et vær! Det var solskinn, varme og masse folk i marka.
Vi startet fra Kobberdammen, gikk opp til Geitfjellet, til Våttakammen, tilbake via Helkansætra, kaffe på Lavollen (har du husket å gjøre opp for deg, Ellen?), via Kobberdammen og tilbake til parkeringsplassen. Kanonflott tur!
