Sponset produkttest av Case-Mate TORQUE
For omtrent en uke siden mottok jeg pakken fra MyTrendyPhone, butikken som har spurt meg om jeg ville teste et av produktene deres. Blant utvalget av HTC-tilbehør valgte jeg et beskyttelsesdeksel, Case-Mate TORQUE som passer til min kjære Desire, og nå har jeg altså brukte det en stund og føler jeg kan beskrive inntrykket.
Nettsiden er tvetydig på om produktet er støpt av silikon eller gummi, men førsteinntrykket var at det var fryktelig glatt å holde i. En runde med såpe og vann hjalp litt, og sammen med slitasjen fra en ukes tukling føles det nå mye bedre i hånda.
Jeg satte også på skjermfilmen som fulgte med. Instruksen sa at man skulle løsne limsiden vha. den lille tapefliken som var påmontert, og begynne å feste nedenfra og opp. Det viste seg imidlertid å være feil, og siden skjermglasset er ørlite forskjellig utformet i topp og bunn måtte jeg pelle den av og prøve på nytt. I prosessen fikk jeg rusk imellom… Når man bruker telefonen i sterkt lys kan man også se regnbuefargede refleksjoner, som om det var olje på skjermen.
Dekselet passer fint til telefonen og har åpninger for USB, mic, jack, kamera m/LED og høyttaler. Alle hull er pent/OK laget og passer der de skal være. Kanten foran er litt høy og kommer i veien når jeg skal berøre ytterpunktene på skjermen, eller tørke skjermfettflekker mot et buksebein eller med en klut. Den har ikke mønster og er ikke like pen som baksida. Jeg liker det dekklignende mønsteret, med unntak av at produsenten har satt navnet sitt opp langs hele “ryggen” på telefonen. Litt diskresjon hadde gjort seg.
Rusk og støv setter seg etterhvert på dekselet, og gnir man det mot et plagg tar det med seg støvet. Det går greit nok å børste av, men på forsiden av telefonen, hvor gummien/silikonen er slett, ser dekselet grått ut, heller enn fristende blanksort. Hjørnene får mer berøring enn andre flater og er blankpolerte. Kanskje hadde det vært pent å bruke det prikkete mønsteret der. Rundt siden av dekselet er det en stygg kant som stammer fra støpinga. Igjen kunne litt mønstring vært bra.
Forøvrig gjør dekselet det det er ment å gjøre. Desire’n føles sikrere mot riper, støt og duskregn, og skjermfilmen har ikke forandret berøringsfølsomheten så vidt jeg kan kjenne. Telefonen kan legges på begge sider uten at knapper eller telefonkroppen møter bordet, og fordi dekselet er litt “seigt” blir den liggende i ro. Kjekt når man legger den fra seg i bilen f. eks.
Konklusjon: Gjør jobben, pen bakside, men mer vekt kunne vært lagt på forsidedetaljene.
Et avsluttende tips til MyTrendyPhone: produktbeskrivelsene på nettsiden ser ut som de er skrevet/oversatt av en 6-åring. Gjør en god jobb med oversettelsen, eller la de stå uoversatt.
Denne bloggposten er betalt for av MyTrendyPhone, ved at jeg har mottatt (til odel og eie) et produkt, mot at jeg skrev et review som innholdt lenker tilbake til dem. Meningene er mine egne.
Trønderhelga 2010
Det briefes
I helga arrangerte Nidaros brukshundklubb stevne på Schäferhundklubbens flotte områder på Stavsøra. Team Rambo var påmeldt A2L og H2L begge dager, samt lagdeltakelse i Nidaros Micros. Været var mildt sagt variert. Fra steikende ørkensol til øsende, pøsende monsunregn. Men slikt stopper ikke agilityfanatikere agilityentusiaster!
Det ble disk i alle tre lørdagsløpene, men bortsett fra en dårlig start med A2L var jeg fornøyd med gjennomføringen. Rambo er mer på nett enn han har vært i hele sommer og det ser ut som han er kvitt mageproblemene. Dette var debutdagen vår i klasse 2 i AG, så at vanskelighetsgraden øker må man regne med. “Heldigvis” var det jeg som disket oss ved å slippe blikket for tidlig. Fort gjort når man er sikker på at hunden er der den skal være.. men så var den ikke det likevel. Litt synd å bomme på “lette” kombinasjoner, men det er kanskje slik det blir når man fokuserer på det man tror blir vanskelig – og senker guarden på resten. Til gjengjeld rula Team Rambo loddtrekninga. Tre premier på ti lodd. Slå den!
Søndag ble det feilfritt løp, 1.-plass og napp i H2L. Wiii! Vårt første klasse-2-napp! Rambo fikk en fin pute til senga si i premie. Agilityen disket vi, men det var igjen en miste-blikket-feil og bortsett fra selve disken var jeg godt fornøyd med løpet. Lagløpet ble også feilfritt, men vi lagdisket totalt. Micros kommer sterkere tilbake neste sesong!
Rekker tunge til andreplassen?
Selv om vi bare kom gjennom to av seks løp i helga er jeg glad og fornøyd. Ramboen min er tilbake i form og jeg føler at vi har god kontakt og mestrer 2-er-banene på en fin måte. Det betyr ikke at alt funker perfekt og at ting ikke kan forbedres, men at forventningene harmonerer noenlunde med prestasjonene – ok, ikke det med diskinga da 
Dessverre har store deler av sommeren gått bort i sykdom og vi har trent mindre enn planlagt. Da er det ekstra godt å kunne avslutte på en ålreit måte på hjemmebane. Hvis jeg ikke lar meg friste til å delta flere steder i høst da. “Bare ETT til…” Uansett krysser vi fingrene for fint høstvær slik at vi kan trene enda noen måneder 
Rosablogger? Jeg?
Rosabloggerne skriver som regel en hel del om klær, sminke, festing, hårprodukter osv. De meste populære, f.eks. Voe, har store tilhengerskarer og er derfor blitt populære kanaler for reklame og produkttester/-plasseringer fra bedrifter som satser på fjortismarkedet.
I løpet av ferien fikk jeg mitt første tilbud om å skrive en produkttest, og jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg kunne besvare e-posten. Det kunne bli vanskelig å skille “redaksjonell omtale” fra “kjøpt spalteplass”, og hvor mye lar man seg egentlig påvirke i positiv eller negativ retning når man tar et slikt oppdrag? “Lurer jeg vennene mine?”, “Får jeg flere oppdrag om jeg er (falskt) positiv?”, “Blir jeg mer negativ fordi jeg prøver å ikke være overpositiv?” osv…
Etter litt betenkningstid valgte jeg å takke ja. Det ville bli en interessant erfaring, og avtalen var ganske enkel. Jeg ville motta et produkt for å teste, og det ble mitt til odel og eie etterpå. Til gjengjeld ønsket bedriften lenke til websiden sin. Et knippe produkter ble foreslått av dem, men ingen jeg ville kjøpt på eget initiativ. En test av noe jeg i utgangspunktet ikke har interesse for ville føles kunstig, derfor foreslo jeg et annet (i samme prisklasse) som jeg faktisk har lett etter. Det var greit, så nå er det på vei i posten.
Test følger når det er mottatt og utprøvd. Jeg skal bestrebe å skrive ærlig, om jeg blir fornøyd eller ei
Stav-stevnet på Tretten
0800-runden er i gang
I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.
Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.
Lørdag
Den glade/gale gjengen
Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!
H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk – og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…
Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det – ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.
På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.
Søndag
Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen – med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. “It’s not you, it’s me”.
Konklusjon
Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.
I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare “forallergi” når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder – det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!
NKK-stevnet i Trondheim
Helga 3. og 4. juli var det internasjonal utstilling i regi av NKK på Leangen travbane. I tillegg til lydighet og eksteriørutstilling har det også foregått agility, og Team Rambo var selvsagt påmeldt.
Lørdag var det Gauldal Hundeklubb som tok hånd om agilityringen og Nidaros-gjengen fikk slappe av, nyte det flotte solværet og bare tenke på løpene sine. Søndag var det motsatt, bare med litt mindre sol.
Lørdagens løp gikk ikke særlig bra, det ble disk i både 1L og H2L. Rambo var generelt ikke “på”, og ville helst tusse rundt og snuse i gresset. Om det var tispelukt, hestelukt eller noe annet som var årsaken vet jeg ikke. Til tross for at motivasjonen ikke satt 100 % prøvde vi å komme oss gjennom løypene, men det buttet flere steder og igjen var pølsa blitt et problemhinder. Også nå som han har tatt pølsa uten problemer på de siste treningene…
Søndag gikk det litt bedre. 1L fikk en dårlig start da Rambo “bare måtte” ut av banen en tur for å hilse på kjente. Men vi kom i gang igjen og fullførte med én vegring i slalomen (i tillegg til mange tidsfeil). Endte på en tredjeplass av totalt fire startende.
Lagløpet med Nidaros Micros gikk ikke så verst. Ved enden av stigen fant Rambo en pelsdott som en annen hund hadde donert. Denne måtte studeres og snuses på før det var “trygt” å fortsette. Resten av løypa gikk bra, ikke full guffe og så teknisk godt som man ønsker seg, men helt OK. Dessverre ble det lagdisk totalt, faktisk kom ingen av de tre påmeldte smålagene gjennom.
Mellom lag- og hoppløpene tok jeg Rambo med på en luftetur, og da ble det klart hvorfor han ikke var helt seg selv. Dårlig mage igjen, etter halvannen uke uten problemer. Dermed ble H2L avlyst og Rambo fikk ta det med roresten av dagen. Heldigvis hadde han god matlyst på ettermiddagen og fikk i seg to fine porsjoner med fiskepudding. Mandag så alt bra ut igjen. Nå krysser vi fingrene og håper at vi slipper flere magesjaurunder.
Stor takk til Team Rambos fantastiske fluffer Ellen!
